Kvinnefrigjøring på høye hæler

Sex og singelliv har satt i gang en ny debatt om feminisme i Norge. Serien har også blitt lagt merke til i indiske Bollywood, der sari byttes ut med Armani.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fire år etter siste episode av Sex og singelliv, har tv-serien serien nå inntatt kinolerretet, og filmen hadde glamorøs «jentepremiere» i Oslo for to uker siden. Men bringer filmen noe mer enn fire travle Manhattan-kvinner på søken etter «kvalitetsex», designersko?
Med lanseringen av Sex og singelliv-filmen har det blusset opp en ny feminismedebatt om i Norge. Noen elsker filmen og hevder at den representerer en moderne form for feminisme som frigjør dagens kvinner fra tradisjonelle sosiale og samfunnsnormer. Andre ser på filmen som ren underholdning, og morer seg over klærne og sexpraten. Norske feminister er også opptatt av hvordan serien og filmen påvirker kvinners selvbilde. I Ny Tid nr. 20 uttalte forfatter og kulturredaktør for det feministiske tidsskriftet Fett, Ellisiv Lindqvist, at Sex og singelliv har definisjonsmakt fordi det «hjelper ikke å sitte på et kontor og drive med kjønnsforskning dersom det ikke når ut og får betydning for mennesker». I samme artikkel sier Ottar-leder Aasta Beate Håland at «all feminisme dreier seg om å skape handlingsrom innenfor samfunnslivet. Det videreføres jo her».

Sexpraten til de fire Manhattan venninnene Carrie, Miranda, Charlotte og Cynthia har uansett blitt en global klubb som kvinner verden over for lengst har meldt seg inn i. Og vender man blikket østover kan man observere en interessant effekt av Sex og singelliv i indiske Bollywood.

Fra Manhattan til Mumbai

I India regner man med at 14 millioner indere går på kino hver dag. Inspirasjonen til mange av de omlag 800 filmene som produseres hvert år kommer blant annet fra Hollywood. Filmbyen Mumbai het tidligere Bombay, derav Bollywood, og i Bollywoods filmhistorie har kvinnerollen endret seg drastisk. Fra å bli definert som enten «mor», «fristerinne» eller «den trofaste hustruen» er det nå den moderne Hollywood-heltinnen som tar Bollywood med storm. Kvinnelige regissører utfordrer mannlige filmskapere som i nesten et helt århundre har definert kvinnens plass på lerretet. Den «moderne indiske kvinnen» er blitt et vanlig syn på indisk kino. Hun kler seg i vestlige merkeklær, kjører bilen selv og bestemmer over sin egen seksualitet.

Regissøren Deepa Mehta har markert seg som en provoserende bidragsyter på det indiske kinolerretet. Hun er kjent for å utforske tabuene og kulturelle konflikter i dagens India. I 1996 startet hun markeringen av dette med trilogien Fire, Earth og Water. Innspillingen av alle de tre filmene førte til opptøyer som gikk så langt at Indias høyesterett utstedte et beskyttelsesdokument for å hindre hindusistiske fundamentalister fra å gå løs på kinoer som viste filmen. Hva protesterte de mot? At Fire handler om lesbisk kjærlighet eller at kvinnene som Mehta portretterer tar et oppgjør med tradisjoner som hindrer dem å utvikle seg selvstendig både seksuelt og sosialt?

Antagelig begge deler. Og protestene mot vestlig innflytelse startet ikke der. Allerede på 1990-tallet, da de første amerikanske tv-seriene inntok indiske hjem, uttalte religiøse ledere at moralen i det indiske samfunnet var fordervet. For første gang kunne unge indiske kvinner se en god dose sex, sterke uavhengige kvinner, sensitive menn og ikke minst feilbare kvinner som ble akseptert av samfunnet. Skilsmisser var ikke lenger et tabutema, og ikke heller all den kyssingen som hadde vært forbudt på indisk tv og film. Perfekte hustruer og svigerdøtre måtte vike nå plassen for Carrie og venninnene hennes.

Moderne syklubb

Med invasjonen av amerikanske tv-serier ble også indiske produksjoner inspirert av amerikanske kvinneserier. Kvinnelige rollemodeller som før var perfekte, ble byttet ut med jentene fra Friends, Sex og singelliv og Ally McBeal. Ektemennene som før ble tilbedt som guder i indiske såpeserier var blitt «moderne». Når kvinnen kom hjem fra jobb var det nå mannen som hadde begynt med klesvasken, og middagen lagde de gjerne sammen.

