Kværner tungt inne i Sellafield

Kjell Inge Røkkes Kværner er tungt inne i det omstridte atomanlegget på Sellafield, Norges miljøfiende nummer 1.

Ny Tid

Mens miljøvernminister Børge Brende, miljøbevegelsen og nær sagt det ganske land krever at utslippene fra reprosesseringsanleggene på Sellafield i Storbritannia må stanses, har Kværner i alle år tjent Norges miljøfiende nummer 1.

Ukjent for de fleste har Kværner nemlig inngått et partnerskap med skandaleombruste British Nuclear Fuels (BNFL) – eierne av Sellafieldanlegget – hvor den norske industrigiganten stiller sin ekspertise til rådighet på Sellafield og ved andre atomanlegg i en femårsperiode som startet i 1999.

Per i dag har Kværner rundt 200 ingeniører på Sellafield. Men det kontroversielle samarbeidet startet ikke med partnerskapsavtalen – eller allianseavtalen som den også kalles – i 1999. Som et resultat av oppkjøpet av det engelske selskapet Trafalgar House, har Kværner gjennom en rekke kontrakter vært aktive på Sellafield i 20 år.

Dette er helt nye opplysninger for miljøbevegelsen, som nå krever at Kværner trekker seg ut av alliansen med den engelske atomgiganten.

– En generell partnerskapsavtale med BNFL er klart med på å legitimere noe av det verste som skjer innenfor atomindustrien. Kværner bør si opp partnerskapet med BNFL med en gang, sier Sellafield-ekspert i Bellona, Erik Martiniussen.

– Dette er sensasjonelle opplysninger. Hvis dette er korrekt, så motarbeider Kværner Norges interesser, sier Naturvernforbundets leder, Erik Solheim.

Kværner selv ser ingen betenkeligheter med å jobbe på anlegget som har ført til opphetet krangling mellom Norge og Storbritannia.

– Vi bidrar i positiv forstand til at virksomheten på Sellafield blir miljømessig bedre, parerer informasjonsdirektør Geir Arne Drangeid i Aker Kværner.

Kværner tar jobben

Sellafieldanleggets historie spenner seg fra produksjon av våpenplutonium på 1950 og 60-tallet, til dagens kommersielle reprosseseringsanlegg. Nylig har BNFL sågar gjenopptatt produksjonen av MOX-brensel på Sellafield, det mest kontroversielle av alt innenfor kjernekraftindustrien.

Partnerskapsavtalen, som Kværner sammen med selskapene AMEC og Morrison Knudsen inngikk med BNFL i 1999, betyr at Kværner i prisnippet stiller sin ekspertise til rådighet til alle anleggene på Sellafield.

– Ja, hvis BNFL spør oss om å gjøre en jobb med for eksempel å hjelpe dem med å håndtere avfall fra MOX-anlegget, gjør vi det hvis vi har den rette ekspertisen og kan konkurrere på pris, sier business manager Graham Duce i Kværner Energy & Environmental i London.

Duce er Kværners representant i BNFL-alliansen, som består av partene som undertegnet partnerskapsavtalen.

I BNFLs pressemelding fra 28. juli 1999 heter det blant annet om avtalen at alle større prosjekter, hovedsaklig på Sellafield, vil bli utført i samarbeid med en av alliansens partnere. BNFLs målsetting er å øke effektiviteten, senke kostnadene og en kontinuerlig forbedring av selskapets virksomhet.

Kværner-skryt

Ifølge Duce har Kværner, gjennom Trafalgar House som Kværner kjøpte i 1996, vært involvert i alt fra bygging av kjernekraftverk til renseanlegg og håndtering av gammelt avfall på Sellafield siden deres første kontrakt i 1983.

På Kværners hjemmesider skryter selskapet av det 20 år gamle samarbeidet med BNFL, som ikke bare inkluderer oppdrag for atomgiganten på Sellafield. Eksempelvis er Kværner operatør for et renseanlegg på en Magnox-reaktor lenger sør i England – for øvrig en gammel reaktor som Bellona mener burde vært stengt for lenge side, men som fremdeles leverer brukte brenselstaver til reprosessering på Sellafield.

I dag er imidlertid Kværners spesialitet innenfor renseanlegg og håndtering av avfall, påpeker business manager Duce, som har stor tro på at Kværner og BNFL kommer til å forlenge partnerskapet etter at femårsperioden utløper i 2004.

