Laila, misbrukernes mor


Laila at the Bridge tar oss med på en opprivende reise til Kabuls dystre narkotikamiljø, i følge med en kvinne som forsøker å redde misbrukerne.

Sevara Pan er skribent, basert i Berlin.
Email: sevarapan@googlemail.com
Publisert: 2018-11-01
Laila at the Bridge

Elizabeth Mirzaei Gulistan Mirzaei (Afghanistan, Canada)

Laila Haidari, en lubben afghansk kvinne i 30-årene, tar på seg sine ballerinasko og går foran under den beryktede Pul-e Sukhta-broen, der hun i tung stank beveger seg mellom brukte sprøyter og sluknede kropper. Opiumssløve menn, mange eldre enn henne, kaller henne ømt for «mor». Til gjengjeld refererer hun til dem som «guttene mine» og ber dem innstendig om å komme til det provisoriske rehabiliteringssenteret hennes, som kalles «Mother Camp».

Laila at the Bridge er en observerende dokumentarfilm som tålmodig følger den afghanske kvinnen mens hun så å si på egen hånd prøver å hjelpe de stoffavhengige i senteret hun driver uten støtte fra regjeringen eller utenlandsk bistand.

En narkostat

Det å redde de avhengige fortoner seg som en Sisyfos-oppgave, for Haidari stilles overfor tilbakefall, finansielle hindre og motstand fra myndighetene. I en periode finansierte hun herbergene sine med midler fra sin egen restaurant, med avvente misbrukere som arbeidskraft, men det ble snart et fåfengt prosjekt etter at en serie angrep drev kundene vekk. «Krig, krig, alt skyldes krig,» sier Haidari med empati da narkomane Ikhtiar Gul forteller sin historie. Han var tidligere livvakt for den afghanske presidenten Najibullah Ahmadzai, men er nå en vansiret mann som nekter å klippe skjegget fordi han ikke vil at et arr fra en kule skal synes. Gul er én av tusener som begynte med narkotika etter å ha vært utsatt for angrep fra opprørere på en markedsplass eller i jobben. Den USA-ledede invasjonen i landet i 2001 har ikke bidratt til å dempe opiumproduksjon og -handel; faktisk har tallene gått i været siden operasjonene ble satt i gang av Washington og deres allierte. Filmen peker på at Afghanistan nå står for 90 prosent av verdens opiumproduksjon; det har ført til sterkt fallende priser på hjemmemarkedet og resultert i det høyeste nivået på narkotikaavhengighet i verden.

[ntsu_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=qHp5NLN_jOo

Dokumentarfilmen prøver ikke å forklare hvordan vestlig intervensjon har brakt Afghanistan til randen av å være en narkostat. Filmen setter imidlertid søkelyset på det rene og skjære hykleriet som preger den afghanske regjeringens antinarkotika-arbeid. «Uheldigvis er alt i Afghanistan symbolsk. Alt er et show,» sier Haidari under en 1TV Kabul-debatt om Afghanistans «største utfordring» – dyrkingen, smuglingen og salget av narkotika. Hulheten er til å ta og føle …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)