Lærdommen fra Treholt-saken

Det er mer enn rettsprosessen mot Arne Treholt som nå rystes i sine grunnvoller. Også andre kontroversielle dommer bør nå få nytt søkelys. Hvem overvåker vi ulovlig i dag?

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 24.09.2010: Overraskende. For mange er det sjokkerende opplysninger som den siste uka har kommet fram i Arne Treholt-saken.

En etter en av 80-tallets aktører står nå fram og letter sin samvittighet, i kjølvannet av Geir Selvik Malthe-Sørenssen og Kjetil Bortelid Mælands bok «Politiets løgn i Treholt-saken». I boka argumenteres det for at politiets såkalte pengebevis, da Treholt i 1985 ble dømt til fengsel i 20 år for spionasje, er forfalsket.

Slik beskrev dagens riksadvokat Tor-Aksel Busch, som i Treholt-saken var aktor mot UD-diplomaten, påstanden denne uka:

«At pengebeviset skulle være fabrikkert, var helt bortenfor vår tankerekke. Det ville selvsagt være meget alvorlig dersom det stemmer. Hvis noen har lurt oss, ville jeg like det veldig, veldig dårlig.»

Spørsmålet er om ikke Busch burde hatt en noen større tankerekke den gang? Det ville i tilfelle være en del av jobben hans som statsansatt. Det virker naivt å ha null skepsis til overvåkingsmyndighetenes metoder og påstander i prestisjefulle saker, da som nå.

Og spørsmålet er nok ikke om at noen i politiet har lurt Busch og aktoratet («oss»), det er vel mer Treholt og det norske folk som i tilfelle ble lurt?

Ville dømt igjen

Det er med rette reist tvil om habiliteten til riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstads i saken, siden de utgjorde aktoratet i påtalemyndighetens sak mot Treholt for 25 år siden. Det er liten tvil om at domfellelsen av Treholt gjorde at deres karrierer fikk et byks framover, noe som de ikke ville fått dersom Treholt hadde blitt frifunnet eller fått en langt mildere dom.

Riktignok anmodet Busch tirsdag Gjenopptakelseskommisjonen om gjenåpne saken, med det formål å undersøke pengebeviset på nytt. Men riksadvokatens egeninteresse i denne saken synes ennå åpenbar. Han viser dette når han til NTB tirsdag 21. september sier:

«- Betydningen av pengebeviset overvurderes. Vi hadde fremmet tiltale mot Treholt selv om pengebeviset ikke var der. Vi ville ha prosedert saken omtrent på samme måte og jeg tror kanskje resultatet ville ha blitt det samme, sier Busch.

– Ville straffeutmålingen også ha vært den samme uten pengebeviset?

– Ja, hvis pengebeviset har noen betydning, er det i tilknytning til skyldspørsmålet. For selve straffeutmålingen har det nok mer perifer betydning.»

Dette kan virke som en forhåndsprosedering med tilbakevirkende kraft. Straffeutmålingen i 1985 hadde Busch strengt tatt lite med å gjøre. Både Busch og Qvigstad burde avstå fra videre behandling av Treholt-saken, for deres egen troverdighets skyld.

– Svikeren

Vi bør også ha i mente at andre mektige samfunnsaktører har lite å tjene på at hele saken gjenopptas. Også store medieaktører som VG vil kunne oppfatte det som et prestisjenederlag at så sentrale spørsmål ikke er blitt tatt opp av dem selv tidligere.

Som VGs politiske redaktør Hanne Skartveit symptomatisk nok konkluderte om Treholt i en tittel onsdag: «Han som svek oss alle.»

Mediene var ikke Treholts beste venn på 80-tallet, ei heller ved tidligere forsøk på gjenopptakelse.

Konsekvensen av de nye Treholt-avsløringene kan være økt skepsis også til andre dommer fra prestisjefulle saker under Den kalde krigen. Og i så tilfelle kan dette være en sunn skepsis. Både Per Liland og Fritz Moen har tidligere fått sin navn renvasket etter å ha blitt utsatt for justismord.

Spørsmålet nå er hva som skjer med den andre dommen som fortsetter kverner det norske rettssystemet som en mare: Prosessen og drapsdommen mot Fredrik Fasting Torgersen. Det vil være en styrke for den norske rettsstaten dersom også hans sak nå blir tatt opp på ny.

Overvåking i vår tid

Flere aviskommentatorer har hevdet at alt nå er så meget bedre, at PST i 2010 ikke vil drive med slik ulovlig overvåking som vises til at POT sto for på 80-tallet.

Mon det. Om noen år vil man nok også kunne se tilbake på vår tid med et mer kritisk blikk. For også nå i terrorens tid tyder mye på at uskyldige overvåkes, og trakasseres, unødig – i jakten på den ene skyldige «som vil svike oss alle».

Det finnes ingen ny Treholt. Og både Sovjet-diktaturets venner og Al-Qaida-tilhengere bør man rope et høyt varsko mot. Men prosessene mot Al-Qaida-utpekte, somaliske Al-Shabaab-tilhengere og Arfan Bhatti bør nok også i dag følges nøye.

Men det kan fort ta et kvart århundre før sannheten kommer for en dag.

---
DEL