Kvinnen, innvandreren og den innvandringskritiske


En tverrfaglig forskergruppe har nylig publisert et pionerarbeid i ytringsfrihetsdebatten, der betingelsene for ytringsfrihet får sin samlede fremstilling.

Ohrem er skribent for Ny Tid.
Email: sigurdoh@vfk.no
Publisert: 2017-10-12
Boundary struggles:. Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere
Forfatter: A.H. Midtbøen K. Steen-Johnsen og K. Thorbjørnsrud (red.)
Cappelen Damm, Norge

Publikasjonen Boundary struggles. Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere presenterer sluttresultatet for Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017, et prosjekt ledet av Institutt for samfunnsforskning og finansiert av Fritt Ord. I studien kartlegges en stor mengde fenomener med påvirkning på den offentlige samtalen, deriblant hatefulle ytringer, hets mot ungdomspolitikere, stigmatisering og utstøting fra offentligheten – alle med effekter som kan være en trussel mot åpen politisk debatt og demokratisk deltakelse. En serie ulike metoder for datainnhenting finner sin anvendelse – aldri tidligere har ytringsfriheten blitt undersøkt så grundig, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Gjennom en rekke av bokens undersøkelser testes offentligheten som arena for fri, kritisk meningsbrytning. Funn fra studiene avdekker synkende tillit til pressen, kombinert med skepsis til pressesystemet som demokratisk offentlighet.

Ikke helt svart. Utviklingen kan tolkes som et slag mot nyhetsmedienes status som kritisk portvokter av demokratiet. Den profesjonelle journalistikken går ikke fri – undersøkelsen avslører at mange tviler på at journalister opptrer nøytralt, uavhengig av kilder og egne politiske oppfatninger, ikke ulikt nyere funn fra USA. En registrerer en voksende «mistankens hermeneutikk» som minner om Trumps «alternative fakta»-retorikk. Mer utfordrende, men neppe overraskende, er det kanskje at denne mistilliten er mest utbredt blant velgere på høyrefløyen i norsk politikk. Paradoksalt nok kritiserer respondenter over hele det politiske spekteret den tabloide pressen for kun å slippe til ytterliggående stemmer. Også den norske befolkningen splittes i økende grad av gruppetenkning og symbolske grenser, noe som gjør det vanskeligere å ytre seg fritt. Bakteppet er Europas farlig mange innslag av rå populisme.

Men tilstandsbildet går ikke helt i svart: Medieredaktørene legitimerer sin posisjon ved å henvise til sitt forsvar for mangfoldet. Mange redaktører påberoper seg rollen som pådrivere for økt deltakelse fra multikulturelle grupper, og ønsker å slippe til nye stemmer i sosiale medier. Og Norge er fremdeles blant de bedre i klassen – kun en liten andel av befolkningen utsettes for hatefulle ytringer, en oppfatning som gjenspeiler …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement kr 195/kvartal

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)