Kvinnelige kontraster på Berlinalen 

Den tankevekkende virkeligheten i Javisha Patels kortfilm Circle står i skarp kontrast til livet i bomullsplukkende Alabama, slik det skildres i Maris Currans kortfilm While I Yet Live. 

For ikke så lenge siden var dokumentarer flest kortfilmer, og de fleste kortfilmer var dokumentarer. Berlins internasjonale filmfestival, Berlinalen, introduserte Gullbjørnen for beste kortfilm under dens sjette utgave i 1956, og de første tretten vinnerne var alle dokumentarer.

Nesten femti år senere har situasjonen definitivt endret seg. På den sekstiåttende utgaven av den enormt populære festivalen, som gikk fra 15. til 25. februar i år, konkurrerte 22 kortfilmer om Gullbjørnen – 13 av dem fiksjonsfilmer. Men selv denne ratioen ble overgått i kategorien for spillefilmer, hvor bare en av de 19 utfordrerne kunne klassifiseres som en dokumentar.

Av de 21 regissørene som deltok i Gullbjørnens spillefilmkonkurranse, var fire kvinner.
. . .

- annonse -

Kjære leser. Du har lest over 15 frie artikler, kan vi derfor be deg tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr.

Neil Young
Young er fast filmkritiker for Modern Times Review.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?