En ny kunstig havn og flyplass utenfor Gaza?

PALESTINA

Befolkningen i Gaza blir stadig fattigere, og kjemper for å overleve. Men de lokale fiskerne har en idé som kanskje kan hjelpe.

Foto: Ashraf Amra
Ahmed Alkabariti
Fast korrespondent for Ny Tid i Gaza.

Klokka er seks om morgenen når fiskeren Abdullah al-Hissi prøver å få start på motoren i glassfiberbåten sin for å starte dagens tur utenfor den eneste havnen i Gaza. Den 76 år gamle fiskeren føler seg likevel sikker på at han vil ha mer hell med seg enn den ikoniske Santiago, helten i Ernest Hemingways korte roman Den gamle mannen og havet. Santiago tilbrakte 80 dager i båten sin uten å fange en eneste fisk.

Drømmer om åpne farvann. Gaza-fiskerne kan nok likne på Santiago, men mens han hadde hele det store Atlanterhavet som sitt fangstfelt, kan ikke Abdullah og vennene hans dra lenger enn fire nautiske mil ut fra kysten: Dette blir nøye observert av den israelske marine.

For noen tiår siden kunne fiskerne i Gaza dra fem ganger så langt ut, og hale hundrevis av kilo med brosme og havabbor opp fra dypet i Middelhavet. I dag kan en typisk dagsfangst være på bare et par kilo små sardiner.

Men de sørgelige forholdene for Abdullah og fiskerkollegene hans kunne sett ganske annerledes ut om det fantes en havn som var godkjent av den israelske regjeringen og tillatt for fiskerne fra Gaza å bruke. «Om vi hadde hatt den muligheten, kunne vi fisket tonnevis med fisk. Kanskje kunne vi til og med drive med eksport og import, og tjene langt mer enn vi gjør i dag,» sier Abdullah.

Den israelske transport-, etterretnings- og atomenergiministeren Yisrael Katz søker støtte for et uventet forslag som kunne gi Gaza etterlengtet tilgang til en skikkelig havn, og som fremdeles ville være under israelsk kontroll. Ifølge forslaget, som har en beregnet kostnadsramme på fem milliarder dollar, vil dette potensielle havneanlegget dekke 534 hektar, og omfatte elektrisitetsverk og avsaltingsanlegg. Det hele vil bygges på en kunstig øy om lag fem kilometer fra Gazas kyst, Den kontroversielle havnen er tenkt knyttet til Gaza med en bru, og skal etter planen bli supplert av en helt ny flyplass på et senere tidspunkt.

Det er ikke behov for internasjonale styrker i denne situasjonen – det eneste vi ønsker, er fisk.

«Vi ønsker å bli anerkjent som verdige mennesker. Vi gjør jobben vår, akkurat som fiskere og arbeidere i jordanske og egyptiske havner. Det er ikke behov for internasjonale styrker i denne situasjonen – det eneste vi ønsker, er fisk,» sier Abdullah, som er en ivrig tilhenger av forslaget. «Vi må finne en måte å avskrekke Hamas på, samtidig som vi gjør livet lettere for palestinerne. Men denne havnen vil forbli en luftspeiling dersom Hamas foretrekker raketter og underjordiske tunnelnettverk,» sier Yisrael Katz.

Foto: Ashraf Amra

Forhandlinger med Hamas. Denne foreslåtte havnen er resultatet av en sju ukers konflikt som kostet hundrevis av mennesker livet under krigen i 2014. Hazem Qassem, som er talsperson for Hamas, tror ikke at de ville finne det formålstjenlig å benytte en slik havn til smugling – så lenge havnen tjener humanitære formål. Han erklærer at de allerede har det som trengs for å skaffe våpen og andre varer til området.

«De palestinske selvstyremyndighetene (PA) har arbeidet i det skjulte for å hindre Hamas i å få israelsk aksept for planene siden samtalene i Kairo i 2014, fordi PA er mot ethvert forsøk på å skape en politisk seier for Hamas,» sier Qassem til Ny Tid.

Egypt var støttespiller Kairosamtalene og spilte en viktig rolle i å sikre at Hamas ikke oppnådde noe på bakgrunn av deres tilknytning til Det muslimske brorskapet – som i Egypt klassifiseres som en terrororganisasjon. Diskusjonen om viktige krav fra Hamas, som bygging av både havn og flyplass i Gaza, ble utsatt til en senere fase av forhandlingene. Denne fasen skulle starte en måned etter at våpenhvilen var trådt i kraft. Men Kairosamtalene, der så vel Israel som Hamas var representert, ble ikke avsluttet før for kort tid siden.

