Laksestrid kan bli handelskrig

Kravet om fri konkurranse gjelder kun EUs egne

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Igjennom en årrekke har norsk oppdrettsnæring slitt med et EU-byråkrati som nå holder på å ta livsgnisten fra næringen som skulle bli den største og viktigste vekstnæringen når oljealderen en gang tar slutt.

Tiden med laksebaroner som kunne sitte på mærkanten og sope inn penger på oppdrettsfisken er over. I det minste for norske og færøyske oppdrettere som sitter på utsiden av EU og må finne seg i at byråkratene i Brussel kommer med alle de handelshindrene de kan finne på. Målet er å hindre konkurransen fra laksenasjonene utenfor EU.

Laksenæringen er den enkeltnæringen i Norge der vi finner flest tilhengere av at Norge skal melde seg inn i EU. Årsaken er åpenbar. Med et medlemskap ville de bli kvitt de evige truslene om straffetoll og andre spekulative tiltak fra EU-byråkratene som har som et eneste mål å forsvare egen industri som ikke er konkurransedyktig. En politikk de ellers er motstandere av, og som dessuten er brudd på WTO-vedtektene.

Påstandene fra irske og skotske oppdrettere om at færøyske og særlig norske oppdrettere har dumpet lakseprisen har florert i årevis. Problemet for både skotske og irske oppdrettere er at de ikke greier å konkurrere på pris. Oppdrettsnasjoner som Norge, Færøyene, ja til og med et land som Chile med sin transportavstand til Europa produserer oppdrettsfisk til en lavere pris enn det EUs egne oppdrettere greier.

Derfor slenges ut påstandene om dumping. En påstand som noen ganger kan bevises, men sett under et kan ikke EU påstå at hele den norske laksenæringen dumper laks på EU-markedet. Men EU velger lettes vei for å redde de skotske og irske oppdretterne. De straffer alle ikke-EU-land under ett.

Det har den siste tiden ligget i kortene at selv en EU-tilhenger som fiskeriminister Svein Ludvigsen begynner å bli grundig lei alle utspillene fra Brussel i denne saken.

Da oppdretterne i forrige uke møttes i Tromsø til årsmøte i FHL kom både Svein Ludvigsen, Ap-leder Jens Stoltenberg og statsminister Kjell Magne Bondevik. Det tyder på at dette er en sak som for alvor er ved å skape store problemer i forholdet mellom EU og Norge.

Den entydige beskjeden fra de tre politikerne – hvorav Ludvigsen og Stoltenberg er EU-tilhengere, mens Bondevik er i tenkeboksen – er at nok er nok. De er lei av å være øyenvitner til byråkratenes finurlige lek med norske arbeidsplasser og eksportindustri.

Regjeringen har lenge valgt forhandlingens vei, men nå er også Bondevik og regjeringen klare til å sette hardt imot for å få stoppet EUs stadige straffetiltak mot norsk laks. Og Norge har allerede sendt den første laksesaken til WTO, og truer med å sende flere saker til WTO hvis EU-kommisjonen kommer med flere straffetiltak overfor den norske næringen.

Talen til Svein Ludvigsen på FHL-årsmøtet ble en blanding av sterk EU-kritikk for måten de har behandlet Norge på, presentasjon av norske mottiltak om det iverksettes en antidumpingsak med påfølgende straffetoll og en sterk formaning om at en fra norsk side ikke må vike i troen på at en har en god sak. Norge ønsker å vinne selv om det kan koste, meldte IntraFish fra Tromsø.

Ludvigsen kom med klare krav til næringen om at alle norske aktører bør stå samlet bak den offisielle norske linjen.

For de som rammes direkte av straffetiltakene vil det kanskje ikke være så unaturlig at de søker et felles standpunkt, men når fiskeriministeren mener at norsk presse bør passe på hvem de snakker med og refererer, ja da går Ludvigsen for langt. Ja han er i grøften for useriøsitet.

Han sa ikke direkte hvem i pressen som burde vurdere det de skrev, men det var liten tvil om at kritikken gikk i retning av den delen av fiskeripressen som har latt EUs talsmann Fritz-Harald Wenig komme til orde.

I hvilken grad Wenigs meninger kan skade det norske sammenholdet er vanskelig å få øye på, men en må regne med at norske oppdrettere er så pass oppegående at de tåler å høre hva motparten mener, uten at det skal gå ut over den norske posisjonen overfor EU i laksestriden.

Prosessene med EU har pågått i mange år, og for mange begynner slitasjen å melde seg, men det er tvilsomt om denne slitasjen økes gjennom informasjon gjennom pressen der begge parter får komme til orde.

Laksesaken sliter på næringen, og regjeringen står i en situasjon der de kan lydig gjøre det EU-kommisjonen krever – slik den norske regjeringen ellers alltid gjør – eller de kan stå opp og slåss for de norske arbeidsplassene.

Det skal bli interessant å se dagens regjering gå til handelskrig mot EU mitt i valgkampen, med EU-tilhengeren Jan Petersen i spissen..

Bedre grunner for å stemme på EU-motstanderne finnes neppe.

---
DEL

Legg igjen et svar