Kvinnefrigjøringens kulturhinder


Svenske Katrine Kielos vil snakke om voldtekt. Amerikanske Ariel Levy vil snakke om seksualitet. Begge mener vestlig kultur står mer i veien for kvinnefrigjøring enn noensinne.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2009-02-13

Hvor mange kvinner kjenner du som er blitt voldtatt? Som åpent har fortalt deg at jo da, de er blitt utsatt for voldtekt, i en mørk gate etter en bytur, bak en busk midtveis i en joggetur, på et slitent toalett på et like slitent utested, eller på det låste gutterommet til en klassekamerat etter en litt for fuktig fest? Hvor mange kvinner kjenner du som har sagt noe om smerten, frykten, fornedrelsen, ødeleggelsen? Ikke så mange, kanskje?

Man kunne tenke seg én årsak: Disse kvinnene finnes ikke. Det er ikke så mange som blir voldtatt, derfor snakker vi heller ikke så mye om det. Voldtekt er et marginalt problem som rammer noen stakkars uheldige, uforsiktige små.

Men så har vi statistikken, da. Undersøkelsene. Som viser at mellom 9.000 og 15.000 kvinner blir voldtatt hvert år. Men at bare ti prosent av dem anmelder voldtekten til politiet. Og at 90 prosent av dem igjen, opplever at saken henlegges. Én prosent av gjerningsmennene blir dømt.

«Vi må snakke om voldtekt». Dette er de første ordene i svenske Katrine Kielos debattbok Voldtekt & romantikk. En fortelling om kvinnelig seksualitet. Vi må snakke om voldtekt, skriver hun, og fortsetter med en hjerteskjærende detaljert skildring av en voldtekt. Fortalt i jeg-form beskriver hun hvordan kvinnen innser at det ikke engang er noen vits i å protestere – et nei ville vært helt uten betydning.: «Mine muligheter til å tale som en kvinne med rett til å bestemme over sin kropp var allerede borte når han med en hånd rundt håret mitt trykte hodet mitt ned mot gulvet og kjørte fire likegyldige fingre inn i det som en time tidligere hadde vært kroppen min.»

Kvinnen som «voldtektsbar»

Problemet, ifølge Kielos, er ikke mannen. Det er systemet. Kulturen. Kvinner voldtas fordi kulturen har definert det som en mulighet. Ikke gjennom lave straffer for voldtekter, ikke gjennom 90 prosent henlagte voldtektsanmeldelser, ikke gjennom en lusen prosent dømte voldtektsmenn. Men gjennom synet på kvinner og kvinnelig seksualitet. Kvinnen voldtas fordi hun er «voldtektsbar». «Jeg er så fryktelig god til å bli voldtatt», skriver hun.

Abonnement halvår kr 450

Derfor snakker vi ikke om voldtekt. Vi nevner det, ja visst, vi diskuterer tall og statistikk og straff. Vi roper ut om selvforsvarskurs til kvinner, ber om gatelykter på mørke joggeruter, vi snakker om skjørtelengde og lavere inntak av alkohol, men vi snakker ikke om hva voldtekt er og hva voldtekt gjør. Hva …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)