170 land har undertegnet Kyoto-avtalen for reduksjon av klimagasser. USAs nye president, George W. Bush, liker ikke begrensninger på landets industriproduksjon, så han har nå bestemt seg for å trekke tilbake USAs underskrift. Èn av årsaken til at USA fra høyeste hold nå vil trekke seg fra forpliktende klima-reduksjoner, er at USA trolig ikke vil nå målene innen 2012. Dette er naturligvis ikke et holdbart utgangspunkt for å drive konstruktiv miljøpolitikk. At reduksjonen ikke blir så stor som man hadde håpet, må ikke føre til at man velger den motsatte strategi; fri fly at CO2.
Sannheten bak USAs retrett, er at den nye presidenten er industriens og økonomiens fremste vokter. Derfor kan man ikke vente noe offensiv miljøpolitikk fra den kanten de nærmeste fire årene.
Utfordringen for resten av industrilandene, blir å motivere seg for å fortsette kampen for å nå målene uten USA. Det blir vanskelig, for EU frykter med rette at de vil tape konkurranseevne i møte med et USA uten miljøbegrensninger.
Norge sliter like mye, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Fra 1990 til 2000 økte utslippene av klimagasser i Norge med over seks prosent. Kyoto-avtalen forpliktet industrilandene til å redusere sine utslipp innen 2012 med syv prosent i forhold til 1990-nivå. Man trenger ikke å ha jobb i Statistisk sentralbyrå for å skjønne at Norge er på ville veier i sin klimapolitikk. For å oppfylle Kyoto-avtalen må utslippene i Norge falle med nesten fem prosent de neste ti årene. Uten internasjonal kvotehandel med klimagasser må det svært drastiske tiltak til for å nå målene i Norge, slo forskningssjef Torstein Bye ved Statistisk sentralbyrå fast denne uken.
Samtidig løper den tidligere spesialrådgiveren i Finansdepartementet regjeringens ærend, når han sier at det blir for snevert å fokusere på Norges nasjonale mål alene – og tar til orde for kvotehandel. Norge skal altså kunne fortsette sin økonomiske vekst uten at det koster oss noe særlig. Derimot må langt fattigere land forplikte seg til å drive aktiv miljøpolitikk mot kompensasjon. Kyoto-byrden blir lagt over på land som sårt trenger økonomisk vekst og som sliter med gammel teknologi. Som FNs klimapanel har fastslått i to nye rapporter, er det verdens fattige som vil svi for de globale klimaendringen kloden står foran – uavhengig av om Kyoto-avtalen blir oppfylt.
Dette er et alvor USA nå har snudd ryggen til – og mistet ansikt.
Byrden er lagt på EU, Norge og resten av I-landenes skuldre.
Den må de bære alene uten hjelp fra verdens fattige.
