Kvinnelige gründere: Store barrierer

Til tross for enorme, sosiokulturelle hindre, dukker det frem hardføre kvinner som etablerer sine egne virksomheter i Iran.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Halvparten av verdens befolkning er kvinner, de utfører to tredjedeler av arbeidstimene i verden, men de får bare en tiendedel av de globale inntektene. En hundredel av all eiendom tilhører kvinner. Økt kvinnelig deltakelse i arbeidslivet er en grunnleggende faktor for videre sosial og økonomisk utvikling.

Flere kvinner forsøker seg etter hvert som gründere i Iran, men hindrene er mange. Med «kvinnelige gründere» mener jeg kvinner som starter et forretningsforetak alene som aksjeselskap eller gjennom arv, og som organiserer en business mens de aksepterer den finansielle risikoen og det moralske og psykologiske ansvaret i håp om profitt.

Unge menn. Kvinnediskriminering er et globalt anliggende, men den varierer i styrke etter geografiske og kulturelle områder. Gründervirksomhet er vanligvis et maskulint begrep, men kan også ha kvinnelige aspekter i ulike kulturelle kontekster. Gründerens personlige egenskaper kan være avgjørende for om bedriften skal lykkes eller ikke – i tillegg til aspekter som kulturell og sosial kontekst og aksept. Egenskaper som ansvarsfølelse, kreativitet, positiv holdning og innovasjonsevne, selvrespekt, kritisk sans, selvkontroll, ærlighet, seriøsitet og det å finne balansen mellom arbeid og personlig liv kan være avgjørende for kvinners etablering av egne virksomheter. Ifølge Global Entrepreneurship Monitor, verdens viktigste studie av gründervirksomhet, lå Iran over gjennomsnittet i gründervirksomhet sett i forhold til nabolandene i 2014. Den iranske gjennomsnittsgrunderen er en ung mann. I oppstartsfasen, når virksomheten går fra idéstadiet til sikret finansiering og den grunnleggende strukturen til foretaket blir lagt, har iranske menn 21,45 prosent deltakelse mot kvinnenes 10,47 prosent. Innen den såkalt opportunistiske gründervirksomheten – altså de pragmatiske gründerne som ser og griper foreliggende muligheter i markedet, til forskjell fra de visjonære gründerne som baserer seg på spådommer om fremtiden – utgjør kvinnene 63,04 prosent mot mennenes 59,38 prosent. De opportunistiske gründerne har som oftest høyt utviklede lederegenskaper og tekniske kunnskaper. Innen tvungen gründervirksomhet – for eksempel dersom arbeidsledighet er utgangspunktet – er det en tilnærmet kjønnsbalanse: Mennene utgjør 39,77 prosent og kvinnene 36,43 prosent.

Gründerens personlige egenskaper kan være avgjørende for om bedriften skal lykkes eller ikke – i tillegg til aspekter som kulturell og sosial kontekst og aksept.

Entreprenørskapskole. Kvinnene utgjør 49,3 prosent av befolkningen i Iran og 33 prosent av arbeidsstyrken – men bare 10 prosent av gründerne. Gjennomsnittsalderen for kvinnelige gründere i landet er 34 år.

Zahra Arasti er assisterende professor ved Entreprenørskapskolen på Universitetet i Teheran. Hun gjennomførte i 2006 en undersøkelse som viste at 72 prosent av kvinnelige gründere oppfattet personlige egenskaper som avgjørende for motivasjonen til å skape sin egen bedrift. 61 prosent syntes de fikk god støtte, 56 prosent hadde kunnskaper om forretningsdrift, 43 prosent oppga at de hadde gode rollemodeller, 30 prosent hadde utdanning i ledelse. Sju prosent av kvinnene fikk støtte fra regjeringen.

Entreprenørskapsskolen ved universitetet i Teheran ble startet i 2007 med samarbeid fra Departementet for kooperativt arbeid og sosial velferd, i samsvar med den fjerde kunnskapsbaserte planen for økonomisk utvikling. Målet med etableringen var å institusjonalisere gründerkulturen, utdanne profesjonelle gründere og fremme lokal kunnskap om gründervirksomhet. Skolen hadde ni spesialområder, blant dem informasjonsteknologi, produksjon, landbruk, allmenn sektor og så videre. Nylig ble et PhD-program knyttet til kursene ved skolen. Tallet på uteksaminerte kvinner har økt fra 4 i 2004 til 26 i 2008.

Transportselskap. I 2012 ble Seyedeh Fatemeh Moghimi utpekt som den første fremgangsrike iranske kvinnelige gründeren i den islamske verden. Hun driver virksomhet i transportbransjen og er direktør for det internasjonale transportfirmaet Sadid Bar. Hun var den første kvinnen som fikk lisens til å drive slik virksomhet etter revolusjonen. I et intervju med Business Year sa hun dette om seg selv: «Jeg ble leder tidlig i karrieren, og skjønte at jeg hadde evne til å påvirke folk jeg arbeider sammen med. Av utdanning er jeg sivilingeniør. Den utdannelsen ligger kanskje langt fra jobben jeg endte opp i, men jeg tenkte det var best å begynne der. Etter fire år forsøkte jeg å få tillatelse til å etablere et transportselskap selv. Søknaden ble avvist av tjenestemenn som hevdet at det ikke var mulig for en kvinne å ha denne typen beskjeftigelse, og jeg sa at jeg ønsket å vise at jeg kan. Etter at jeg hadde henvendt meg til dem mange ganger, ga de meg en midlertidig tillatelse. Jeg tok en mengde eksamener og studerte en masse for å vise at jeg kunne klare dette. Heldigvis sa alle jeg hadde arbeidet sammen med de første fire årene – sjåførene, kundene og handelsmennene – at de gjerne ville ha et forretningssamarbeid med meg. Det første året hadde jeg over 200 sjåfører. Jeg hadde kontrakt med dem, og viste at jeg kunne hevde meg i denne bransjen.»

Motstand. Barrierene iranske kvinnelige entreprenører støter på, kan deles inn i flere kategorier: juridiske barrierer, økonomiske barrierer, familierelaterte begrensninger, vitenskapelig-akademiske barrierer, personlige egenskaper og sist, men ikke minst, de sosiokulturelle barrierene. Sivilstatus er også veldig avgjørende for kvinnene. Det forventes av iranske kvinner at de skal være gode mødre, samtidig som mange ønsker å utvikle seg i egne bedrifter. For å få til en balanse mellom disse krevende og følelsesladede oppgavene, må de utvikle et nøye tilpasset og kreativt lederskap. At det samtidig kreves samtykke fra ektemannen for å ta seg arbeid, og skriftlig tillatelse til å reise ut av landet, gjør det ekstra vanskelig for dem. Mannsdominansen i samfunnet og undervurderingen av kvinners styrke, i tillegg til vanskene kvinner har med å få bank-lån, bidrar også til å opprettholde seige barrierer. Men kvinnelige iranske gründere har lært seg å hanskes med alle disse hindringene. Å leve, arbeide og blomstre i en tøff og vanskelig sosial kontekst er noe nettopp iranske kvinner er blitt flinke til. De har kjempet mot mye hard motstand gjennom historien.


Mohammadkhani er korrespondent i Ny Tid. njmkhani@gmail.com.

 

---
DEL