Låter til en lapdance

Strippebula er blitt hiphop-klubb. Hvorfor har rappere dilla på stripping?

OSLO 20061219. Sak om hiphop og strippere. Fra RÅ i Oslo FOTO: TROND SØRÅS
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

AV EIRIK KYDLAND (tekst) og TROND SØRÅS (foto)

[nachspiel] På hiphop-klubben Rå er det nachspiel etter den amerikanske rapperen The Games utsolgte oslokonsert. Likevel er det lite som minner om kulørte musikkvideoer fulle av halvnakne damer og briske rappere med dollarbunker i nevene. Bassen durer trivelig i veggene, og alle danser med den sess og stil de måtte ha. Noen har stive overlepper, noen har korte skjørt, og alt er akkurat som på en hvilken som helst bygdefest eller nattklubb. Kanskje bortsett fra andelen enorme boblejakker, og noen av låtene som The Games egen dj sender ut i rommet, som i sjefens egen «Let’s Ride»:

«Got the whole world in the club / Hop in the low-rider, long as you got bitches in the back / I turn it into a strip-club / Call it a lap-dance, when the ’64 bounce that ass.»

Ved baren henger dj-ene Jacob og Johnny fra The Jaywalkers med halvlitere i hånda og utsikt over dansegulvet.

– Det vil sikkert ta 30 år før hiphopen inntar strippeklubbene i Norge, tror de.

– DJ Nuhhh prøvde jo å spille på Blaze i fjor, men det funka visstnok dritdårlig. Stripperne visste ikke helt hvordan de skulle bevege seg til musikken, og dagens norske strippeklubbklientell er nok ikke helt klare for hiphop.

Guttene har lagt merke til den økende fascinasjonen for stripping og lettkledde damer i amerikansk hiphop den siste tiden. De mener man ikke må ta det for alvorlig, men som god underholdning.

– For å si det sånn: Det er ikke veldig vanskelig å like kombinasjonen av nakne damer og god musikk, sier de med et smil.

Stjerner og strippere

Slå på ZTV, sett på en ny hiphop-plate eller les et intervju med en amerikansk rapper. Sjansen er stor for at oppmerksomheten vil utfordres av strippesnakk og tynnkledde damer i eksplisitt dans. Strippemotivet har blitt en så vanlig del av dagens kommersielle hiphop at man nesten skulle tro det var et fast sjangertrekk.

Lenge har hiphop-artister fra sørstatene i USA latt seg fascinere av stripping, og ofte fronter de sine nye låter som «strip club anthems». Rappere som Ying Yang Twins og Lil Jon har faktisk et så fortrolig forhold til strippekulturen at de foretrekker å presentere ny musikk på strippebula framfor på vanlige hiphop-klubber. Produsent og platemogul Jermaine Dupri fra Atlanta forteller til bladet Billboard at strippeklubbene har blitt den viktigste gjennombruddsarenaen for hiphop-plater i sørstatene. Han fikk også kjæresten Janet Jackson til å strippe i videoen til sin «Gotta Getcha».

Siden sørstats-hiphopen har vokst ut av undergrunnen og inn i den kommersielle hiphopen, har også strippe-estetikken blitt trendy. Nå rapper selv de aller største artistene som Jay-Z, Pharrell og The Game om strippere, mens The Pussycat Dolls ikke ble skremt av å bli kalt «singing prostitutes» av Borat under MTV Europe Music Awards, og stripper i videoen til «Buttons».

Den norske rapperen Joachim Alte, alias Kleen, mener fascinasjonen for stripping opprinnelig kommer fra asfaltjungelen. Selv har han opptil flere ganger krydret sine musikkvideoer med yppige norske glamourmodeller.

Kommer fra hallikene

– Hiphop-kulturen har i utgangspunktet ikke noe med stripping å gjøre, men de som kommer fra gatenivå i sørstatene er ofte involvert i hallikvirksomhet. I sørstatene har hustlernes hovedbeskjeftigelse foregått i miljøet rundt strippeklubber, så derfor er det naturlig at de snakker mye om det.