Den palestinske økonomen Omar Shaban tror at tanken om en havn kan være realistisk, men bare om den inkluderer en eller annen form for internasjonalt oppsyn. Israel vil ha trygghet, men denne tryggheten må også være i palestinernes og hele regionens interesse. Den må komme i stedet for stadig nye konflikter i området, noe som vanligvis dukker opp hvert andre eller tredje år.

Fiskere kan ikke gå lenger enn fire nautiske mil ut fra Gazas strender av hensyn til den israelske marine.

«Denne havnen kunne bidra til å lette beleiringssituasjonen som forårsaker økonomisk stagnasjon og presser Gazas innbyggere til å fyre av raketter som bærer budskapet: Få en slutt på beleiringen og la oss leve,» sier Shaban.

Urettferdige krav fra Israel. På den annen side tror den politiske skribenten Tayseer Moheisen at Israels betingelser for i det hele tatt å diskutere havna, vil være urimelige. Og skulle Hamas eller hvilken som helst palestinsk gruppering bryte disse vilkårene, vil Israel avslutte forhandlingene øyeblikkelig og havnen vil bli ødelagt – hvilket skjedde med Gaza flyplass da israelske bulldosere jevnet den med jorda i 2000.

Moheisen mener at løsningen her burde være av humanitær og ikke politisk art, en løsning som tar sikte på å dempe den nåværende krisen i Gaza. Dette kunne samtidig minske omfanget av den internasjonale kritikken mot Israel som skyldes den humanitære katastrofen som Gaza er utsatt for.

Foto: Ashraf Amra

En ubeboelig region. Mer enn to tredjedeler av befolkningen på to millioner i det beleirede og utarmede Gaza er fullstendig avhengig av humanitær hjelp.

I 2015 advarte FN om at Gaza kunne bli ubeboelig innen 2020 dersom den nåværende økonomiske tendensen fortsetter,. Andre frykter at den frustrasjonen som rår i Gaza vil føre til nye voldsutbrudd. Etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, har landet fortsatt å kontrollere Gazas kystlinje mot Egypt, et areal på om lag 365 kvadratkilometer. Tel Aviv og Kairo har også skjerpet blokaden av Gaza etter splittelsen mellom Hamas og de palestinske selvstyremyndighetene i 2007.

Den 26. august 2014 førte forhandlinger ledet av Egypt, til at palestinerne og Israel inngikk en avtale om langvarig våpenhvile. Våpenhvileavtalen omfattet slutt på kamphandlinger, åpning av grensesperringer for kommersiell virksomhet inn til Gaza, fangeutveksling, samt bygging av havn og flyplass.

Etter over 30 måneder med denne skjøre våpenhvilen opplever innbyggerne i Gaza ingen merkbar bedring av sine levevilkår. Ifølge lokal statistikk rammer fattigdom og arbeidsløshet nå henholdsvis 75 og 65 prosent av Gazas befolkning.

FN advarer om at Gaza kan bli ubeboelig innen 2010.

Uviss fremgang. Israels sovjetfødte forsvarsminister, Avigdor Lieberman, erklærte i februar at stabilitet og økonomisk vekst på Vestbredden var i Israels interesse, og at det ikke var noen grunn til at sivile i Gaza skulle fortsette å leve under langt dårligere forhold enn folk på Vestbredden og i den arabiske verden.

Imidlertid sa Lieberman nylig til den israelske avisen Yediot Aharonot at en ny operasjon i Gaza «vil bli noe helt annet enn det en tidligere har sett, både i intensitet og i vår evne til å slå til på et mye mer avansert nivå. Vi trenger å komme til et punkt der alle som tvinger oss til krig, vil måtte angre på det. Vi kan ikke nøle.»

Det er ikke i israelsk interesse at det oppnås full forsoning mellom Gaza og Vestbredden.

FNs Midtøstenutsending, Nikolaj Mladenov, svarte på Liebermans utspill med å si at menneskene i Gaza trenger jobber og håp mer enn de trenger havner og flyplasser.

De israelske partiene som støtter byggingen av en ny havn i Gaza, mener at det vil tjene Israel; at det vil sikre rolige og stabile forhold på Israels sørlige front. De tror også at det vil redusere sjansene for en slutt på den interne palestinske splittelsen, fordi Hamas ikke vil presse på for forsoning med Fatah når byggearbeidene er i gang. Det er ikke i Israels interesse at det oppnås full forsoning mellom Gaza og Vestbredden, fordi et forent Palestina ville fremstå som sterkere mot Israel.

Gazajenta Iman Saadallah forteller til Ny Tid at dersom den nye havnen blir en realitet, vil hun og vennene hennes «dekorere den med malte steiner for å vise kypriotiske, italienske og tyrkiske sjøfolk i farvannet utenfor hvordan farger og liv skinner fra Gaza».

---
DEL