Kvinnelig lederskap for fred 

Kvinner har gjennom historien konstant blitt neglisjert som viktige fredsbringende aktører. Men det er helt avgjørende å satse på kvinner som ledere, fredsmeklere og samfunnsbyggere for å få bukt med roten til dagens konflikter. De siste årene har omfanget av voldelig ekstremisme og militarisering økt kraftig i det utvidede Midtøsten og Sør-Asia. Tall fra Global […]

Linda Noor
Fast kommentator i Ny Tid.

Kvinner har gjennom historien konstant blitt neglisjert som viktige fredsbringende aktører. Men det er helt avgjørende å satse på kvinner som ledere, fredsmeklere og samfunnsbyggere for å få bukt med roten til dagens konflikter.

De siste årene har omfanget av voldelig ekstremisme og militarisering økt kraftig i det utvidede Midtøsten og Sør-Asia. Tall fra Global Terrorism Index viser at økningen i mennesker drept av terrorisme var den største noensinne fra 2013 til 2014. De økonomiske kostnadene knyttet til terror og voldelig ekstremisme er også rekordhøye: snaue 53 milliarder amerikanske dollar. Nesten 80 prosent av alle drapene skjedde i fem land: Afghanistan, Irak, Nigeria, Pakistan og Syria. Ti av de elleve landene som er mest rammet av terrorisme, har også de høyeste tallene for flyktninger og internt fordrevne. Dette viser den sterke sammenhengen mellom flyktningkrisen, terror og væpnede konflikter.

Kvinner bli værende. Styresmaktene i regionen har også jevnt over blitt mer autoritære og undertrykkende. Fundamentale menneskerettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og likestilling er under enormt press – både fra myndighetene i land som Egypt, Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia, og naturligvis i områder dominert av ISIS og liknende grupper.

Det første som skjer i landene preget av voldelige konflikter og polarisering, er at rommet til det sivile samfunn blir kraftig redusert. Under dekke av å forebygge ekstremisme blir politiske opponenter, journalister og rettighetsforkjempere arrestert og terrorisert.

Fremveksten av jihadisme og dens ideologi har gjort kampen for kvinners rettigheter mer prekær enn noensinne i store deler av Asia og Afrika. Seksuell vold mot kvinner har blitt satt i et grusomt system med ISIS’ slavehandel – men seksuelle overgrep og vold mot kvinner er et enormt samfunnsproblem som går langt utover ISIS’ områder.

Menn utgjør majoriteten av dem som blir drept, og majoriteten av dem som flykter. Kvinner blir værende igjen og må plukke opp bitene. Det er derfor det er helt avgjørende  virkelig å satse på kvinner som ledere, fredsmeklere og samfunnsbyggere, for å stabilisere og få bukt med roten til konfliktene.

Sivilsamfunnet er viktig. Kvinner har gjennom historien konstant blir neglisjert som viktige fredsbringende aktører. Hvor mange vet at Bertha von Suttner er kvinnen bak Nobels fredspris? Hvorfor har de utallige kvinnene i ulike freds- og borgerrettighetsbevegelser gjennom tidene fått så lite oppmerksomhet, mens menn blir stående som historiske ikoner?

I år 2000 ble resolusjon nr. 1325 om kvinner, fred og sikkerhet vedtatt i FNs sikkerhetsråd. I forrige uke var jeg så heldig å få møte en av de sentrale kvinnene i arbeidet med å realisere denne resolusjonen, Sanam Naraghi-Anderlini. Hun er grunnleggeren av International Civil Society Action Network (ICAN) og leder av Kvinnealliansen for sikkerhetslederskap (WASL), som ble lansert med norsk støtte under FNs generalforsamling i september i fjor. Alliansen støtter fredsaktivister i felt og jobber for at kvinneorganisasjoner på grasrotnivå blir hørt i nasjonale og internasjonale politiske kanaler og prosesser.

I en tid preget av ekstremisme og polarisering, må det moderate sivilsamfunnet dyrkes og utvides. Der det ikke eksisterer et levende, inkluderende og tolerant sivilsamfunn – og dermed heller ikke en moderat sfære for ulike interesser – vil tanker, interesser og ideologier gå under bakken og gi grobunn for radikalisering.

WASL løfter frem stemmene fra kvinneledede organisasjoner, og sørger for at disse blir hørt av beslutningstakere og premissleverandører i den internasjonale diskursen rundt forebygging av ekstremisme og terror. I en fersk rapport lar de en rekke lokale, kvinnelige fredsaktivister komme til orde, og rådene de bringer på bordet er konkrete, praktiske og kunnskapsbaserte.

Norge mot bedre vitende. I sin siste rapport skriver alliansen også om hvordan såkalte forebyggende tiltak mot voldelig ekstremisme gjør mer skade enn nytte der autoritære stater strammer inn muligheten for politisk pluralisme og opposisjon. Regimene i regionen, som er allierte med med Vesten, bruker kampen mot terror til å undertrykke legitime NGO-er, journalister og politiske grupper som kritiserer myndighetene eller på annen måte blir sett på som en uønsket maktfaktor.

Dette er noe norske myndigheter bør være bevisste på. Derfor er det særdeles alvorlig at Stortinget den 26. april 2016 vedtok salg av militært materiell til Saudi-Arabia, som er en global versting på menneskerettighetsbrudd og undertrykking av egen befolkning, med spesielt grove overtramp mot kvinner. Saudi-Arabia er dessuten den aggressive part i krigen mot Jemen, som forårsaker sivile lidelser i et enormt omfang. Ideologisk er Saudi-Arabia og ISIS praktisk talt identiske, så forebygging av voldelig ekstremisme gir ingen mening om det ikke også omfatter land som Saudi-Arabia.

Kvinnerettighetsgrupper har advart mot veksten av ekstremisme i Midtøsten og Asia i tre tiår, og de sitter med den nødvendige dybdekunnskapen om hvordan voldelig ekstremisme påvirker livene til folk, og de uhyre komplekse dynamikkene rundt konfliktene som vokser frem. Hvorfor tar det likestillingsorienterte Norge avgjørelser som går på tvers av deres konkrete og velinformerte vurderinger?


Linda Noor er daglig leder i Minotenk og utdannet sosialantropolog. Hun bidrar fast i Ny Tid med spalten Krysskultur. linda@minotenk.no

---
DEL