Musikkjournalist Ole-Martin Ihle har mastergrad i African-American Studies fra New York University. Han mener strippeklubben danner et perfekt bakteppe for hiphop-artisten.

– Strippeklubben blir en scene, der alt som er viktig for hiphop kan vises fram. Her skifter penger hender, man strør om seg med sedler og skryter av sitt prangende forbruk. I tillegg har du kjønnsrollespillet på strippeklubben, kvinnen gjøres om til en vare og reduseres til en transaksjon, sier Ihle, og forteller hvordan enorm arbeidsledighet blant den svarte arbeiderklassen på 1970- og 80-tallet tvang mange menn ut i gatekriminalitet, og at dette også har hatt innvirkning på dagens hiphop-kultur.

– Egentlig har svarte i USA et veldig tradisjonelt syn på familiestruktur, noe som innebærer at det er mannen som skal skaffe mat på bordet. Om han ikke klarer å brødfø sin familie, er det som å bli fratatt sin mandighet.

Ihle mener dette kan forklare hvorfor deler av hiphopen oppfattes som kvinneundertrykkende.

– Kvinnen ses på som en trussel mot den mannlige autonomi, og en del føler at de gjenoppretter balansen i sin tapte maskulinitet når de kan behandle kvinnen som en vare. I mange hiphoptekster virker det jo ikke som om sex er noe digg. Det viktige er derimot å vise at man har full kontroll over følelsene selv om man er omgitt av nakne damer.

Bakdelen tar VISA

Siden en viktig del av hiphopkulturen går ut på å barske seg og skryte, er det ikke alltid like lett å skille mellom sjangerbevissthet, ironi og ubehagelig mannsjåvinisme. Mari fra rapduoen Røde Sauer mener at det egentlig ikke ligger i hiphopens natur å være opptatt av stripping, men at det skyldes en tendens i tiden.

– Vi ser en seksualisering av samfunnet som også gjenspeiles i populærkulturen. Det er populærkulturen og ikke hiphopen som er seksualisert.

Hun trekker blant annet fram St. Louis-rapperen Nellys musikkvideo «Tip Drill» som et skrekkeksempel på nedlatende kvinnesyn. I videoen er det sjampagnefest i en luksuriøs villa. En vegg av rumper vugger mot kameralinsa hele sangen igjennom, mens Nelly og vennene hans dasker på damene med dollarsedler. Til slutt trekker Nelly kredittkortet sitt gjennom rumpesprekken til en av jentene.

– Den videoen er helt drøy. Jeg ble fysisk dårlig da jeg så den, sier Mari oppgitt.

Ihle synes tvert i mot at Nellys originale kortbruk er et godt eksempel på hiphophumor.

– Det er morsomt fordi det er så drøyt. Når det er så overdrevet er det vanskelig å ta det seriøst, og det vitner om en form for distanse. For å kunne ta det så langt må du vite hva du spiller på.

– Men er det et egentlig et argument for å oppføre seg på den måten?

– Nei, det er ikke det. Men her i Norge blir det ekstra vanskelig å forstå humoren, på grunn av den historiske og sosiologiske avstanden til USA.

Kleen synes ofte hiphop blir misforstått på grunn av sin breiale humor.

– Sett utenifra virker mye ved hiphop-

kulturen frastøtende: Dop, vold, stripping og folk som er alt for store i kjeften. Men det er uten tvil masse humor ved dette, og man må kanskje være innviet for å forstå dette. Det er lov til å være mye drøyere i hiphop, enn det man er i det virkelige liv eller i andre sjangere.

Han synes lettkledde damer og glamourmodeller kler en del musikkvideoer, blant annet sine egne. I sin siste video, «Big Spender», spiser han sushi rett fra et par nakne pupper uten å få emmen smak i munnen.

– Å være pimp og selge damer er diskriminerende. Men å skryte av at man har hatt mange damer er noe helt annet. Det gjør alle gutter.

– Kunne du tenkt deg å spille på strippeklubb?

– Kanskje. Om de betaler bra nok, sier Kleen.

