Kvinner mot Jagland

Thorbjørn Jagland er feilaktig blitt utpekt som leder av Nobelkomiteen. Både likestillingsombudet, Frps Nobel-medlem og Aps Karin Yrvin ønsker at også de fire kvinnene vurderes som leder.

26. februar har Nobelkomiteen årets første møte. Da avgjøres det hvem som skal lede komiteen i tiden framover. Komiteen, som nå består av fire kvinner og én mann, står fritt til å velge sin formann. Likevel har flere medier har hevdet at det vil bli Thorbjørn Jagland, noe han selv ikke har benektet. Fra før er han både stortingspresident og kandidat til jobben som generalsekretær i Europarådet.

«Jagland blir leder av Nobelkomiteen,» påsto NRK 3. desember. Det samme har en lang rekke medier gjentatt senere. Da fredsprisen ble delt ut 10. desember skrev eksempelvis Klassekampen om «utnevnelsen av EU-entusiast Thorbjørn Jagland til ny leder for Nobelkomiteen».

Men faktum er at de fem medlemmene først torsdag skal avgjøre hvem som være Norges ansikt utad ved fredsprisutdelingen i årene framover. Den mest erfarne er tidligere statsråd Sissel Røhnbeck (ap), som har sittet i Nobelkomiteen i 15 år.

– Jeg vil oppfordre Nobelkomiteens medlemmer til å ikke tenke A4 når de skal velge formann. Her har de en unik mulighet til å løfte fram en kvinne, sier Mona Larsen-Asp, underdirektør ved Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Av Nobelkomiteens elleve formenn oppigjennom historien har bare to vært kvinner.

– Nå har Nobelkomiteen muligheten til å gjøre noe med den dårlige statistikken. Det er synd hvis komiteen henfaller til tradisjonelt tankegods, og velger den eneste mannen til formann. Det ville være ganske fantasiløst, sier Larsen-Asp.

Kompetente kvinner

I høst utpekte Stortinget Thorbjørn Jagland og Ågot Valle til nye medlemmer av komiteen. Kaci Kullmann Five ble gjenvalgt for en ny periode.

De to andre medlemmene, Sissel Rønbeck og Inger-Marie Ytterhorn, var ikke på valg. Ytterhorn sier hun ikke gjort seg opp en mening om hvem som bør bli formann, men understreker at det ikke er selvsagt at det blir Jagland.

– Jeg mener den best kvalifiserte bør bli formann, enten det er en mann eller en kvinne. Når det er fire kvinner og én mann i komiteen, kunne det jo tenkes at det finnes en kvinne som er kvalifisert til vervet, sier Ytterhorn.

Flere aviser har skrevet at Jagland blir formann, selv om komiteen ennå ikke har uropt en leder.

– Han utropte vel seg selv, bemerker Ytterhorn.

Thorbjørn Jagland ønsker ikke å kommentere det kommende møtet i Nobelkomiteen.

– Han har ikke lyst til å si noe om dette før møtet, forklarer sekretær for Stortingets presidentskap, Jorunn Olsen, uten å kunne gi noen ytterligere begrunnelse for Jaglands taushet.

– Uheldig blanding

Som regel velges ikke sittende politikere inn i Nobelkomiteen. Denne gangen har Stortinget likevel gjort et unntak. Både Valle og Jagland vil sitte på Stortinget mens de arbeider i komiteen.

Inger-Marie Ytterhorn mener dette er uheldig, fordi prisutdelingen kan bli oppfattet som et uttrykk for offisiell, norsk politikk.

– Grunnen til at sittende politikere ikke bør sitte i komiteen, er at Norge som nasjon ikke skal knyttes til utnevnelsen av fredsprisvinner. Hvis komiteen for eksempel gir prisen til en kinesisk dissident, kunne Kina bli rasende. Da skal ikke kineserne kunne peke på hvem som sitter i komiteen og hevde at fresprisen ødelegger Norges forhold til Kina. Sittende stortingsrepresentanter og statsråder burde derfor ikke sitte i komiteen, sier Ytterhorn.

Samtidig er det uvanlig at en sittende stortingspresident er komitémedlem.

– Det er spesielt uheldig å velge en stortingspresident, som i veldig stor grad representerer Norge som land. Han har jo landets høyeste embete nest etter kongen. Dette kan bli problematisk hvis komiteen gjør kontroversielle utnevnelser, sier Ytterhorn.

Gjenspeiler maktforhold

– Er det ikke på tide med en kvinnelig leder? Det er jo så viktig å trekke fram kvinner i fredsarbeidet, sier Ap-politiker Karin Yrvin, som har vært sentral i partiets likestillingsarbeid. Hun er bekymret for at kvinner generelt er for lite synlig i fredsspørsmål, noe som også re- flekteres i utdelingen av Nobels fredspris: Tolv kvinner har fått prisen i løpet av dens over 100 år lange historie.

– Fredsprisutdelingen gjenspeiler maktforholdene i samfunnet. Når de så ofte plukker ut mannlige prisvinnere, viser det at kvinners innsats ofte kommer i bakgrunnen, mens menn er tydelige og synlige. Mange kvinner rundt i verden jobber i det stille for fred, men får ikke så mye oppmerksomhet. Kanskje kunne en kvinnelig leder av Nobelkomiteen føre til at også flere kvinner får fredsprisen, sier Yrvin, som samtidig understreker at også Jagland er en kompetent kandidat.

Også Mona Larsen-Asp mener at den store internasjonale oppmerksomheten rundt Nobelkomiteen gjør det viktig å profilere kvinner.

– I Norge liker vi å tenke på oss selv som verdensmestre i likestilling. Da må vi også satse på likestilling i praksis, sier Larsen-Asp.

Nå starter drøftingene

Komitémedlem Kaci Kullmann Five ønsker ikke å kommentere valget av formann med den begrunnelse at vanlig praksis for styrearbeid også skal gjelde for Nobelkomiteen.

– Det er et grunnleggende prinsipp i godt styrearbeid at det er styrelederen som uttaler seg offentlig i vesentlige spørsmål. Jeg akter å fortsette å drive godt styrearbeid, sier hun.

Når komiteen har sitt første møte torsdag, starter drøftingene av hvem som i oktober skal utropes til vinner av Nobels fredspris 2009.

– Da skal vi begynne å se på de innkomne forslagene til årets pris. Men det viktigste på det første møtet er valg av leder og nestleder i komiteen, forteller direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad og legger til at det er helt opp til komiteen å velge formann, og at ingen ting er avgjort før møtet er holdt.

Det lyktes ikke Ny Tid å komme i kontakt med Ågot Valle, i permisjon, og Sissel Rønbeck.

---
DEL