Kvinner og klær. Og miljø?

Kvinnebladet KKs Lev grønt spesial viser tydelig paradokset i forholdet mellom forbruk og miljø.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[kronikk] KK, Norges største kvinneblad, hadde i uke fem et Lev grønt spesial. Forsiden var prydet av en grønnkledt Siri Kalvig og bladets redaksjonelle sider var fylt av gode råd for hvordan du og jeg kan bli mer miljøvennlige. Det var også intervjuer med viktige mennesker i den norske miljø- og klimadebatten. En vakker, klok og gammel Arne Næss ser oss dypt inn i øyene med overskriften Tenk større. Vi må ikke bare tenke større enn oss selv, men også større enn menneskene på jorden. Vi må begynne å ta ansvar for den ene planeten som er vår.

Klima for miljø.

KK er i godt selskap. Miljø og klima er satt på dagsorden de seneste ukene, også innen moteverdenen synes tiden nå å være inne. Miljø og etikk stod på programmet til Oslo Fashion Week sist uke, og spørsmålet «Kan vi handle klær med god samvittighet?» var oppe til debatt. Dette er bra – og det er på tide. Vi i Norge er rike nok til å unne oss pene klær, men også rike nok til å forlange at klærne vi bærer ikke har en slagmark av underbetalte arbeidere og ødelagt grunnvann bak seg. Vi bør kreve at de varene vi forbruker er produsert under like strenge vilkår som de vi selv setter for produksjon her i vårt eget land. Miljømerkede klær burde derfor være like vanlig og selvsagt som miljømerkede vaskemidler – minst. Det skulle bare mangle.

KK har ikke bare en forside, men også en bakside, også den har overskriften TENK STORT. Det er en helsides reklame for den nye Peugeot 307 SW. Vi leser om alt det er plass til «under det store, elegante glasstaket». Det er syv seter, masse sikkerhet og komfort. Den nye Hdi-turbodieselmotoren er både kraftfull og økonomisk, med et visstnok beskjedent drivstofforbruk. 30 av KKs 132 sider er fylt med reklame for større biler, hårspray og tøymyknere. Midler som kan gjøre leppene våre mer fyldige, rekonstruere huden vår eller fjerne mørke ringer under øyene, lyser mot oss i all sin glansede unødvendighet, i klar kontrast til spesialnummerets alvorlige hovedbudskap. Det er ikke noe rart med det, slik er jo alle blader, de lever av å selge budskapet; kjøp og bli vakker og lykkelig, og de lever av å selge reklameplass til dem som mener de kan hjelpe leserne til dette.

Stort eller større?

Dilemmaet mellom ønsket om å tenke stort, eller tenke større er ikke noe som vi bare kan angripe KK for. Det er der i våre liv også. Alle vi som selvsagt vil være med på å senke CO2- utslippene og slutte å forurense slik at isbjørnen igjen får is under potene og barnebarna sne under skiene. For vi vil jo samtidig så mye mer.

De siste fem årene har vekten på importen av sportsutstyr med økt med 100 prosent og på importen av fritidsbåter med 180 prosent! Vi bygger hytter større enn hus, og hus større enn våre besteforeldre drømte om. Vi kjører til lands og til vanns og i lufta med og spiser ikke bare gråstein, men også mat som er fraktet verden rundt uten så mye som en kvote. Og dette vil vi slett ikke slutte med. Statistikken viser tvert om at vi er på full fart i gal retning. Mens vi diskuterer hvor mye vi skal redusere CO2- utslippene med, fortsetter vi med å øke disse utslippene.

Det er stor enighet om at forbruket er en nøkkel i å få bukt med denne destruktive utviklingen, men det er slett ingen enighet om hvordan. Mange peker på teknologien og sier at den kan kutte denne gordiske knuten: hvordan vi kan opprettholde, ja kanskje øke vår levestandard, og samtidig redusere de negative virkninger på miljøet. Denne teknologi-optimismen gjennomsyrer hele vårt samfunn: politikere, beslutningstagere, næringsliv og den enkelte. Nye Peugeot har en moderne motor. Den er som andre bilmotorer blitt betydelig mer effektiv i løpet av de siste 10-15 årene. Og hva har vi gjort med den gevinsten? Vi tenker stort og kjøper biler som er større, tyngre og raskere, og bruker dem oftere: Det meste av effektivitetsgevinsten blir derfor spist opp! Det er fullt ut mulig å bruke et miljøvennlig eller energieffektivt produkt på en ineffektiv og miljøuvennlig måte.

Teknologisk utvikling er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å løse de problemer vi står overfor hva gjelder miljø og klima. Det blir vanskelig å komme utenom at hver og en av oss må ta noen valg i forhold til vårt eget forbruksmønster. Dette forplikter imidlertid også andre aktører som lokale og nasjonale myndigheter, handel og næringsliv: For det må være tilrettelagt for å kunne ta disse valgene: Vi kan ikke ta den trikken som ikke går – for eksempel til Kolsås.

Senk klesforbruket.

På klesområdet er det fortsatt mye å hente ved å legge om både produksjon og avfallsbehandling. Tekstilindustrien er slik sett en sinke. Både miljø og etikkmerker samt gode pante/returordninger vil være en måte å få fart på en slik omlegging. Men en vel så viktig strategi vil det være å senke klesforbruket.

Mens vi har økt størrelsen på hytter og hus, biler og båter, er det i antall klesplagg vår økte levestandard her er tatt ut. Dersom vi i stedet for å kjøpe så mange, heller kjøpte færre, men bedre plagg. ville vi kunne være like velkledde og vakre, men med en betydelig lavere miljøbelastning. Bedre klær kan bety mange ting, det kan være bedre materialer, design eller passform, men bedre er de også når de er produsert under ordentlige forhold. Et redusert klesforbruk vil derfor ikke behøve å bety at vi skal kle oss i sekk og aske, men tvert om at vi satser stort – men sjeldent, og unner oss det vi virkelig har lyst på. Ny norsk miljøvennlig design vil da kunne få et kjøpesterkt hjemmemarked.

Forbruk er en vesentlig del av våre daglige liv, og det er en vesentlig drivkraft i det som truer vår verden. Vårt daglige forbruk er både noe privat og rutinemessig, og samtidig en del av de store spørsmålene. Det er slett ikke lett å tenke stort hele tiden der vi kaver oss frem på ubrøytede fortau mens vi prøver å huske det vi allerede har glemt. For oss som forsker på forbruk er det ikke bare forholdet mellom forbruk og miljø et paradoks, slik dette nummeret av KK var et eksempel på. Det store paradokset er at forbruk i så liten grad blir tatt med i debatten om løsningene på de utfordringen vi nå står overfor. Vårt forbruk er et bidrag i en større sammenheng, og endrer vi våre forbruksvalg vil den større sammenhengen henge bedre sammen. Men vi trenger hjelp for å klare å omsette vår gode vilje til handlinger.

---
DEL

Legg igjen et svar