Kvinnene kommer

Norge og de nordiske landene er ikke lenger alene om å ha mest likestilling i politikken. På verdensbasis har det aldri vært flere kvinnelige politikere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kvotering av kvinner i politikken er i dag i bruk i omtrent halvparten av alle verdens land. De nordiske landene og Nederland har lenge vært ledende når det gjelder kvinners politiske representasjon, men slik er det ikke lenger. I dag har land som Costa Rica, Cuba, Spania og Argentina høyere kvinneandel i sine nasjonalforsamlinger enn Norge.

Etter de foreløpige resultatene fra valget i Rwanda 15. september i år blir landet det første i verden der det er flere kvinner enn menn i parlamentet. Årsaken er kvotering. Den nye grunnloven etter folkemordet i 1994 sikrer 30 prosent kvinnelige representanter til parlamentet. De har også tre plasser i parlamentet reservert til funksjonshemmede og unge representanter. Introduksjon av kjønnskvotering spres nå raskt over hele verden. Vi snakker om en internasjonal trend som gir resultater.

Effektiv kvotering

Aldri før har det vært flere kvinner i politikken enn i det siste tiåret, kommer det fram i en ny rapport fra av FNs kvinneorganisasjon UNIFEM som ble lansert 18. september i år.
18,4 prosent av parlamentsmedlemmene i verden i dag er kvinner, det er en økning på 8 prosentpoeng på de siste ti årene. Ulike former for kvinnekvotering er en viktig årsak til økningen. Til sammenligning øket kvinneandelen mellom 1975 og 1998 bare med ett prosentpoeng, heter det i rapporten Progress of the World’s Women 2008/2009. Til tross før økningen understreker rapporten at kvinner fortsatt er sterkt diskriminert i politikken så vel som på andre områder.

Kvoteringsordninger øker ikke overraskende andelen kvinner i parlamentene. Ved valg i 2007 i land med kvoteringssystemer gikk gjennomsnittlig 20 prosent av plassene i parlamentet til kvinner, mens kvinneandelen var under 15 prosent der det ikke finnes kvotering, viser FN-rapporten. Av de 22 landene hvor det er flere enn 30 prosent kvinner i nasjonalforsamlingen, slik som i Norge, har nesten alle en form for kvotering.

Kjønnsforsker Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo mener kjønnskvotering er viktig fordi kvinner må ha en likeverdig rett til deltakelse i politiske beslutningsorganer.

– Kvoteringsordninger er et svært effektivt tiltak for å øke kvinners deltakelse og representasjon. Hvor effektive ordningene er varierer blant annet med ulike typer valgsystemer, hva slags type ordninger som gjelder, og om det finnes sanksjoner for å sikre at kvotene fylles, sier Teigen. Kvotering av kvinner foregår ifølge FN i 95 land, blant annet i Afghanistan, Irak og Sudan. Norge har ikke lovbestemt kjønnskvotering i politikken, men i de store partiene, bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiene, praktiseres frivillig kjønnskvotering. SV innførte kjønnskvotering allerede i 1975 og ble fulgt av Arbeiderpartiet i 1983.

– Den frivillige kjønnskvoteringen vi i dag har i en rekke partier er en svært viktig årsak til at vi har tilnærmet lik representasjon av menn og kvinner i politikken, sier Teigen som ønsker seg lovbestemt kvotering.

– Det er merkverdig at vi har slik lovgivning for styrene i de allmennaksjeselskapene og for offentlig oppnevnte styrer, råd og utvalg, men ikke i politikken, sier hun.

Kvinneboom

Til tross for at kjønnskvotering har hatt stor positiv effekt på kvinneandelen i mange land, er bildet likevel ikke helt entydig. En ny rapport fra Europaparlamentet fra september i år viser at kjønnskvotering ikke nødvendigvis er løsningen på alt. I Finland, der det ikke finnes kvinnekvoter, er 42 prosent av parlamentsmedlemmene kvinner, bare et par prosent bak Sverige hvor partiene bruker kvotering. Men, mens de nordiske landene har brukt mer enn femti år på å nærme seg en grei kjønnsbalanse i politikken, har land som har innført radikale kvoteringsordninger klart å øke kvinneandelen bare på noen få år. I Belgia skjøt kvinneandelen i været fra 9,4 prosent til 36,7 prosent bare på noen få valg, heter det i rapporten fra Europaparlamentet.

Teigen peker på flere årsaker til at vi ser en trend med at flere land innfører kvotering av kvinner.

# En erkjennelse av at mannsdominerte parlamenter er problematiske i forhold til bredden av synspunkter.
# Sterke kvinnepolitiske krav om lik representasjon
# Kvotering er kommet på dagsorden i forbindelse med at nye demokratier må etablere et politisk system fra grunnen av.

Mens kvoteringen kommer i stadig flere land, er det også kritikere til kjønnskvotering. Blant de vanligste argumentene som Europaparlamentets rapport peker på er at de beste kandidatene bør vinne uansett kjønn, at kvotering går mot like muligheter for alle, at det er udemokratisk fordi velgerne ikke får ta den endelige avgjørelsen og at kvinner ikke ønsker å velges kun fordi de er kvinner.

Teigen ser derimot ingen negative konsekvenser av kvinnekvotering i politikken.
– Men det er selvsagt andre problemer knyttet til representativitet og elitisme som ikke løses ved kjønnskvotering, men disse problemene løses heller ikke ved at det ikke innføres kvotering, sier Teigen. Hun ser ingen motsetning mellom å kvotere inn kvinner og å få bedre representasjon av etniske minoriteter og politikere fra ulike samfunnslag.

---
DEL