La oljen i Arktis ligge!

Erna Solberg vil ha ny leterunde etter olje utenfor Nord-Norge. 

Nok en gang mobiliserer oljeindustrien uten skrupler for å få lete etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Internasjonalt verdifulle og svært sårbare havområder skal altså igjen bli gjenstand for en politisk drakamp om makt, velgere, posisjoner og ikke minst penger. Stemningen er påfallende annerledes i et par av de andre arktiske landene. Både USA og Canada gir områder som likner Lofoten, varig vern.

USA: Bristol Bay. Alaskas Lofoten, Bristol Bay, er varig vernet mot oljevirksomhet. Bristol Bay er mer enn dobbelt så stort som Svalbard, har naturverdier i verdensklasse, og kan godt sammenliknes med havstrøkene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

I 2010 la president Obama ned et midlertidig forbud mot olje- og gassleting i dette området, hvor over 50 prosent av verdens stillehavslaks kommer fra. I 2014 gjorde Obama forbudet permanent. «Disse områdene er bare for spesielle og for verdifulle til å bli gitt bort til oljeleting,» uttalte han da området ble vernet.

I Bristol Bay fiskes 40 prosent av all vill fisk i USA, blant annet svømmer laksen fra Stillehavet inn her og gjør vassdragene i området til svært gode lakseelver. Området er også rikt på hvalross, spekkhugger, hvithval, sel og sjøfugl. USAs president har skjønt hvilke verdier han er satt til å forvalte, og verner derfor området. Norges statsminister ber oljebransjen foreslå sine favorittområder for oljeleting i Arktis, og vil slett ikke sørge for varig vern noen steder.

Canada: Lancaster Sound. I Canada har statsminister Justin Trudeau lovet å verne fem prosent av landets havområder innen utgangen av neste år. Først i køen står verdifulle Lancaster Sound, som tidligere har vært åpnet for oljeleting. På en miljøkonferanse i regi av WWF-Canada i juni i år annonserte Shell Canada at de har gitt sine 30 letekonsesjoner i området til kanadiske miljømyndigheter. Dette bidro til kraftig økt tempo i arbeidet med å få etablert et marint verneområde her.

Lancaster Sound vil bli landets største marine verneområde – med naturverdier som gjør det til Canadas svar på Lofoten. Den kanadiske statsministeren har tydeligvis også skjønt hvilke verdier han er satt til å forvalte. Det er synd for Lofoten, Vesterålen og Senja at Norge ikke har en statsminister som har det samme forholdet til uerstattelig natur.

Norge: Lofoten. Mens miljøvernerne i Canada og USA feirer vern av sårbare og verdifulle arktiske områder, forbereder miljøbevegelsen i Norge seg på nok en runde om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Tre ganger tidligere har miljøvernere vunnet slaget om oljeleting i disse områdene. I 25 år har diskusjonene og drakampen pågått.

I denne perioden har en rekke nye argumenter kommet til. Klimatrusselen er reell og noe alle må forholde seg til. Statoil-sjef Eldar Sætre påsto nylig at en utbygging i Lofoten vil være bra for klimaet – fordi verden trenger den «rene» norske oljen og gassen. Det faller på sin egen urimelighet. Verden trenger ikke norsk fossil energi som fører til stadig høyere klimagassutslipp. Verden trenger fornybar energi.

Skal vi begrense de mest ekstreme konsekvensene av klimaendringene, må to tredjedeler av de kjente fossile reservene bli liggende i bakken. Når oljefelt befinner seg i særlig verdifulle og sårbare naturområder, bør det være en selvfølge at vi lar denne oljen bli liggende først.


Jensen er generalsekretær i WWF Norge. njensen@wwf.no

---
DEL