Kvoteloven en gavepakke til storforurensere

Tro det eller ei: For en slikk eller ingenting tillater den nye kvoteloven at storforurensere som Mongstad-raffineriet slipper å redusere et eneste gram av sine CO2-utslipp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nå skal du få høre hvorfor storforurenserne i industrien sloss for å bli omfattet av den nye loven i stedet for å betale CO2-avgift.

For saken er den at selskaper som får ta del i det nye kvotesystemet – slik som Statoils oljeraffineri på Mongstad – for en slikk eller ingenting slipper å gjøre noe som helst med sin egen forurensing.

– Med denne loven er Norge helt fremst i verden, skryter miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF), og kaller handelen med utslippskvoter for «banebrytende».

Andre kaller dette et slag i lufta for klimaet.

Bare 30 bedrifter

Regjeringens nye klimakvotelov – hvis den blir vedtatt når Stortinget behandler saken 14. desember – vil faktisk bare gjelder 30 bedrifter i Norge.

Disse bedriftene, som blant annet omfatter oljeraffinerier, koksverk, jern- og stålprodusenter og bedrifter innen bransjene ilandføring av olje og gass, gassraffinerier, petrokjemi og gasskraftverk, står for drøyt 10 prosent av Norges samlede klimautslipp.

I 2003 tilsvarte disse 10 prosentene 6,1 millioner tonn CO2.

Loven gjelder for årene 2005-2007, med andre ord de tre siste årene før Norge etter Kyotoprotokollen er forpliktet til å redusere sine klimautslipp.

Men hva betyr det at disse bedriftene blir «kvotepliktige», som miljøverndepartementet kaller det i sin Odelstingsproposisjon nummer 13 (2004-2005)?

Tilfellet med Statoils oljeraffineri på Mongstad nord for Bergen kan kanskje gjøre ting mer håndgripelig i forhold til den nye, noe luftige loven.

Staten dekker 95 prosent

Hvor store utslipp hver enkelt bedrift har, avhenger selvfølgelig av hvilket år man ser på. Den nye kvoteloven vil ifølge miljøverndepartementet som hovedregel ta utgangspunkt i gjennomsnittlige utslipp av CO2 fra årene 1998-2001.

Ifølge proposisjonen var således utslippet fra Mongstad-raffineriet på 1,5 millioner tonn CO2 i 2001. Statoils raffineri er med andre ord en stor kilde til utslipp av klimagasser i Norge.

Når den nye loven sier at Mongstad-raffineriet er kvotepliktig, betyr det at Statoil fra og med neste år må dokumentere hvordan de håndterer hvert eneste tonn med CO2 som slippes ut fra raffineriet.

Det kan skje enten ved å faktisk redusere utslippene gjennom installering av renseanlegg. Eller ved å godskrive utslippene med – ja, utslippskvoter.

Hva betyr det, egentlig? Jo, myndighetene kommer til å tildele hver enkelt bedrift et gitt antall utslippskvoter (dette er rett og slett en nyskapt vare, egentlig tatt rett ut fra lufta). Utslippskvotene føres så som fratrekk i bedriftenes regnskap over utslipp.

Ifølge departementet vil det variere noe i forhold til hvor store utslippskvoter den enkelte bedrift får. Men gjennomsnittlig vil utslippskvotene tilsvare 95 prosent av de faktiske utslippene bedriftene hadde i perioden 1998-2001.

Renset på papiret

For Statoils del betyr dette at Staten vil tildele kvoter som dekker rundt 95 prosent av Mongstad-raffineriets CO2-utslipp på 1,5 millioner tonn.

Det betyr med enkel prosentregning at myndighetene gir Mongstad-raffineriet tillatelse til å slippe ut 1.425.000 tonn CO2 – uten at de trenger å gjøre noe med utslippene. Myndighetenes kvoter har med andre ord med et pennestrøk ført til at raffineriet har fått «renset» 95 prosent av sine utslipp.

I utslippsregnskapet gjenstår så 75.000 tonn CO2 som Statoil selv står ansvarlig til å gjøre noe med.

Men heller ikke når det gjelder de siste fem prosentene må Statoil foreta seg noe konkret i forhold til utslippene fra Mongstad-raffineriet.

I stedet tillater nemlig den nye kvoteloven at Statoil kan kjøpe kvoter fra andre kvotepliktige i Norge for å dekke opp det som gjenstår av utslipp fra Mongstad-raffineriet som ikke er dekket opp av utslippskvoter selskapet ble tildelt av Staten.

Gratis kvoter

Kvotene de kvotepliktige bedriftene i Norge får tildelt av myndighetene er nemlig fritt omsettelige, på lik linje med hvilken som helst annen vare. Også bedrifter som ikke har kvoteplikt kan kjøpe og selge kvoter.

Og i og med at regjeringen har til hensikt å dele ut kvotene helt gratis, betyr det at bedrifter kan gjøre butikk på å selge sine kvoter.

