– Kvinner vinner på EU-medlemskap

Under kommunismen hadde kvinnene sin stemme i politikken. Under kapitalismens første år forsvant kvinnens stemme nesten helt ut av politikken. Nå skal EU-medlemskapet få kvinnene på banen igjen, sier ungarske Zita Gourmai.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Knappe to timer etter at vi hadde avtalt å møtes i EU-parlamentet får vi endelig satt oss ned i en av gangene i den kjempestore parlamentsbygningen i Brussel.

Den ungarske parlamentarikeren Zita Gurmai er observatør for sitt hjemland i EU-hovedstaten. Hun representerer sosialistpartiet som sitter ved makten i Ungarn. Men flertallet i det ungarske parlamentet er så lite, at hun er nødt til å være på plass i det ungarske parlamentet i Budapest hver mandag, da de viktigste avstemningene gjennomføres. Mens hun har sittet som observatør i EU-parlamentet har det betydd at hun har tatt flyet til Brussel hver tirsdag for å kunne forberede den ungarske inntreden i EU den 1. mai i år.

Vi har avtalt å møtes klokken fire på ettermiddagen, men i løpet av mandagskvelden og tirsdagen ringer hennes sekretær flere ganger og endrer avtalen. Til slutt blir vi enige om at Zita Gurmai bør ha ankommet parlamentet klokken halvseks – og da har vi tatt med det daglige trafikkaoset i den belgiske hovedstaten.

Klokken nærmer seg seks før drosjen med de ungarske parlamentarikerne dukker opp. Vi kan deretter begynne vår samtale ute i en av de brede og store gangene i parlamentet. Hun unnskylder at vi ikke kan ta det inne på hennes kontor – fordi hun må dele det med tre andre – og da kontoret neppe er over 10 kvadratmeter blir det fort vanskelig å snakke mens andre skal prøve å gjøre noe annet.

Til høsten blir EU-parlamentet hennes faste arbeidsplass. Hun har en av de sikre plassene til partiet MSZP under EU-valget i juni. Og som en ihuga fortaler for ungarsk EU-medlemskap så gleder hun seg til å komme i gang med jobben i parlamentet.

Kvinnene kommer

Zita Gurmai ser på EU-medlemskapet som en god anledning for østeuropeiske kvinner til å styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet. Hun har gjennom mange år jobbet med kvinnespørsmål, og er i dag visepresident i kvinnekomiteen i Sosialistiske Internasjonale, samtidig som hun leder kvinneorganisasjonen i sitt eget parti.

– Jeg ser det som viktig å jobbe for kvinners rettigheter – både hjemme i Ungarn og i EU. Utgangspunktet er vanskelig, fordi så få kvinner har plass i det politiske systemet i Øst-Europa. Men det er en spennende utfordring som jeg ikke kan la være å gjøre noe med, sier Zita Gurmai.

Under kommuniststyret tidlig på åttitallet hadde det ungarske parlamentet rundt 30 prosent kvinner. Etter at muren raste og flerpartisystemet ble innført falt den kvinnelige andelen av parlamentsmedlemmene til syv prosent. I dag har de greid å få dette opp til 15 prosent – men målet er minst 30 prosent.

Kvinneorganisasjonen som Zita Gurmai leder hjemme i Ungarn har ca. 4000 medlemmer hvorav 75-80 prosent av dem ikke er medlemmer av partiet.

– Det er noe som sitter igjen i folk. De er veldig skeptiske til partiene. Av de 10,2 millioner innbyggerne var ca en million medlemmer av det kommunistiske partiet. Resten ønsket ikke partimedlemskap. Dette er noe vi fremdeles merker at folk føler, og partiet ønsker ikke å presse folk til medlemskap, men politisk interesse og årvåkenhet er viktigere.

Ungarn er splittet

Zita Gurmai er overbevisst om at det var riktig å si ja til EU-medlemskap for Ungarn.

Men folket i Ungarn er også splittet. Det er særlig de unge som sier ja til Europa og EU-medlemskap. De eldre og et flertall av kvinnene er imot.

– Vi må se realitetene i øynene og se mulighetene til fri tilgang på et marked som vil omfatte til sammen 25 land. Dette gir oss store muligheter. Vi venter også og ser på hva som kommer til å skje med Bulgaria og Romania. Å få Romania og Bulgaria med i EU er av stor betydning Ungarn. For meg er det vanskelig å forstå at et land som Norge ikke ønsker å bli med i EU. Jeg er en person som liker å samarbeide og som trives med å bygge allianser.

Zita Gurmai mener at hun allerede som observatør har vært med til å påvirke beslutningene i EU-parlamentet. Hun nevner en at de nylig fikk gjennomslag for byggingen av en nord-sør-motorvei fra Polen i nord til Slovenia i sør.

EU har i alle år slitt med å bygge et folkelig fundament under prosjektet. Dette er noe som bekymrer Gurmai og andre snart EU-medlemmer.

– Jeg håper at mange kommer og stemmer til parlamentsvalget i juni – håper at minst 60 prosent av velgerne i hele EU deltar i valget.

Ved siste valg var det bare 49 prosent som stemte i hele EU-området, med kun 24 prosent i Storbritannia som laveste deltakelse.