– Graverende

Verken Bellona eller Naturvernforbundet mener imidlertid at Kværners argument om at de med sin ekspertise gjør Sellafield mer miljøvennlig, holder.

– Å utvikle renseteknologi kan være en god handling. Men eneste løsning for Sellafield er at anlegget legges ned. Kværners partnerskap med BNFL er med på å holde hele systemet i gang, sier Naturvernforbundets leder, Erik Solheim.

– Kværner må gjerne inngå kontrakter hvor de rydder opp i avfall som har hopet seg opp på Sellafield fra gammelt av. Men det er ganske graverende at de i dagens situasjon inngår et generelt partnerskap med BNFL, samtykker Bellonas Erik Martiniussen, som frykter at Kværner kan komme til å hjelpe BNFL til å redusere kostnader – slik avtalens formål blant annet er – og dermed forlenge livet til de forhatte atomanleggene.

En av de største kontraktene Kværner har hatt med BNFL på Sellafield, var byggingen av renseanlegget EARP til en verdi av 135 millioner pund. Siden begynnelsen av 1990-tallet har anlegget renset avfall som hadde hopet seg opp fra et av de kontroversielle reprosesseringsanleggene.

– Opprørende

– Også dette høres vel og bra ut. Men mens EARP-anlegget har ført til mindre utslipp i Irskesjøen av en del farlige radioaktive stoffer, tar anlegget seg for eksempel ikke av technetium-utslippene, som nettopp er det stoffet som skaper problemer langs norskekysten, forklarer Martiniussen i Bellona.

Utslippene av technetium-99, som er et radioaktivt spaltingsprodukt med en halveringstid på 213.000 år, fortsetter derfor med uforminsket styrke fra Sellafield.

– Kværner kunne med sin ekspertise ha foreslått renseløsninger også for technetium-99, slår Martiniussen fast.

Kværners Graham Duce sier imidlertid til Ny Tid at de utførte kontrakten med EARP-anlegget ut ifra spesifikasjonene gitt av BNFL, og at det er det Kværners må forholde seg til.

– Dette synes jeg faktisk er opprørende. Kværner med sine fagfolk må som andre bedrifter ta ansvar ut over det å oppfylle spesifikasjoner i en kontrakt, sier en fortørnet Erik Solheim i Naturvernforbundet.

– Å unnskylde seg med at de forholder seg til spesifikasjoner gitt av BNFL er ansvarsfraskriving fra Kværners side, samtykker Martiniussen.

– Burde ha holdt seg unna

Bellona-eksperten er heller ikke begeistret over å høre at Kværner hadde tre separate kontrakter i forbindelse med byggingen av det nyeste reprosesseringsanlegget (THORP) på Sellafield på begynnelsen av 1990-tallet.

– Kværner burde holdt seg langt unna THORP-anlegget, sier Martiniussen, som forteller at Bellonas prinsipielle standpunkt er at begge reprosseseringsanleggene, samt MOX-anlegget på Sellafield bør stenges umiddelbart.

– Det styggeste Kværner kan gjøre er å ta oppdrag relatert til MOX-anlegget, presiserer Bellona-eksperten.

Han viser til at kontroversene rundt MOX-brensel har ført til at mange land med kjernekraftverk har nedlagt forbud mot MOX, blant annet som følge av skandalen da det ble avslørt at BNFL fra 1996 til 1999 forfalsket sikkerhetsanalysene av MOX-brenselet.

– Pinlig

Det lyktes ikke Ny Tid å få en kommentar fra miljøvernminister Børge Brende før avisa gikk i trykken.

– Hvis jeg var ansvarlig politiker, ville jeg oppfattet det som pinlig at et norsk selskap i årevis har engasjert seg i et atomanlegg som Norge i årevis har engasjert seg mot. Men det er vel ikke mye miljøvernministeren eller Regjeringen kan gjøre med Kværner som et privat selskap, sier Naturvernforbundets leder, som mener at Røkke-selskapet motarbeider norske interesser.

Bellona har heller ikke store håpet om at norske myndigheter vil gjøre noe med Kværners engasjement på Sellafield.

– Miljøvernminister Brende har gått hardt ut mot Sellafield-utslippene, men vil ikke gripe inn i forhold til at reaktoren i Halden forsker på brenselstaver fra Sellafield, påpeker Martiniussen.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.