Mari fra Røde Sauer mener det blir for lettvint å gjemme seg bak spøk og skryt.

– Om en fyr klasker meg på rumpa og jeg reagerer, er svaret alltid at det bare var kødd og at man ikke må ta det så seriøst. Det er trakasseringens klassiske unnskyldning, hevder hun.

Samtidig vil hun ikke framstå som sutrete.

– Jeg er glad for at hiphop har blitt verdsatt og akseptert som musikk. Tidligere ble rappere sett på som helt dumme i hodet og i alle fall ikke som musikere. Derfor er det viktig for oss å ikke bare klage, men utrette noe i form av hiphop vi mener er bra.

«Now women, get your asses up and rise up!,» roper norske Kohinoor i låta «Shake Our Pm Pum», hentet fra debutalbumet Kohi de Browny, som slippes 29. januar. I musikkvideoen turer hun rundt som hallik på nattklubb, mens hun tafser unggutter på brystvortene. Ved å snu strippetrenden på hodet håper hun å løse opp i en mannsdominert musikksjanger. Hun mener nemlig at det ligger kvinnekamp i et rumperist.

– Det holder selvfølgelig ikke bare å slenge med puppene og riste på rumpa for at kvinnestanden skal komme seg opp, men jeg mener at det ikke tar noen skade å danse litt dirty. Alle feminister kan ikke leve i steinalderen, man må også tenke på hvem man kommuniserer med.

– Så hva er det egentlig du vil kommunisere?

– Jeg kan ikke si at unge jenter ikke bør riste på rumpa. Da er det viktigere å si at man skal ha det gøy, men passe seg. For det finnes dårlige menn der ute som ikke ønsker oss vel, men som ser på oss som objekter.

Feministisk rumperist

Kohinoor tror hiphopens strippedilla kan skyldes at sjangeren mangler profiler som tør fronte sine meninger og stå imot populærmusikkens letthet.

– I dag er mange stjerner fordi de er enkle å ha med å gjøre. Hiphopen kommer egentlig fra gata, og ble startet av folk som rappet ut sin misnøye. Men nå handler det stort sett om hvor mange diamanter du har.

Ole-Martin Ihle mener man bør løsrive seg fra den romantiske forestillingen om at all hiphop skal være samfunnskritisk og politisk bevisst.

– Det vil alltid stilles krav til minoritetsgrupper om at de skal være politiske og fylle en moralsk standard. Noen feminister mener at alle kvinner må kjempe kvinnekampen, og på samme måten vil svarte rappere alltid bli kritisert for ikke å være politiske nok. Mange prater varmt om en æra da hiphopen kom rett fra gatenivå og rapperne snakket om politikk og narkotikaproblemer. Men nå er sex den nye cracken, og sånn er det bare, sier Ihle, og forteller at rappernes skryting, tjukke gullenker og vanvittige forbruk kan ses på som en hevet langfinger til alle som har holdt den svarte mann nede.

– Man skal ikke glemme at hiphopen har skapt en ny svart entreprenørklasse i USA, og da spiller de skamløst og stolt på alt som selger. Det er kanskje vanskelig for den hvite middelklassen å skjønne, fordi vi må degradere oss for å gjøre opprør. For fattige svarte amerikanere er det suksessen som er opprøret.

– Rett og slett The American Dream?

– Er det noen som omfavner de amerikanske verdiene og den amerikanske drømmen, så er det de svarte hiphopartistene. Og det er ingen steder dette vises i en så oppblåst form enn på strippeklubben, sier Ihle.

Tilbake på Rå er 22 år gamle Alexandra og venninnegjengen klare for dansegulvet. Hun mener dagens unge lett blir påvirket av musikkvideoenes nakenhet.

– Du ser det ute på byen. De lettkledde jentene blir yngre og yngre.

– Ville du gått på strippeklubb for å høre den nyeste hiphopen?

– Nei, det ville jeg aldri akseptert! smeller hun, og forsvinner inn i mengden på dansegulvet.

---
DEL

Legg igjen et svar