Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Kystfiskerne i Norden

Danmark:

Antall fiskebåter:

1997: 4581

2000: 4143

2003: 3580

Antall kystfiskebåter:

1997: 4033

2000: 3592

2003: 3101

Ansatte i fiskerinæringen:

2000: 4.611

2002: 4258

Viktigste fangstredskaper: Garn, trål og snurrevad

Fiskernes gjennomsnittsalder:

1994: 47 år

1999: 48 år

2002: 50 år

Leveringsverdiens andel av BNP: Rundt 0,3 prosent i 2004

Om dansk fiskeripolitikk: Er med i EU felles fiskeripolitikk (CFP). Statsråden (fødevareministeren) har ansvaret for fordeling av kvotene etter råd fra et utvalg.

Definisjonen på danske kystfiskere: Med i kystflåten regnes båter under 16 meter lengde med høyst 10 prosent turer på over 24 timer og en omsetning på over 233.000 danske kroner.

Det skal fremforhandles en ny kystfiskerpolitikk før utgangen av 2005.

Finland

Antall fiskebåter:

2000: 3762

2004: 3494

2005: 3393

Antall båter som driver småskala fiskeri:

2000: 3476

2004: 3271

2005: 3198

Antall heltidsfiskere:

1999: 913

2003: 712

2004: 699

2005: 722

Viktigste fangstredskaper: Garn og ruser

Fiskernes gjennomsnittsalder:

1996: 47 år

2000: 48 år

2004: 49 år

Leveringsverdiens andel av BNP: Mellom 0,05 og 0,1 prosent

Om finsk fiskeripolitikk: Er med i EU felles fiskeripolitikk (CFP). Den kystnære sonen er privateid. Forvaltningen av denne sonen skjer delvis på lokalt/regionalt nivå.

Definisjonen på finske kystfiskere: Ingen klar definisjon, men en kystfiskerbåt er vanligvis en som er mindre enn 12 meter lang og som fisker nær kysten eller i skjærgården.

Finland har ingen egendefinert politikk for kystfiskerne

Færøyene

Antall fiskebåter:

1994: 1304

1998: 1792

2003: 2317

Antall båter som kystfiske:

1994: 1193

1998: 1683

2003: 2193

Antall båter under 15 bruttotonn (i hovedssak bierhverv):

1994: 1092

1998: 1590

2003: 2101

Viktigste fangstredskaper: Juksa, line og noe trål

Fiskernes gjennomsnittsalder: Er økende på grunn av manglende rekruttering. Er noe høyere enn i de øvrige nordiske landene.

Leveringsverdiens andel av BNP: Rundt 40 prosent

Om færøysk fiskeripolitikk: Er ikke medlem av EU. Har et eget fangstdagesystem for nesten hele flåten. Unntaket er noen trålere som fisker på dypt vann. Færøyene gikk helt bort fra kvotesystemet på nittitallet.

Definisjonen på færøyske kystfiskere: Båter inntil 10 bruttotonn.

Færøyene ingen egendefinert politikk for kystfiskerne.

Island

Antall fiskebåter:

1998: 1609

2000: 1545

2002: 1518

2004: 1455

Antall mindre båter til og med 11 GRT:

1998: 1159

2000: 1111

2002: 1093

2004: 1082

Antall fiskere: Rundt 5000, hvorav mellom 2500 og 3000 driver med fiske fra båter under 12 tonn.

Viktigste fangstredskaper: line og garn

Leveringsverdiens andel av BNP: Mellom åtte og ti prosent

Om islandsk fiskeripolitikk: Er ikke med i EU. Rettighetene fordeles etter litt ulike systemer som bygger på et eget ITQ-system (Individual Transferable Quota); TAC (det som forskere sammen med myndigheter og fiskere enes om er forsvarlig å fiske – total allowed catch); kvoteandel og lisenser.

Island har ingen egen definisjon på hvem som er kystfiskere. I ITQ-systemet finnes likevel en definisjon. Her skiller de båtene i to grupper, de som er over 15 tonn og de som er under 15 tonn. Men i begge grupper finnes båter som fisker nær kysten.

Island har ikke en egen definert kystfiskeripolitikk, med unntak av det som er nevnt over.

Norge

Antall fiskebåter:

1994: 15.206

1998: 13.248

2003: 9.934

Antall fiskere: I 2003 hadde 2670 personer konsesjon.

Gjennomsnittsalderen: Ingen tall, bortsett fra at han er i femtiåra.

Viktigste redskaper for kystfiskerne: garn, line og juksa

Eksportverdi: 5,5 prosent i 2003, eller 26,2 milliarder norske kroner.

Norsk fiskeripolitikk: Korporativt, sentralisert med sterk styring mellom Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet.

Definisjon av kystfiskeriet: Fiske med konvensjonelle redskaper på fartøyser som er under 28 meter – og fisket skal foregå innenfor kontinentalsokkelen.

Norge har ikke en egen definert kystfiskerpolitikk, selv om det har vært gjort mange forsøk. Norge har som det eneste nordiske landet en fiskeri- og kystminister. De andre landene har kun fiskeriministere.

Sverige

Antall fiskebåter (hovedinntekt og biinntekt)

1995: 2742

1999: 1968

2003: 1715

Antall kystfiskebåter (under 12 meter):

2000: 1592

2003: 1409

Antall fiskere: (hoved- og biinntekt)

1995: 3287

1999: 2880

2003: 2765

Fiskernes gjennomsnittsalder:

1995: 44 år

1999: 48 år

2003: 51 år

Andel av BNP: Under én prosent av BNP

Svensk fiskeripolitikk: Med i EUs felles fiskeripolitikk, CFP. En komité bestående av blant annet byråkrater, forskere og Fiskeriverket gir råd til statsråden som gjerne følger rådene.

Definisjon av kystfiskeriet: Det finnes flere: 1. Båter under 12 meter og 2) et geografisk begrenset fiskeri med turer under 24 timer og med landing i fast havn. Dette gjør at også båter over 12 meter kan kobles til denne regelen.

Sverige har ikke definert en egen kystfiskepolitikk, men regjeringen hevder at den vil ha fiskerne mer med i forvaltningen av ressursene.

(Kilde: Nordisk kystfikseri i det nye århundrede/Nordisk Ministerråd 2005)

Du vil kanskje også like