La oss holde oss til vitenskap når det gjelder 9/11, ikke konspirasjoner

Dessverre ble det mer fokus på «problemet med konspirasjonsteoretikere» enn drøfting av fakta og vitenskapelige argumenter etter Ny Tids 9/11-artikkel i september.

David Llewelyn
Llewelyn er leder for Institution of Mechanical Engineers’ skandinaviske avdeling. Se også www.imeche.org.

Jeg er maskiningeniør med 46 års erfaring. Før jeg yttet til Norge for 17 år siden, hadde jeg lederstillinger i et større oljeselskap. Jeg er medlem av Institution of Mechanical Engineers (IMechE), en internasjonal organisasjon med over 120 000 medlemmer fra hele verden, og jeg ble nylig valgt til styreformann i IMechEs skandinaviske avdeling.

Ignoranse vs. kunnskapssøken. Jeg ble forundret over hysteriet i september rundt Ny Tids offentliggjøring av en artikkel som stilte spørsmål ved den offisielle redegjørelsen for kollapsen av World Trade Center 7 (WTC7). I kommentarene jeg leste, var fokuset snarere å sverte Ny Tids redaktør og artikkelforfatteren som «konspirasjonsteoretikere» enn å analysere og drøfte fakta og argumenter.

Nettstedet Faktisk.no hevdet å faktasjekke Ny Tid-artikkelen ved på underlig vis å plukke ut noen få argumenter som ble tilbakevist. Dermed så de bort fra storparten av empirien artikkelen omhandlet.

Over 2 900 arkitekter og ingeniører
 har undertegnet anmodningen fra Architects & Engineers for 9/11 Truth til USAs kongress.

Det mest nedslående var likevel Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanens vurdering av den offisielle rapporten utarbeidet av National Institute of Standards and Technology (NIST) om kollapsen av WTC7, som «grundig og solid» i Klassekampens leder den 19. september i år.

Jeg vet ikke om Braanen har lest selve rapporten fra NIST om WTC7, men alt det han skrev om kollapsen synes å være hentet fra artikkelen i Popular Mechanics i 2008 som han også referte til. Nevnte artikkel er basert på en pressemelding fra NIST i 2008, og ble republisert 1. august 2017.

Jeg vil argumentere for at NIST-rapporten om WTC7 er alt annet enn «grundig og solid». Den støtter seg i beste fall på selektiv empiri og er basert på analyser som NIST nekter å frigi.

Det mest nedslående var likevel Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanens vurdering av den offisielle rapporten.

Forklaringen om at en lokal svikt forårsaket av gulvbjelker som utvidet seg grunnet varme skal ha ført til den symmetriske fritt fall-kollapsen av hele strukturen, er så usannsynlig at den ville kreve en svimlende mengde empiri for i det hele tatt å bli vurdert som plausibel. Det foreligger heller ingen eksempler på at tilsvarende har skjedd med andre bygninger med liknende stålkonstruksjon. NIST har ikke fremlagt empirisk materiale av noe slag. I stedet har de fremsatt påstander om hva som skjedde, basert på datamodeller/simuleringer de ikke vil offentligjøre eller dele med fageksperter på bygningsstrukturer.

En ny studie som skal være ferdig i november 2017, finansiert av Architects & Engineers for 9/11 Truth, gjennomføres nå av forskere ved University of Alaska, Fairbanks. Her benyttes bygningenes originaltegninger. Denne studien gir ingeniører og forskere anledning til å anvende de nyeste modellerings- og simuleringsprogrammene (SAP2000 og Abacus) for strukturanalyse, og sammen med datakraft som ikke var tilgjengelig i 2008, kan NIST-rapportens konklusjoner ettergås. For en måned siden presenterte prosjektleder dr. Leroy Hulsey de foreløpige funnene.

Hypoteser vs. empiri. Ifølge Hulsey med fleres resultater, er det første trinnet i scenariet NIST-rapporten fremsetter, ikke bare usannsynlige – det er umulig. De lokale brannene produserte ikke nok varme til at gulvbjelkene kan ha ekspandert nok til at de skjøv bærebjelken ut av posisjon. Og selv om de hadde ekspandert så mye, ville bærebjelken blitt hindret i å komme ut av posisjon av to strukturelle komponenter som fremgår av tegningene: For det første ville bærebjelken blitt sittende fast bak en sideplate på den tilstøtende søylen. For det andre ville den ikke blitt så fordreid at den ville ha blitt presset ut av posisjon på grunn av en avstiver i strukturen. Det ser ut til at NIST overså effekten av sideplaten, og man vet dessuten, fra NISTs egne utsagn, at avstiveren ble utelatt fra deres modell.

