Kvinnens plass er i fagbevegelsen!

I Mosambik jobber kvinnene for å få sine medsøstre med i fagbevegelsen. Men det er langt fram.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fagbevegelsen i Mosambik er en mannsbastion. Ifølge landsorganisasjonen OTMs kvinnebevegelse COMUTRA, er målsettingen å få tretti prosent kvinner inn i fagbevegelsens styrende organer på alle nivåer.

– Men foreløpig er vi langt fra å nå dette målet, forklarer Theresa Armando Touela Ghambe. Vi treffer henne på fagforeningsmøte i Coca Colas lokaler i Maputo. Forbundet hennes, SINTIAB – for ansatte i nærings- og nytelsesmiddelindustrien – har regionalt møte. Ghambe rapporterer om vervekampanjen blant kvinner. Hun stiller dessuten til gjenvalg som regional representant i COMUTRAs sentralstyre.

Ghambe har vært aktiv i fagbevegelsen i Mosambik siden 1976. Engasjementet for kvinners rettigheter ble vakt i 1994, og hun var med å starte COMUTRA i 1996. I dag er medlemstallet 44.000.

Likestilling på vei

Hun mener likestillingsarbeidet i landsorganisasjonen OTM, Organizacao Trabalhadores de Mocambique, er på vei, men at det samtidig er langt fram. – Av de 14 forbundene som er tilsluttet OTM, har bare ett av dem en kvinnelig leder på nasjonalt nivå, sier hun. Representantskapet i OTM har 60 medlemmer, bare 14 er kvinner. På regionalt nivå er tilstanden enda verre. Bare ett av provinsstyrene ledes av en kvinne.

– Men vi er på vei til å få til en ordning hvor kvinner hjelpes med barnevakt om de vil delta aktivt i fagforeningsarbeidet, forklarer Ghambe stolt. Kvinner kan ta med seg de minste barna på konferanser, eldre barn som går på skole skal få barnevakt hjemme.

En av de største utfordringene COMUTRA står overfor, er kvinnenes lave utdanning. I gjennomsnitt er drøyt 50 prosent av befolkningen analfabeter. Blant kvinnene er andelen analfabeter langt høyere, nærmere 70 prosent om vi skal tro tallene COMUTRA oppgir.

– Det er viktig å få kvinner til å forstå at de står mye sterkere i kampen for sine rettigheter om de blir med i fagbevegelsen, sier hun, men innrømmer at vervekampanjen som har pågått de siste fem årene i regionen viser magre resultater: En netto gevinst på 207 nye kvinnelige medlemmer er fruktene av et intensivt arbeid.

Ghambe velger likevel å se den lyse siden: – Vi har tross alt et positivt resultat, sier hun, – for vi mister hele tiden medlemmer. Når folk mister jobben, har de ikke lenger råd til å opprettholde medlemskapet.

Samme historie overalt

Over alt hører vi den samme historien: «Jeg mistet jobben da fabrikken jeg arbeidet i ble privaisert.» «Da hotellet jeg jobbet på ble privatisert, hadde de nye eierne ikke kompetanse til å drive, så hotellet gikk konkurs og arbeidsplassen forsvant.»

Ifølge OTM har 120.000 arbeidsplasser forsvunnet siden regjeringen i landet forlot marxismen og la om kursen til markedsøkonomi etter krav fra det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Over 900 statseide bedrifter er hittil blitt privatisert, med stort tap av arbeidsplassr som resultat. Det er alvorlig i et land hvor arbeidsledigheten ligger på ca. 60 prosent.

– Blant kvinner er den langt høyere, hevder Theresa Armando Touela Ghambe. – Vi har ikke nøyaktig statistikk, men mener arbeidsledigheten blant kvinner ligger på 80 prosent!

Den markedsøkonomiske hestekuren virker. På papiret. Med 12 prosents økonomisk vekst i 2002 er Mosambik nærmest en suksesshistorie. Problemet er bare at inflasjonen ligger høyere og at kjøpekraften synker. Folk flest får ingen del i velstandsøkningen. Verst er det for kvinnene, fordi de er ekstra sårbare på det skjøre arbeidsmarkedet.

