Landskap uten kvinner

Når utstillingen «Det magiske nord» åpner i Helsinki, er det i all hovedsak mannlige norske kunstnere publikum får se.

Oluf Wold-Torne
Ny Tid

Nærmere seksti tusen mennesker har besøkt Nasjonalgalleriet for å se utstillingen «Det magiske nord», med finsk og norsk kunst fra omkring 1900. 18. juni åpner den samme utstillingen på Ateneum, Finlands Nasjonalgalleri i Helsinki. Ventelig vil utstillingen vekke stor interesse også der.

Ifølge utstillingskatalogen er tanken bak utstillingen å se på fellestrekkene ved finsk og norsk kunst innenfor rammene av europeisk symbolisme. Både i Norge og i Finland spilte kunsten en nøkkelrolle i å fremheve den nasjonale kulturens egenart og å styrke befolkningens fellesskapsfølelse. Kunstnere og forfattere over hele Europa hentet i denne perioden inspirasjon i nasjonale mytologier for å skape kunst og litteratur som tilstrebet å være moderne i form og praksis, men samtidig solid forankret i kulturarven.

Motgang. Faktisk er det etter min andre runde i utstillingen det slår meg. Hvor er kvinnene? Av totalt tolv norske kunstnere medvirker det kun én kvinne, nemlig Helene Vosgraff (1853–1935), som er representert med portrettet Mor Kleppen. Det er nok ikke bare for meg at Vosgraff er et ukjent navn. Om kunstneren står følgende å lese i utstillingskatalogen: «Helene Vosgraff er et nokså ubeskrevet blad i norsk kunsthistorie. Hun ble født inn i en offiserfamilie, og først i godt voksen alder tok hun fatt på sin kunstnerutdanning. Hun studerte ved kunstakademier både i Berlin og Paris. I Kristiania mottok hun korrektur av Harriet Backer og Eilif Peterssen. Hun ble i sin samtid kritisert for sin til tider noe ubehjelpelige stil og manglende begavelse.»  Stakkars Helene Vosgraff, er min umiddelbare tanke. Å vinne anerkjennelse som kvinnelig kunstner på slutten av 1800-tallet var mildt sagt vanskelig. Likevel fantes det eksempler på kvinner som klarte å overvinne både fordommer og motgang. I etterkant av markante kunstnerskap – som det til Harriet Backer og Kitty Kielland – er det da vitterlig flere aktive kvinnelige kunstnere i perioden fra 1890 til 1914 det hadde vært interessant å trekke frem? Malerinnen Lalla Hvalstad (1875–1962) er taust til stede på «Det magiske nord» i form av et portrett som kunstnerkollega Thorvald Erichsen malte av henne i 1897. Men noe eget maleri signert Lalla Hvalstad finner man ikke.

Marginalisert og glemt. Lalla Hvalstad var blant malerne som tilbrakte sommeren 1894 i Vågå. Denne Vågå-sommeren er blitt et begrep i norsk kunsthistorie. Av de ti unge malerne som var samlet i den lille bygda i Nord-Gudbrandsdal var det fire kvinner. Mens de fleste av de mannlige kunstnerne, som Halfdan Egedius, Lars Jorde, Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen er gått inn i historien, er det kvinnelige firkløveret Johanna Bugge, Kris Laache, Alice Pihl og Lalla Hvalstad forsvunnet inn i  glemselen.

Den bråmodne kunstneren Halfdan Egedius medvirker på «Det magiske nord» med hele fire bilder, blant annet det kjente maleriet Lørdagskveld. Egedius var bare 16 år gammel da han malte bildet av de to mennene på vandring i den lyse sommernatten. Egedius ble alvorlig syk og døde før han fylte 22, men rakk likevel å sette varige avtrykk i kunsthistorien.

Lukkede rom. Egedius ble «sett». Det samme kan ikke sies om de kvinnelige kunstnerne som virket på denne tiden. Alice Pihl deltok på Høstutstillingen en rekke ganger, samt på den norske utstillingen i Stockholm i 1904. Også Lalla Hvalstad var aktiv som maler i flere år før hun gikk over til å arbeide med keramikk. Johanna Bugge stilte ut en rekke ganger på Høstutstillingen, og dessuten på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Også Kris Laache medvirket en rekke ganger på Høstutstillingen – og på Verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk hun utmerkelse for sitt maleri Portrett av en ung pike. Men mens maleriene til de mannlige kunstnerne gjerne ble kjøpt inn av Nasjonalmuseet eller andre kunstinstitusjoner, havnet kvinnenes malerier i de lukkede rom.

Løfter frem. Da Lillehammer Kunstmuseum i 1994 viste utstillingen «Vågå-sommeren 1894», var det på bakgrunn av et omfattende detektivarbeid av daværende kurator Svein Olav Hoff. I all hovedsak var maleriene av de kvinnelige Vågå-malerne å finne i private samlinger. Lillehammer Kunstmuseum har gjentatte ganger rettet søkelys mot nettopp kvinnelige kunstnerskap – som Sophie Calles «Ta vare på Dem selv» og utstillingen «Kvinnelige pionerer, nye stemmer», begge fra 2013.  På spørsmål vedrørende kvinnerepresentasjonen i «Det magiske nord» svarer direktør Hoff at han gjerne skulle sett at Kitty Kielland hadde vært representert med ett av sine tidlige arbeider, i tillegg til Alice Pihl eller Lalla Hvalstad.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.