– Det er ikke bra nok, vi må ha folket med oss i dette prosjektet, sier Zita Gurmai som støtter utkastet til ny grunnlov for EU

– Jeg er i grove trekk fornøyd med den – selv er jeg best fornøyd med den delen som sikrer minoritetene i EU. Når det gjelder stemmevekten så påvirker endringene ikke Ungarn – som et mellomstort land. Men jeg kan godt forstå den polske frustrasjonen. Heldigvis ser det ut til at den polske misnøyen ikke skal stoppe grunnloven, etter at Spania ikke lenger støtter det polske synspunktet. Du må huske på at det er 25 lands krav som skal kombineres og fås til å passe noenlunde sammen.

Polen er misfornøyd med at deres stemmer skal telle mindre i den nye grunnloven, enn de gjorde da avtalen om Polens medlemskap ble underskrevet.

– Det vi er vitne til er en historisk tid for Europa, og jeg føler at det er riktig at vi deltar i denne utviklingen, sier Zita Gurmai som allerede har vent seg til miljøet i Brussel.

– Jeg liker bedre parlamentet i Brussel. I Strasbourg er det lite oversiktlig og alt går i sirkler. Det er umulig å finne rundt. Her i Brussel er det enklere å forholde seg til, sier Zita Gurmai. Hun synes også at observatørene kunne fått bedre arbeidsmuligheter i parlamentet. Fire personer på 10 kvadratmeter 12 timer eneste dag setter krav til toleransen.

Ungarere blir hjemme

Zita Gurmai er skuffet over den behandlingen østeuropeerne har fått i flere EU-land de siste månedene. Hun mer at påstandene om en folkevandring fra øst til vest etter 1. mai er tatt ut av løse lufta, og ikke har noe belegg i virkeligheten.

– Arbeidsmarkedet blir en tøff nøtt i fremtiden. I Ungarn har vi i mange år hatt en pensjonsalder på 55 for kvinner og 60 for menn. Nå har man flyttet menns pensjonsalder til 62. Dette er en pedagogisk oppgave der vi må forklare hvorfor folk må jobbe mer. Hele EU-området opplever færre fødsler og at folk blir eldre. Balansen gjør at vi må jobbe mer for å sikre pensjonstilværelsen til oss alle sammen.

– Men jeg har ingen tro på at folk vil søke i hopetall mot Vest-Europa. Det vil være noen få som vil vestover og omtrent like mange som vil komme østover. Dette er et oppblåst problem som ikke har rot i virkeligheten. Jeg kan godt forstå at de sosiale ordningene i de enkelte landene ikke tåler at det kommer mange inn og kan kreve full utbetaling. Dette må det bare finnes løsninger på.

Hun viser til at i de fleste landene i Europa er det mangel på arbeidskraft i noen spesielle yrker.

– Disse bør kunne finne arbeidskraften der den er. Mitt håp er at de landene som vil innføre strenge begrensninger for østeuropeere dropper disse lovene når de ser at det ikke kommer noen bølge av østeuropeere som krever tilgang til deres sosiale ordninger.

– Husk på at i Ungarn så har vi en ledighet på rundt 20 prosent i øst, mens det i Budapest og i vest nesten ikke er noen ledighet – tvert imot mangler der arbeidskraft. Vi får ikke folk til frivillig å flytte fra øst til vest internt i Ungarn. Derfor tror jeg heller ingenting på at de vil søke til andre europeiske land der de ikke kan språket.

Språket en hindring

– Språket er også en annen grunn til at vi ikke får noen folkevandringer. I Ungarn kan folk over 50 år sjeldent andre språk enn ungarsk. De kan kanskje litt tysk eller engelsk. Russisik er det ikke så mange som kan noe særlig. Vi ble tvunget til å lære russisk, og lærdom under tvang er ingen god lærdom. Ser vi på de over 50 så er det bare 10-10 prosent av dem som kan andre språk enn ungarsk.

– Unge kvinner ønsker ofte å dra til andre land for å jobbe i en periode – men disse kommer alltid hjem igjen etter en tid. De ønsker erfaringer og opplevelser, men de vil bo i sitt hjemland. Vi må også ha med i tankene at tidligere var det vanliug å ha samme jobben i 20-25 år. I dag bytter folk oftere jobb.

Ungarn opplever for tiden en årlig vekst på rundt 10 prosent. Tyskland står stille.

– Vi vet hvem vi er og hvor vi ligger. Folk fra små land lærer tidlig å plassere seg selv og sitt land på det geografiske kartet. Jeg tror ikke det er så veldig mange i de store vesteuropeiske landene som kan skille mellom de 10 nye medlemslandene, hvor de ligger i forhold til hverandre etc.

– Ungdommen har begynt å søke ut og søke kunnskap. Jeg opplever at flere unge vil lære nye språk, og at de vil være en del av verden utenfor Ungarn. Flere skoler i Ungarn, også enkelte private barnehager, har begynt å lære barna mer om andre språk og lære dem nye språk.

– EU vil skape endringer i hele Europa – og det er kvinnene som kommer til å endre politikken, sier Zita Gurmai.

---
DEL

Legg igjen et svar