Myten om kvinnene

– Kvinnefrigjøringen skjøt fart under frigjøringskrigen og borgerkrigen. Men etter det har nye generasjoner menn vokst frem og de fortrenger kvinnene fra arbeidsmarkedet. Begrunnelsen er at kvinner hevdes å være mindre produktive enn menn. Dette er svært alvorlig fordi mange kvinner er eneforsørgere, enten som krigsenker eller fordi ektemennene har forlatt dem. Arbeidsledige kvinner presses derfor over i uformell sektor. 70 prosent av arbeidstakerne her er kvinner.

Mytene om at kvinner er mindre effektiv enn menn i arbeidslivet skyldes ikke minst at fagbevegelsen har kjempet fram nye rettigheter. Alle gravide kvinner har rett til to måneders barselpermisjon når hun føder barn. Et forsøk på å utvide denne permisjonstiden til tre måneder møtte så sterk motstand at det foreløpig er lagt på is. I tillegg har alle med småbarn rett til en halvtimes fri hver dag i løpet av arbeidstiden slik at de kan gi barna mat.

Theresa Armando Touela Ghambe avviser at dette gjør kvinner mindre effektive: – Menn har den samme retten, sier hun, – men de bruker den ikke. Å mate barn er umandig! Dessuten jobber vi i COMUTRA med å få på plass et system med barnehager nær arbeidsplassen slik at kvinnene ikke taper så mye tid på å ta seg av barna sine, legger hun til.

En følge av disse mytene er at lik lønn for likt arbeid langt fra er noen realitet i Mosambik.

Det er derfor i deres egen interesse at kvinnene organiserer seg i størst mulig antall i fagbevegelsen. – Da blir det lettere for oss å bli hørt og vi får lettere gjennomslag for våre krav. Samtidig styrker vi fagbevegelsen som helhet slik at det blir lettere for alminnelige folk å få sin del av velstandsøkningen i landet, mener hun.

Kunnskap og utdannelse

– En av våre viktigste oppgaver i COMUTRA er å bevisstgjøre kvinnene på egne rettigheter og gi dem selvtillit nok til å komme til oss med saken om de utsettes for urettferdighet på arbeidsplassen. Utdannelse og kunnskap er nøkkelord i denne sammenhengen. Kvinner presses ofte ut av jobbene sine fordi arbeidsgiverne foretrekker menn. Seksuell trakassering er et utbredt problem nettopp fordi kvinnene er så sårbare.

– Vi utsettes for seksuell trakassering både fra mannlige kolleger og fra arbeidsgiverne, sier hun. Særlig sistnevnte forhold mener Ghambe er alvorlig fordi arbeidssøkende presses til seksuelle tjenester for å oppnå ansettelse. Og har de først fått jobben, så må de yte seksuelle tjenester for å få beholde den.

– Hva skal de ellers gjøre når hele barneflokken er avhengig av lønna de tar hjem, spør Ghambe retorisk. I et land hvor man antar at 12 prosent av befolkningen er smittet av hiv/aids kan beskyttelse mot seksuell trakassering være et spørsmål om liv eller død. I tillegg vil effektiv beskyttelse mot seksuell trakassering spare samfunnet for store summer i forhold til tap av arbeidskraft, utgifter til medisiner, forsørgelsesbyrde for etterlatte barn og så videre.

Her kan fagbevegelsen hjelpe ved å vise at det finnes et lovverk som beskytter arbeidstakerne, og at dette kan brukes i kampen mot undertrykkelsen. – Vårt beste kampmiddel er å utdanne folk, og derfor har vi fått vedtatt en regel som krever at minst tretti prosent av deltakerne på alle kurs og seminarer som gjennomføres i fagbevegelsens regi skal være kvinner.

---
DEL

Legg igjen et svar