Låner oljepenger til Israel

Med økende militære utgifter trenger Israel å låne penger i utlandet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av Tarjei Leer-Salvesen tarjei@nytid.no

[obligasjoner] Norge doblet i 2005 utlånet av oljepenger til Israel. Slik kan landet finansiere blant annet militær opprustning og bygging av den omstridte sikkerhetsmuren rundt de palestinske områdene. 184,5 millioner kroner var den anslåtte verdiene av de norske «Israel AID»-obligasjonene ved starten av året, ifølge obligasjonsporteføljen som Norges Bank offentliggjorde denne uken sammen med årsmeldingen for Statens pensjonsfond – Utlandet, bedre kjent som Oljefondet.

Det er mer enn dobbelt så mye som året før, da beholdningen var på 90 millioner kroner.

En stor del av investeringene skjer i andre lands statsgjeld, og på denne måten har norske oljepenger funnet veien til den israelske staten.

«Israel AID» er det talende navnet på verdipapirene som Israel utsteder for å skaffe seg sårt tiltrengt kapital. Landet har enorme utgifter for tiden. Muren alene er konservativt anslått til å koste mer enn 15 milliarder kroner.

I fjor, samme år som en rødgrønn regjering tiltrådte og SVs finansminister Kristin Halvorsen tok til orde for boikott av Israel, kjøpte det statlige fondet israelske aksjer for første gang. Norges Bank investerte til sammen i underkant av 80 millioner kroner i Hapoalim bank, it-selskapet Eblaze og den farmasøytiske bedriften Teva. Slik plasseres deler av de norske pensjonspengene på børsen i Tel Aviv.

Ved siden av de israelske statsobligasjonene, har fondet dessuten investert 120 millioner kroner i obligasjoner utstedt av Israel Electric Corporation. Dette selskapet leverer elektrisk infrastruktur i hele Israel, også til ulovlige israelske bosetninger på Vestbredden.

Tidligere har fondet trukket sine investeringer fra en rekke produsenter av deler til atomvåpen, klasebomber og landminer. Selskapet Kerr-McGee måtte ut av porteføljen med begrunnelse i at selskapet hadde oljevirksomhet i Vest-Sahara, som er okkupert av Marokko.

Investeringer i Israel er derimot ikke omfattet av de etiske retningslinjene som ligger til grunn for arbeidet til Det etiske råd, som anbefaler uttrekk fra selskaper i fondets portefølje. Hvorvidt selskaper som har virksomhet knyttet til Israels okkupasjon av palestinske områder bør omfattes av de samme etiske retningslinjene, har ikke blitt drøftet i Det etiske rådet.

På spørsmål fra Ny Tid om de økte investeringene i Israelsk statsgjeld er en ønsket utvikling fra politisk ledelse, svarer statssekretær Roger Sandum (SV) I Finansdepartementet:

– Norges Bank er satt til å forvalte pensjonsfondet etter gitte rammer. Så lenge

virksomheten skjer innenfor disse rammene, er det ikke aktuelt for departementet å gi føringer for enkeltinvesteringene som blir gjort av forvalter.

---
DEL

Legg igjen et svar