Når man så ser på hvordan hele bygningen oppførte seg, er det tydelig at NIST-modellen ikke greier å reprodusere den aktuelle kollapsen med plutselig, nesten symmetrisk svikt og fritt fall-akselerasjon rett ned på sin egen grunnmur. Figuren under viser ifølge NIST-modellen tilstanden til WTC7 etter at alle søylene hadde gitt etter og hele bygningen begynte å falle sammen. På tross av NISTs forsøk på å reprodusere den observerte kollapsen, er dét vi ser på tegningene deres en storskala deformering av bygningens ytre – noe som ikke kan sees på noen av filmopptakene av WTC7 som raser. Dersom NIST-modellen hadde vært riktig, ville man forventet nettopp en slik deformering; mangelen på dette antyder at det lå en annen mekanisme bak kollapsen.

Den andre fasen av arbeidet som nå utføres ved Univestitetet i Alaska, vil vurdere alternative fallmekanismer som passer med den observerte kollapsen. Det fremstår som sannsynlig p.t. at den eneste måten kollapsen kan ha foregått på, er at alle søylene i bygningen ble ødelagt samtidig.

Det gjennomføres
nå en studie ved University of Alaska, Fairbanks – bygningens originaltegninger og de nyeste simulerings­ programmene brukes i arbeidet.

Et annet aspekt ved kollapsen av WTC7 som vanskelig lar seg forklare ut fra hypotesen om brann som årsak, er at bygningen falt i absolutt fritt fall de første 2,25 sekundene av det synlige fallet. Fritt fall-akselerasjonen til WTC7 er vist i bildet under, som ble laget av fysikklæreren David Chandler på bakgrunn av filmopptak av hendelsen. I tillegg gikk WTC7 fra å stå stille til et momentant og gjennomgående fritt fall – noe som igjen indikerer at bygningens bæresøyler ble ødelagt mer eller mindre samtidig.

Sist, men ikke minst: NIST hevder at eksplosiver kan utelukkes som hypotese fordi ingen hørte eksplosjoner. Men det finnes tilgjengelige eksplosiver som har lavt lydnivå og kan kutte stål raskt. Det finnes også filmopptak av flere eksplosjoner like før WTC7-kollapset. Vi skal heller ikke glemme at en anerkjent rivningsekspert, Danny Jovenko, ikke var i tvil om at dette var en rutinemessig rivningsjobb da han så filmopptak av kollapsen.

Tilbake til Braanens leder. Klassekampen-redaktøren skal ha honnør for at han redegjør for tankeprosessen sin. Grunnen til at han ikke er villig til å vurdere muligheten for at WTC7 kan ha blitt ødelagt av kontrollert rivning, er – som han selv uttrykker det – at det ville bety at verdens største konspirasjonsteori er sann.

NIST har fremsatt en teori som er politisk bekvem, og som det ikke er vitenskapelig hold i når den gås etter i sømmene.

Mitt anliggende er ikke å antyde hvorvidt en konspirasjonsteori er sann eller ei. Jeg mener på faglig grunnlag at det er noe som ikke stemmer i NISTs tekniske forklaring av hvordan WTC7 kollapset og hva som er visuelt dokumentert. Det ligger nærmest i en ingeniørs DNA å forstå hvordan tingene henger sammen, påvirker hverandre og samvirker. Fra tilgjengelige kilder ser man at WTC7 faller som et korthus, mens forventingen til hvordan en stålkonstruksjon vil oppføre seg er mer som hos et legohus. Det er noe urovekkende ved at man ikke kan gå informasjon og fakta etter i sømmene uten å bli brennmerket som konspiratør.

Fokusere på fakta. La oss nå avslutte den emosjonelle debatten om konspirasjoner og heller bruke energien på å finne ut hva som er etterprøvbare fakta når det gjelder WTC7s fall. Alaska-rapporten skal offentliggjøres i november, og i motsetning til NIST-studien vil den bli fagfellevurdert, og alle aspekter kan ettergås av enhver som måtte ønske det. Min sterke oppfordring er heretter å ikke undertrykke faktabasert meningsbrytning.

Se også
Faktisk slett håndverk
Punktum
Innlysende at 9/11 var en eksplosjon
Den nye positivismen
Den nye 
fascismen

 

---
DEL