Latvia mot Sverige

Bygningsarbeiderforbundet i Sverige – Byggnads – blokkerer to byggeplasser fordi et latvisk firma nekter å inngå tariffavtale med forbundet. Det har fått den latviske regjeringen til å true med å trekke Sverige inn for EF-domstolen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det latviske byggefirmaet L&P Baltic vant et anbud om å bygge en skole i Vaxholm og er i gang med et annet byggeoppdrag i Djursholm.

Firmaet hevder at det har en tariffavtale med sine ansatte i Latvia – og nekter derfor å forhandle med Byggnads om å inngå en svensk tariffavtale. Lønna til de latviske bygningsarbeiderne er 13.700 kroner i måneden pluss fri kost og losji. Kravet fra Byggnads ligger 10.000 kroner høyere.

Byggnads har ingen medlemmer på byggeplassen i Vaxholm, og forbundet oppfordra derfor i forrige uke medlemmene av Elektrikerforbundet om å gå til sympatiaksjoner.

Samtidig er medlemmene til Byggnads i Djursholm tatt ut i sympatistreik. Forbundet varsler også at det kan bli aktuelt å be Transportarbeiderforbundet om å hindre leveranser til disse byggeplassene.

– Vi klager til EU-kommisjonen!

Den latviske regjeringen har innkalt den svenske ambassadøren på teppet og dermed løfta konflikten så høyt som den kan. Regjeringen hevder at blokaden strider mot EU-retten: Den diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet og hindrer i tillegg den frie flyten av arbeidskraft.

Hvis den svenske regjeringen «ikke er i stand til å skape verdige forhold for virksomheten til latviske bedrifter i Sverige», klager vi til EU-kommisjonen, sier den latviske utenriksministeren Artis Pabriks.

Det er slett ikke usannsynlig at EU-kommisjonen vil stemple slike blokadeaksjoner som handelshindringer. I så fall blir det en tøff kamp for den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige. Holder den på sitt, ender saka i EF-domstolen.

Svensk dobbeltmoral?

Arbeidsminister Hans Karlsson har fastslått at i Sverige er det svenske tariffavtaler som gjelder. Dermed er det ikke snakk om noen diskriminering. Det latviske firmaet «behandles på samme måte som svenske firma som ikke vil inngå tariffavtaler».

Men den latviske utenriksministeren slår hardt tilbake og anklager svenskene for dobbeltmoral: «Jeg forstår at fagbevegelsen i Sverige har stor makt, Men om fagbevegelsen er bekymra for de latviske arbeiderne i Vaxholm, hvorfor bekymrer den seg da ikke for de latviske arbeiderne som arbeider i svenske selskap i Latvia, der de tjener mye mindre enn de i Vaxholm?»

Lederen for høyrepartiet Moderaterna, Fredrik Reinfeldt, følger godt opp ved å stemple aksjonene til Byggnads som en «skamfläck för hela LO».

To konflikttema

Konflikten mellom Sverige og Latvia dreier seg om to forhold:

– Kan fagbevegelsen og regjeringen i Sverige kreve at latviske bygningsarbeider skal lønnes etter svensk tariff når de jobber i Sverige?

– Og kan svensk fagbevegelse ta i bruk blokadevåpenet i slike konflikter?

Byggeoppdraget i Vaxholm hører inn under det såkalte utstasjoneringsdirektivet til EU. Direktivet skal sikre at arbeidstakere utstasjonert for et arbeidsoppdrag i et annet land er underlagt vertslandets regler for arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er opp til hvert enkelt land om slike regler er fastlagt i lov eller i tariffavtale.

Når det gjelder avlønning sier direktivet at lønna skal være i samsvar med nasjonal lov eller praksis. Siden Sverige ikke har noen lovfesta minstelønn, har svenskene tolka dette som at «praksis» betyr svensk minstetariff.

Tarifflønn ja – blokade nei?

Det er nok gode muligheter for at denne tolkningen av utstasjoneringsdirektivet er i samsvar med EU-retten. Arbeidsminister Karlsson viser for eksempel til at Sverige forsikringer om det fra EU-kommisjonen før Sverige ble medlem i 1995. Men det var en EU-kommisjon med sosialdemokraten Jacques Delors som president. I dag har EU-kommisjonen langt kraftigere blåfarge.

Trygge kan svenskene derfor ikke være – og særlig ikke hvis det til slutt blir EF-domstolen som skal bestemme. Den har alltid oppfatta det som sitt hovedanliggende å sikre at de markedsliberale grunnprinsippene til EU får fullt gjennomslag hvis de utfordres av nasjonale særregler.

Det mest usikre

Det som er mest usikkert, er om de svenske reglene om fagbevegelsens rett til blokade mot lønnsdumping blir godtatt av EU-kommisjonen og av EF-domstolen. Retten til blokade er aldri prøvd mot EU-retten. Men retten til blokade er en sentral del av svensk arbeidsrett – og har et tryggere rettsgrunnlag der enn i den norske lovgivningen. Det vil derfor skape opprør i svensk fagbevegelse om blokaderetten settes til side.

Utfallet av en EU-dom kan bli viktig i kampen mot sosial dumping også i Norge. Stortingsflertallet avviste i vår å styrke retten til blokade i forbindelse med utvidelsen av EU med medlemsland fra Sentral- og Østeuropa. Blir det et annet flertall på Stortinget etter valget neste år, vil LO presse hardt på for å få til lovendringer som utvider og styrker retten til blokade av selskap som praktiserer lønnsdumping.

(jógvan h gardar) C:Documents and SettingsJogvan GardarLokale innstillingerTemporary Internet FilesContent.IE591E3J2UGNy Tid 44-04-svensk blokade.doc

---
DEL

Legg igjen et svar