Kurdisk anarkisme

«Man har ikke sett noe liknende siden den spanske borgerkrigen,» mener norske anarkister. Kurdiske Folkets forsvarsenhet forsøker å skape et system
som sikrer folkestyre, likestilling, ytringsfrihet og minoriteters rettigheter.      

Fra Facebook, kantonene i kurdistan
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

 

Svært mange har sett bildene og videoene av kurderne i Kvinnenes forsvarsenhet (YPJ), kvinneavdelingen av Folkets forsvarsenhet (YPG): ikledd grønne uniformer, håret hengende løst og med automatrifler på skuldrene. Hvem de slåss mot, er godt kjent: mennene i ISIS, og nå også Erdogans styrker som har blitt sendt inn i deler av Syria. Men hva er det disse kvinnene kjemper for? Rødt-politiker Erling Folkvord og flere norske anarkister har reist ned til de kurdiske områdene i Tyrkia og Syria for å se nærmere på hva det er YPG ønsker å bygge opp. «De stiller mye høyere krav til folkestyre enn det vi gjør i Norge. Det er et folkestyre nedenfra, noe som forutsetter at befolkningen skal være gjennomorganisert og delta i styringen selv,» forteller Erling Folkvord på en sprakete telefon til Ny Tid. «Det er et tverrkulturelt styre med stor vekt på at kvinner skal ha samme rettigheter som menn. Særlig det siste tar det lang tid å snu, grunnet gamle føydale tradisjoner. Ordningen med delt lederskap i alle styringsorganer er et kjempeskritt. En kvinne og en mann er medledere. Jeg er imponert over hvor langt de har kommet,» sier han.

Det er tidlig i september når Folkvord snakker med Ny Tid. Han befinner seg på grensen til Syria, og forsøker å komme seg inn i områdene som nå er styrt av folkeråd som ved hjelp av allmøter og folkeavstemninger organiserer samfunnet ned til det minste gatehjørne.

Folkeavstemninger og likestilling. Mens YPG og YPJ slåss mot ISIS, og på hengende håret har greid å holde på grensebyen Kobani, har tankbilene fra ISIS’ oljefelt i Syria reist relativt fritt inn i Tyrkia. Tyrkiske opposisjonelle aviser rakk å publisere flere artikler som knyttet Erdogan og hans folk til oljehandel med ISIS, og dessuten våpenstøtte til terrororganisasjonen. De tyrkiske journalistene som avslørte Erdogans støtte og handel med ISIS, er i dag fengslet, og avisene er stengt eller tatt over av staten. Oljehandel på svartebørsen er ISIS’ største inntektskilde og livsnerve. Terrorgruppen er på vikende front, blant annet fordi YPG vinner frem. I områdene som blir frigjort av YPG, dannes det lokale og regionale råd. I alle råd skal det være minst 40 prosent kvinner. I deres partiprogram er det også etablert at seksuelle minoriteter, homofile, lesbiske og transpersoner skal være sikret representasjon i rådene.

«De stiller mye høyere krav til folkestyre enn det vi gjør i Norge.»

Martin Ravneberg
Martin Ravneberg

Martin Ravneberg har mastergrad i filosofi og er medlem av den anarkistiske organisasjonen Motmakt. Høsten 2015 var han i kurdiske områder i Tyrkia som styres etter disse prinsippene. «Modellen er at du øverst i en region skal ha en leder, og under lederen skal du ha to nestledere,» forteller Ravneberg.

«Regelen er nå at dersom lederen er kurder, skal underlederne være en armener og en araber. Er lederen araber, skal underlederne være en kurder og en armener. Det er et system som sørger for representasjon ikke bare for kvinner, men også for minoritetene og de ulike religiøse gruppene. Dette er et system som muligens kan skape forsoning i Midtøsten, med det etniske lappeteppet regionen er.»

Hvor godt fungerer dette styresettet i praksis?

«Jeg har vært på flere nabolagsmøter i de kurdiske områdene i Tyrkia. De fungerer, og de driver daglig praksis. Men arbeidet vanskeliggjøres av at de er kronisk under angrep. Det rådet jeg var i, ble først tent på, og deretter gikk tyrkerne inn og la hele nabolaget i grus. Det ser ut som det krigsherjede Syria eller Dresden,» forteller han.

«Systemet er mer velutviklet bak frontlinjen i de kurdiske områdene nord i Syria. Der fungerer det bedre med daglig drifting og daglig demokratisk praksis. Rådene sørger for mat og vannforsyning. De bygger agoraer i gammel gresk stil, og det er demokratiske folkeavstemninger om det meste.» Ravneberg har laget radiodokumentarserien Kringsatt av fiender på RadiOrakel, som handler om reisene i de kurdiske områdene.

Andam Aso Aziz
Andam Aso Aziz

Demokratisk konføderasjon. Andam Aso Aziz er en av to ledere av organisasjonen Ungkurd Norge Riksforbundet. De arrangerte demonstrasjon foran Stortinget tidlig i september med ønske om at norske politikere skal legge press på Tyrkia og få Erdogan til å stoppe angrepene mot YPG. Aziz forteller at de vil ha en demokratisk konføderasjon med kantoner styrt med folkeavstemninger i de kurdiske områdene – en modell som ikke er ulik den Sveits har i dag. Aziz tror denne modellen kan fungere også utover de kurdiske områdene: «Jeg tror en demokratisk konføderalisme kan være redningen for Midtøsten. Denne modellen vil kunne fungere i hele området, ettersom den er veldig multikulturell. Under en sentralstyrt nasjonalstat er det alltid en minoritet eller religiøs gruppe som er undertrykt. Derfor er demokratisk konføderalisme den eneste løsningen som kan frigjøre hele Midtøsten, frigjøre alle minoriteter og religiøse grupper.»

Noen kritiske røster vil si at regionen ikke er klar for dette – at de må ha en sterk mann som holder ting på plass?

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

1 kommentar

  1. Hei, Dette er veldig bra skrevet.
    Men det er noe som jeg synes som ikke stemmer helt. At du beskriver den kurdiske folke lederen Abdullah Öcalan som en tyrkisk aktivist. Det stemmer jo ikke. Han er lederen bak denne ideologi og beveglsen som du har beskrevet. Han sitter inne under et total isolasjons fengsel på Imrali øya uten å ha kontakt med andre mennesker.
    Ellers tror jeg at du må nok ta deg en grundig reseach om han.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here