Kvinnens valg

Skal grensen for selvbestemt abort utvides fra 12 til 16 uker? Arbeiderpartiets kvinnebevegelse sier ja, det samme gjør flertallet i SVs arbeidsprogramkomité. For oss er det åpenbart at svangerskapsavbrudd må være kvinnens valg – innenfor de ganske absolutte grenser samfunnet setter. Derfor bør abortnemndene bort, også for kvinner som av ulike grunner ønsker å ta […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Skal grensen for selvbestemt abort utvides fra 12 til 16 uker? Arbeiderpartiets kvinnebevegelse sier ja, det samme gjør flertallet i SVs arbeidsprogramkomité. For oss er det åpenbart at svangerskapsavbrudd må være kvinnens valg – innenfor de ganske absolutte grenser samfunnet setter. Derfor bør abortnemndene bort, også for kvinner som av ulike grunner ønsker å ta abort etter 12. uke.

Vi bør ikke lukke øynene for at det finnes en grense for når provosert svangerskapsavbrudd er akseptabelt også på sosialt grunnlag. De fleste vil være enige i at der fosteret trolig vil dø uansett, eller der mors liv er i fare, bør abort kunne tillates svært sent i svangerskapet. I en slik situasjon kunne man se for seg at en nemnd hadde en funksjon, da først og fremst for å vurdere de medisinske aspektene. Imidlertid praktiseres abortloven slik at svangerskapsavbrudd aksepteres ved store misdannelser på fosteret, men også når mors sosiale situasjon tilsier det. Det er denne vurderingen vi til syvende og sist mener mor er best egnet til å gjøre.

Derfor er vi strengt tatt usikre på om en utvidelse av grensen til 16 uker er tilstrekkelig, ettersom det ikke kan utelukke en nemndvurdering som også vil måtte ta stilling til misdannelser og sosiale forhold fra 16. og opp mot 22. uke. Blant annet utføres i dag rutinemessig ultralyd først i 17.-19. uke, og dermed vil mor ikke bli oppmerksom på forhold som er viktige for hennes avgjørelse før etter at selvbestemmelsesfristen er utgått.

Vårt naboland Sverige praktiserer i dag en 18-ukers-grense for selvbestemt abort, mens Storbritannia har satt grensen så sent som ved 23 uker. Ifølge Klassekampen ble det i Sverige foretatt 500 aborter fra 16. uke i 2003, mot 34.473 tidligere i svangerskapet. Faren for et stort antall senaborter synes altså ikke overhengende.

Situasjonen i dag er at fosteret fra rundt 22. uke er i stand til å leve utenfor mors liv, og av denne grunn praktiseres dette som en slags absolutt abortgrense – det er også denne grensen Verdens Helseorganisasjon (WHO) har satt. Imidlertid bør det være i alles interesse at flest mulig aborter av de som foretas, skjer så langt unna denne grensen som mulig – altså så tidlig som mulig i svangerskapet.

Derfor er det viktig å så tidlig som mulig avdekke forhold som kan påvirke mors evne til å bære fram et barn. Vi beklager den motstanden som særlig finnes i KrF, Høyre og SV mot å yte gravide kvinner bedre hjelp til å få kunnskap om eget svangerskap gjennom ulike former for fosterdiagnostikk.

Det er for oss ganske klart at hvorvidt et barn fødes med alvorlige misdannelser eller sykdommer kan ha vel så stor betydning for mors omsorgsevne, som hvorvidt for eksempel far er til stede som omsorgsperson. Poenget med selvbestemt abort er at det er kvinnen selv som, på så opplyst grunnlag som mulig, må ta stilling til eget svangerskap.

Vårt håp er at partiene på venstresiden vil bidra til at kvinnene får reell selvbestemmelse, først gjennom en heving av grensen til 16 eller 18 uker, og dernest ved å tilby gravide kvinner ulike former for fosterdiagnostikk så tidlig som mulig i svangerskapet.

---
DEL

Legg igjen et svar