I 2002 startet tv-serien Kitty Party på den indiske kanalen Zee TV. Tv-seere over hele verden fikk oppleve en ny og urban utgave av indiske kvinner. I serien møtes en venninnegjeng på det de kaller «Kitty Party». De snakker åpent om dagligliv, drømmer, lengsler og ikke minst forhold til det motsatte kjønn. Intrigene oppstår selvsagt når kvinnene må velge mellom tradisjoner og egne ambisjoner. For til forskjell fra nærmest alle andre indiske tv-serier går ikke disse kvinnene i sarier, har kastemerke i panna eller haster hjem for å lage middag til familien. De har ulik bakgrunn, identitet og personlighet.

Serien ble veldig populær hos indiske kvinner verden over, selv om kvinnene som portretteres er unge, velutdannede og uavhengige av mannlige forsørgere. Fester inspirert av tv-serien spredte seg etter hvert til land hvor indere bor. Også i Norge har jeg opplevd at indiske venninner eller deres mødre arrangerer «Kitty Parties» der moderne utvikling er nøkkelordet.

Penger, berømmelse og suksess

I en markedsstudie gjennomført av Grey Global Group i India i 2005, ble det gjort interessante funn i holdninger hos unge kvinner. I undersøkelsen deltok 3400 ugifte kvinner i alderen 19-22 år. Kvinnene var fra ulike samfunnslag. Undersøkelsen tok opp tema som karriere, tilknytning til foreldre, materialisme, karriere og forhold. Indiske kvinner har tradisjonelt vært underlegne foreldre og ektemenn hva angår økonomisk frihet og levesett, men etter invasjonen av «vestlige verdier» gjennom film og tv, velger flere kvinner å vente med å gifte seg og få barn mens yrkesliv blir et viktig gode i jobben for å oppnå drømmene.

Undersøkelsen sammenlikner også holdningene til indiske kvinner før og nå. Tendensene er tydelige; mens mødrene til dagens unge kvinner var opptatt av å be til gudene og få et godt liv, handler det i dag om å forbruke. Dagens velutdannede indiske kvinner har råd til å kjøpe seg hva de vil, og image er viktigere enn noensinne. Mens 51 prosent av kvinnene fra storbyer mente et stort hus og bil gir lykke mente 86 prosent av kvinner på landsbygda det samme. På spørsmålet om ekteskap svarte 65 prosent at de ikke vil la foreldrene velge ektefelle for dem. Den samme prosentandelen av kvinnene ønsket selvråderett over sin inntekt. I tillegg sa 76 prosent at de vil bestemme når de selv ønsker å få barn.

Tradisjonelt har foreldregenerasjonen i India sett på jentebarn som noen andres framtidige eiendel. Døtre ble giftet bort for å ta vare på ektemann, barn og svigerfamilie. Som jente skulle man ikke snakke til foreldrene – de snakket til deg. Dagens unge kvinner derimot gjør opprør mot dette. For ti år siden så unge kvinner på seg selv som potensiell husmødre, på de neste plassene kom omsorgsyrker som lærer, sykepleier og lege. Nå handler det om glamour, penger og berømmelse, og hele 45 prosent av de single kvinnene vil velge å studere journalistikk. De fleste kvinnelige journalistene på indisk tv blir nemlig sett på som glamorøse. 38 prosent ville valgt klesdesign, mens en overraskende andel på 13 prosent ønsker en karriere i forsvaret.

Global utvikling

Det indiske samfunnet opplever altså en revolusjonerende utvikling i kvinners tankesett og ambisjoner. Men det er selvfølgelig ikke bare invasjonen av amerikanske tv-serier som er årsaken til denne forandringen. India vokser stadig som internasjonalt marked på mange områder i samfunnet: tekstilindustri, bilproduksjon, metallindustri, IT-sektoren, og så videre. For å henge med på den globale utviklingen opplever landet en naturlig kobling mellom vestlige verdier og levesett, og unge indere vil ikke bli hengende etter.
Dessuten har vesten millioner av «ambassadører» i indere som bor i vesten. De tar med seg vestlig kultur og verdier på visitten til hjemlandet. Det som er statussymboler i USA, Norge, Japan eller Australia er like mye tegn på velstand også for kjøpesterke indere. Og hvor får vi alle inspirasjonen fra, om ikke blant annet fra film og tv?

Den kvinnelige fansen av Sex og singelliv blir over hele verden inspirert av klærne og tilbehøret til rollefigurene i filmen. Fra Bollywood-kinoen løper jentene til butikkene og kopierer stilen. Frigjorte tv-kvinner fra vesten blir «importert» til India hvor de blir til Bollywood-heltinner, som igjen blir forbilde for millioner av indiske kvinner som bor i vesten. Slik har «Sex og singelliv-feminismen» blitt en global bevegelse.

I Bollywood versjonen av Sex and the City blir Carrie og gjengen til fire indiske kvinner med mørkt flagrende hår, knisende latter og tung sminke. Sexpraten vil være kamuflert i dansenumre med vrikkende hofter og en uendelig strøm av beilere. Og filmens navn? Selvfølgelig: Too sexy for Mumbai.

---
DEL