Ny kurs når Kennedy overtar?

Profetiene er mange og svarte når Donald Trump i disse dager herjer i det hvite hus. Hva skrev Orientering i forkant av John F. Kennedys ed i 1961?

Januar 1961: John F. Kennedy innsettes som ny president i USA, og etterfølger således Dwight D. Eisenhower. FOTO: Arkivfoto SCANPIX Sverige.

Valgkampens slagord er nå vel overstått. Hva med programmet som John F. Kennedy og hans parti gikk til valg på? Skal en tro det republikanske ukebladet Time, så er det nærmest vel overstått, det også; bladet skriver i sin vanlige nonsjalante stil om «de veltalende tusen og ett virkelighetsfjerne løfter i det demokratiske valgprogrammet», og underforstår at slike spillfekterier bør ingen ta særlig alvorlig etterpå.

Men en skal ikke uten videre tro Time, som med sin lettvinte kynisme svært ofte gjør amerikansk politikk verre enn den er. En skal iallfall vente litt og se hva Kennedy foretar seg og ikke utelukke den mulighet at han vil prøve å satse på det liberale programmet han ble valgt på. Det er ikke så mye han kan få utrettet før han overtar som president den 20. januar – Kennedy har klokelig avholdt seg fra å komme med politiske uttalelser i mellomtiden, – men på ett viktig område er han i full sving, nemlig med å utnevne folk til mange av landets viktigste utøvende stillinger, blant dem ministerstillingene. Hva Kennedys hensikter enn må være, så vil de praktiske resultater i høy grad avhenge av de menn som skal søke å sette dem ut i livet.

Ett inntrykk en straks får er at Kennedy har personlige ambisjoner på utenrikspolitikkens områder. Han har tydeligvis av partimessige grunner ikke kunnet komme utenom Adlai Stevenson, som blir amerikansk FN-ambassadør med rett til å delta i regjeringsmøter, og Chester Bowles, som blir viseutenriksminister; begge er erfarne og liberale folk med langt større kvalifikasjoner som politiske ledere enn Kennedy selv, vil jeg tro.

For lettere å kunne hevde sin egen linje har Kennedy utnevnt Dean Rusk som utenriksminister; Rusk, som er 51 år gammel, skal være en dyktig administrator, som kan holde betydeligere folk enn ham selv i ørene. Vi må bare håpe at Rusk selv ikke har sterke ambisjoner som nyskaper av Amerikas utenrikspolitikk, for det lille som er alminnelig kjent om hans tidligere synspunkter som UD-funksjonær under Dean Acheson, er egnet til å forskrekke sambandsstatenes allierte like vel som motstanderne. Etter å ha arbeidet en tid som assisterende viseutenriksminister «in charge of policy coordination» ble Rusk leder av UDs China-avdeling; og her var han en god støtte for Chiang Kai-Sheks beundrere, og gjentok beredvillig de gjengse klisjéene om at kommunistene i China ikke var kinesere, men sovjetrussiske leievenner. Og ifølge en UD-funksjonær sitert i New York Times skal Rusk være «en mann som stadig har ideer». De er ikke alle gode, men svært mange er. Under Berlin-blokaden reiste han dette spørsmålet: «Hvorfor ikke sende en panserbil gjennom og se hva som hender?» Kanskje dette var en av hans minst gode idéer.

Men en skal ikke uten videre tro Time, som med sin lettvinte kynisme svært ofte gjør amerikansk politikk verre enn den er.

Med større ansvar følger ofte større ansvarsbevissthet; og for alt vi vet kan Rusk likevel bli en god utenriksminister. Bortsett fra Stevensons og Bowles innflytelse er det jo også grunnlag for håp om at Kennedy kan bli en sterk president som vil søke nye veier til fred; han har tidligere hatt fornuftige ting å si både om Algerie-konflikten og om utviklingslandenes krav på prioritet i hjelpeprogrammet. At den tidligere Michigan-guvernøren Mennen Williams skal ta seg av forholdet til Afrika er et godt tegn i denne sammenhengen.

Ministerlisten ellers er ikke altfor oppmuntrende fra deres synspunkt som ennå måtte ha håp om at valgprogrammet skal bli gjennomført; at den nåværende republikanske viseutenriksminister Clarence D. Dillon nå blir finansminister er da langt bedre egnet til å berolige finanskretsene om at det skal bli moderasjon og konservatisme for å trygge dollarenes verdi. Riktig gode folk er kommet i minst tre ministerstillinger, tror jeg: Arthur Goldberg, tidligere juridisk rådgiver for AFL-CIO, som arbeidsminister, Orville L. Freeman, tidligere Minnesota-guvernør, som jordbruksminister; og lillebror Robert F. Kennedy som justisminister. Naturlig nok blir den siste utnevnelsen mye kritisert, men her kan det godt hende at rett mann er kommet på rett plass. Justisministeren får en stor del av forbundsstatens ansvar for negrenes ve og vel i Sørstatene og han bør være en ung og pågående mann med presidenten trygt i ryggen.

Utnevnelsen av McNamara kan tyde på at Kennedy vil sette hardt mot hardt mot de militære ekstremistene; i så fall er det ennå grunn til håp om fred i verden.

Nest etter utenriksministeren er vel forsvarsministeren den viktigste av presidents rådgivere, iallfall fra utlandets synspunkt. Valget av Ford-konsernets nye president Robert S. McNamara, en liberal republikaner uten personlige interesser i den gigantiske luftvåpen- og kjernefysiske våpenindustrien, tror jeg bør hilses med glede og lettelse. Kennedy støttet seg jo under valgkampen på luftforsvarsgeneraler og deres mektige allierte i en industri som var grådig på enda flere billionbestillinger enn Eisenhower-regimet var villig til å plassere. Utnevnelsen av McNamara kan tyde på at Kennedy vil sette hardt mot hardt mot de militære ekstremistene; i så fall er det ennå grunn til håp om fred i verden.

Omfanget av den amerikanske rustningsindustriens politiske innflytelse i begge partier blir sjelden fullt ut forstått i Europa; særlig pågående og farlige for freden er General Dynamics og andre firmaer som spesialiserer seg på den nyeste våpentekniske utviklingen med dens enorme profittmuligheter. Som det liberalradikale ukebladet Nation nylig sa i en leder: «Disse interessene er så sterke, at hvis Sovjetunionen skulle kunngjøre at man der går til unilateral avrustning, ville det bli et veldig press i Washington om å tvinge den tidligere fienden til å motta militærhjelp og bli en trussel igjen.»


Spalten fra Ny Tids forløper Orientering (1953-1975) redigeres av
Line Fausko. line@nytid.no

---
DEL