Langs gjengrodde jernbaneskinner

– Jeg spør meg, hva er strategien til NSB? Vil de strupe jernbanen og få oss til å ta buss i stedet, sier tidligere ordfører i Kragerø, Magnar Kalseth.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kalseth var ordfører i Kragerø kommune i hele fire perioder inntil for tre år siden. På 1980-tallet fikk han nedleggelsen av Kragerøbanen midt i fanget.

Hjemme hos Kalseth i Kil et lite stykke utenfor Kragerø sitter han på et stort arkiv fra den gang kampen om Kragerøbanen sto. Permen med avisutklipp tyder på at det var en svært opphetet debatt.

– Nedleggingsspøkelset hadde hengt over banen i mange år. NSBs argument var mangelen på reisende. Jeg tror antallet var ned mot 10.000 reisende det siste året banen eksisterte, mener Kalseth å huske.

Tallene fra Stortingsproposisjon nr. 95 fra 1987-88 viser at det var 47.000 reisende på Kragerøbanen i 1986. I 1980 reiste hele 155.000 passasjerer til og fra Kragerø og Neslandsvann.

– En av årsakene til nedgangen var at NSB endret togtidene slik at skoleelever måtte over på buss, forklarer Kalseth.

– Men bilismen ble nok dødsstøtet for banen, legger den tidligere ordføreren til.

– Løftebrudd

For Kalseth er ikke i tvil om at det for folk flest er mye enklere å kjøre til Neslandsvann når de skal ta toget. Så står bilen der og venter når folk kommer tilbake.

En titt på NSBs rutetabeller og korresponderende togbusser fra Neslandsvann gir folk langt på vei rett. Selv om Drangedal Bilruter som oftest står klar med buss for å frakte passasjerene videre til Kragerø, risikerer man også det motsatte.

Ankommer du eksempelvis toget på Neslandsvann kl. 16.02, må du vente to timer før bussen kommer og henter deg. Skal du ta toget fra Neslandsvann mot Kristiansand kl. 9.52, frakter togbussen deg til stasjonen så tidlig at du må vente på toget i 50 minutter.

Og hvis du tar toget som kommer til Neslandsvann stasjon kl. 20.25, kan du bare glemme bussforbindelse videre til Kragerø. Da må du i så fall overnatte på den ubemannede stasjonen og vente til Drangedal Bilruter stiller med togbussen neste morgen.

– Dette er et brudd på det kommunen ble forespeilet. Vi skulle ikke få et dårligere kollektivtilbud. Det er derfor vi ikke tar toget lenger, slår Kalseth fast.

– Kan ikke stole på NSB

Hos Drangedal Bilruter får Ny Tid opplyst at de i samråd med NSB har kommet fram til hvilke avganger og ankomster som bør prioriteres i et stramt budsjett.

– Slik er det, det er en vond sirkel. Færre og færre reisende til og fra Kragerø tar tog, og da blir det mindre behov for buss. Vår togbuss går ikke i pluss, innrømmer trafikksjef Helge Waldemarsen.

Han mener at NSBs lite stabile avganger og stadige endringer av togtider er et problem for driften av togbussen.

– Vi har uttrykt frustrasjon overfor NSB om dette, men det hjelper ingenting, sier Waldemarsen.

På spørsmål om hvorfor stadig færre tar tog, kommer det kontant fra trafikksjefen:

– NSB er ikke til å stole på. Hvis de hadde fortsatt med røde tog – de som de hadde før de anskaffet Signaturtogene – hvor alle kom med uansett om de hadde billetter på forhånd, hvis togene hadde stoppet på alle stasjonene, og hvis stasjonene hadde vært betjent, og hvis folk fremdeles hadde kunnet sende pakker og sykler med togene, så hadde situasjonen vært annerledes, mener Waldemarsen.

– Velger bussen

En bedrift som kan være godt fornøyd med utviklingen etter at Kragerøbanen ble nedlagt i 1989, er Nettbuss, som driver Sørlandsbussen.

Ifølge markedsassistent Øyvind Hansen i Nettbuss hadde Sørlandsbussen 26.000 passasjerer i 1988. På 90-tallet steg passasjertallet til rundt 40.000 i året, før Sørlandsbussen opplevde en ny dramatisk økning fra 1997. I fjor var det hele 160.000 passasjerer som tok Sørlandsbussen.

– Vi skårer på at det er enkelt å ta bussen, folk trenger ikke å bestille billetter på forhånd og er garantert plass. Dessuten er bussen mer tilgjengelig med et godt utbygd tilbud, sier Hansen.

Han våger seg til følgende analyse av situasjonen etter nedleggelsen av Kragerøbanen:

– Når tilgjengeligheten blir dårligere, søker folk alternativer. Det er ganske sannsynlig at mange i Kragerø-området har valgt Sørlandsbussen etter at banen ble nedlagt, mener markedsassistenten i Nettbuss, som eies «fullt og helt» av NSB.

– Vil strupe jernbanen?

En av dem som har konvertert til Sørlandsbussen er altså forhenværende Kragerø-ordfører Magnar Kalseth.

– Ja, vi bruker Sørlandsbussen når jeg og kona mi skal til Oslo for å besøke familien. Jeg spør meg, hva er strategien til NSB? De må jo ha en mening med dette, de eier jo Nettbuss også. Vil de strupe jernbanen og få oss til å ta bussen, spør Kalseth.

Miljøargumentet han som ordfører målbar da han på midten av 1980-tallet var i Stortinget for å kjempe mot nedleggelsen av Kragerøbanen, ble den gang ikke møtt med noen svar fra samferdselskomiteen.

I dag tyder mye på at nedleggelsen av sidesporet har tjent transporten via dieselforbrukende busser framfor de miljøvennlige togene. Det samme er ikke usannsynlig for de andre strekningene som Stortinget la ned i 1989, nemlig Flekkefjordbanen, Kongsberg-Rødbergbanen, Hardangerbanen mellom Palmafoss og Granvin, og Valdresbanen.

---
DEL

Legg igjen et svar