Langsiktig Soria Moria etter stortingsvalet

Etter stortingsvalet har landet fått ei samlingsregjering med ein statsminister, Aps Jens Stoltenberg, som seier han har eit langsiktig perspektiv for denne regjeringa. Dei skal kunna gå til val om fire år som samla alternativ, og fleire periodar deretter. Den nye regjeringas statsminister er ein ihuga tilhengar av norsk EU-medlemskap. Hans uttaling i avisa Nationen […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter stortingsvalet har landet fått ei samlingsregjering med ein statsminister, Aps Jens Stoltenberg, som seier han har eit langsiktig perspektiv for denne regjeringa. Dei skal kunna gå til val om fire år som samla alternativ, og fleire periodar deretter.

Den nye regjeringas statsminister er ein ihuga tilhengar av norsk EU-medlemskap. Hans uttaling i avisa Nationen 14. mars 2005 etter Europabevegelsens årsmøte seier noko om hans Soria Moria, hans framtidsdraum: «Det er viktig å ha nei-folk i AP: For det første fordi de blir ja-folk. Og det viktigste: Fordi Ap også må få stemmer fra EU-motstandere, hvis det blir flertal for partier som vil ha EU-medlemsskap på Stortinget». Og vidare. «Nei-folk vil være bundet av vårt landsmøte. Hvis landsmøtet sier ja, vil alle partiets nei-folk stemme for å søke om EU-medlemskap. Så vil alle respektere utfallet av folkeavstemningen». I Aftenposten 22. 12. 2004 sa den samme: «Arbeiderpartiet vil ta regjeringsansvar hvis vi kommer til at tiden er inne til å søke EU-medlemsskap. (.) Det er utviklingen i EU og i norsk opinion som avgjør om det er aktuelt å søke medlemskap i neste periode». Og i Morgenbladet 20.05.2005: «Tidspunktet kan jeg ikke si noe om, fordi jeg ikke vil ta kampen om medlemskap før jeg er sikker på at vi vinner». Hans parti, Ap, har på dei to siste landsmøta opna opp for at det kan søkjast om medlemskap i EU, «dersom det skjer et stemningsskifte i folket».

Høgre v/ Erna Solberg sa på sitt landsmøte i 2004: «Jeg skal være den Høyrelederen som fører Norge inn i EU (.) Vi i Høyre er klare.» Før stortingsvalet foreslo Høgre-mannen Francis Sejersted, i avisa Dagens Næringsliv, at Norge ville vere tent med om Ap og Høgre slo seg sammen i regjeringsspørsmål. Det ville bidra til at viktige saker blir tydeleg i den politiske debatten, serleg spørsmålet om norsk EU-medlemskap fordi det er i EU-spørsmålet at dei reelle motsettingane i norsk politikk kjem fram. Han gjentok synspunkta i Klassekampen 9. oktober 2005. Slik korta no er lagt, vil dette ikkje skje på mange år.

Det norske folk har to gonger sagt nei til norsk EU-medlemskap. Per i dag er det overlegent forsprang for nei-sida, som i siste septembermåling leia med 16 prosent over ja-sida. (Sentio A/S) EU slit med å løyse påtrengande problem, og folkerøystingane som ga neifleirtal mot EUs nye Grunnlov både i Frankrike og Nederland, har sett djupe spor. Men her til lands vil den nye statsministeren og hans parti nytte høvet til å bygge seg opp gjennom samlingsregjeringa. Det kan skape «sivile aksjar» for partiet – godhugs-aksjar som meir i det stille kan flytte forteneste og gunst over til andre område, for eksempel til spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Som tidlegare stassekretær for utenriksminister Thorbjørn Jagland, Nupi- forskar Espen Barth Eide, sa 3. okt. 2005: «EU er inne i en litt laber periode akkurat nå som følge av krisen rundt grunnloven. Her hjemme står ikke akkurat EU-saken og en ny forestående folkeavstemning øverst på den politiske dagsordenen, fordi dette ennå ligger flere år frem i tiden.»

Den nye samlingsregjeringa har ikkje spørsmål om norsk EU-medlemskap som sak. Det vil likevel vere nødvendig for nei-sida i Norge å ha eit langtids minne om den påtroppande statsministeren og hans partis langsiktige draumar.

Anna Margrete Flåm er leiar i Tromsø Nei til EU

---
DEL

Legg igjen et svar