Prinsippet om at forurenser skal betale blir med andre ord snudd helt på hodet: Bedriftene får utdelt gratis utslippskvoter som de faktisk kan tjene penger på å selge videre til andre kvotepliktige bedrifter.

Det forutsetter at de dekker inn sine egne utslipp på andre måter, eksempelvis ved å installere renseanlegg eller kjøpe nye kvoter fra utlandet.

For Statoils del kan det altså godt tenkes at selskapet ser det som mest økonomisk hensiktmessig å kjøpe kvoter for å dekke opp de siste fem prosentene av CO2-utslippet, i stedet for å gjennomføre tiltak for å faktisk redusere utslippene.

Kvoter fra utlandet

Alternativt kan Statoil også kjøpe kvoter fra utlandet. Miljøvernminister Hareide legger ikke skjul på at Norges kvotesystem er lagt tett opp mot EUs kvotesystem, som skal gjelde for akkurat samme periode i årene 2005-2007.

En av fordelene er at norske bedrifter da kan kjøpe kvoter fra EUs kvotemarked, som naturlig nok vil bli større enn kvotemarkedet her til lands. Statoil vil derfor sannsynligvis ikke få noen problemer med å kjøpe kvoter fra EU for å dekke opp de siste fem prosentene som norske myndigheter ikke har gitt Mongstad-raffineriet vederlagsfritt.

Men det finnes ennå en mulighet for Statoil, nemlig kjøp av kvoter fra prosjekter under den grønne utviklingsmekanismen.

I korthet går dette ut på prosjektsamarbeid hvor industriland hjelper utviklingsland til å oppnå bærekraftig utvikling og å oppnå Klimakonvensjonens målsettinger. Som belønning får aktørene fra industrilandene sertifiserte utslippskvoter som de kan bruke for å redusere sine utslipp hjemme – nok en gang på papiret.

Uten å løfte en finger

«Et virkemiddel i forurensningspolitikken for å begrense utslippene av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.» Slik beskriver regjeringen det nye kvotesystemet.

For Statoils del betyr det at de får muligheten til å «rense» sitt raffineri på Mongstad for 1,5 millioner tonn CO2-utslipp – uten å løfte en finger i forhold til de faktiske utslippene fra anlegget.

Og det samme gjelder for de andre kvotepliktige selskapene i Norge. Bortsett i fra at noen av dem faktisk kan komme til å få tildelt gratis kvoter fra myndighetene som tilsvarer 100 prosent av utslippene (proposisjonen bruker formuleringer om at ingen i prinsippet skal tildeles mer en 100 prosent), gir loven alle rett til å dekke opp de resterende få prosentene av sine utslipp ved å kjøpe kvoter fra utlandet.

Summa summarium kan resultatet bli at de 6,1 millionene tonn med CO2 som slippes ut fra de 30 bedriftene som blir omfattet av kvoteloven, fortsetter å bli spydd ut i atmosfæren, både i 2005, 2006 og 2007.

Men på papiret vil regnskapet vise at de samme millionene med tonn CO2 har blitt renset i form av gratiskvoter fra Staten og kjøp av kvoter fra utlandet.

Billigsalg

Det viktigste virkemiddelet i Norges klimapolitikk har hittil vært CO2-avgiften. Dagens CO2-avgift dekker 69 prosent av de totale CO2-utslippene i Norge.

I tillegg til de drøyt 10 prosentene av CO2-utslippene som nå skal dekkes av den nye kvoteloven, har myndighetene inngått en avtale som gjør at bedriftene i Prosessindustriens Landsforening frivillig skal redusere sine utslipp av klimagasser med 20 prosent innen utgangen av 2007.

I og med at disse bedriftene står for 25 prosent av Norges samlede utslipp, omfattes derfor nesten alle utslipp av et klimapolitisk virkemiddel.

At oljeindustrien og Norske Skog med flere nå krever å få slippe CO2-avgift og heller bli en del av det nye kvotesystemet, er ikke så rart. CO2-avgiften på bensin og oljeaktiviteten på norsk sokkel i Nordsjøen ligger på rundt 300 kroner per tonn.

Til sammenligning regner mange med at kvoteprisen på det åpne markedet vil ligge på rundt 70-75 kroner. Andre mener at prisen vil bli langt mindre og at kvotene kan komme til å gå på billigsalg. Når i tillegg norske bedrifter får utdelt fritt omsettelige kvoter gratis fra myndighetene, ja da er det ikke lenger noen tvil om hva som lønner seg.

Om det lønner seg for klodens miljø, er en annen sak. Siden Kyotoprotokollen ble undertegnet i 1997 har utslippene av klimagasser bare fortsatt å øke, både i Norge og globalt.

Sannheten er ifølge vitenskapsmennene at utslippet av klimagasser må reduseres med 60 til 80 prosent i forhold til dagens utslipp hvis vi skal få klimaet på rett kjøl igjen.

---
DEL

Legg igjen et svar