Kvinnelige kontraster på Berlinalen 


Den tankevekkende virkeligheten i Javisha Patels kortfilm Circle står i skarp kontrast til livet i bomullsplukkende Alabama, slik det skildres i Maris Currans kortfilm While I Yet Live. 

Young er fast filmkritiker for Modern Times Review.
Email: neilyounggb@gmail.com
Publisert: 2018-04-05

For ikke så lenge siden var dokumentarer flest kortfilmer, og de fleste kortfilmer var dokumentarer. Berlins internasjonale filmfestival, Berlinalen, introduserte Gullbjørnen for beste kortfilm under dens sjette utgave i 1956, og de første tretten vinnerne var alle dokumentarer.

Nesten femti år senere har situasjonen definitivt endret seg. På den sekstiåttende utgaven av den enormt populære festivalen, som gikk fra 15. til 25. februar i år, konkurrerte 22 kortfilmer om Gullbjørnen – 13 av dem fiksjonsfilmer. Men selv denne ratioen ble overgått i kategorien for spillefilmer, hvor bare en av de 19 utfordrerne kunne klassifiseres som en dokumentar.

Av de 21 regissørene som deltok i Gullbjørnens spillefilmkonkurranse, var fire kvinner. Blant kortfilmene var imidlertid kjønnsbalansen enda bedre: 9 av 24 var kvinner. Blant de beste var Jayisha Patels Circle og Maris Currans While I Yet Live – to dokumentarer som direkte og kraftfullt tar for seg …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal