Laila, misbrukernes mor


Laila at the Bridge tar oss med på en opprivende reise til Kabuls dystre narkotikamiljø, i følge med en kvinne som forsøker å redde misbrukerne.

Sevara Pan er skribent, basert i Berlin.
Email: sevarapan@googlemail.com
Publisert: 2018-11-01
Laila at the Bridge
Regisør: Elizabeth Mirzaei Gulistan Mirzaei
(Afghanistan, Canada)

Laila Haidari, en lubben afghansk kvinne i 30-årene, tar på seg sine ballerinasko og går foran under den beryktede Pul-e Sukhta-broen, der hun i tung stank beveger seg mellom brukte sprøyter og sluknede kropper. Opiumssløve menn, mange eldre enn henne, kaller henne ømt for «mor». Til gjengjeld refererer hun til dem som «guttene mine» og ber dem innstendig om å komme til det provisoriske rehabiliteringssenteret hennes, som kalles «Mother Camp».

Laila at the Bridge er en observerende dokumentarfilm som tålmodig følger den afghanske kvinnen mens hun så å si på egen hånd prøver å hjelpe de stoffavhengige i senteret hun driver uten støtte fra regjeringen eller utenlandsk bistand.

En narkostat

Det å redde de avhengige fortoner seg som en Sisyfos-oppgave, for Haidari stilles overfor tilbakefall, finansielle hindre og motstand fra myndighetene. I en periode finansierte hun herbergene sine med midler fra sin egen restaurant, med …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal