Kunsten fra den andre siden

Er det mulig å bygge et nytt og helt annet samfunn enn det som mangler empati? I fjor mistet vi en unik stemme i norsk kunstlandskap, som snakket til oss fra en alternativ virkelighet.

Email: larsoeyno@gmail.com
Publisert: 2017-08-18

«Vær kysk og ren,» synes den aztekiske kultur å melde fra sin grav, og «vær også jomfruelig». Slike ord klinger ikke godt blant fremskrittets mennesker av i dag. Om ordene allikevel vinner gjenklang hos noen – i den grad at man ser nødvendigheten av en snuoperasjon for seg selv og andre – så er en mulig oppfordring å melde seg ut. Rett og slett stikke hull på denne verdenen og krype ut av den, finne en annen livsytring; se at gresset er mye grønnere på den andre siden, og forflytte seg dit før vårt eget gress forsvinner.
Man må ta seg den frihet, som det så høflig heter, å bryte gjennom til den andre siden – med de forsakelser og den sorg som følger i kjølvannet av et slikt grep. Der bortenfor venter den andre, den som lar meg ane at det ikke er jeg som bestemmer, men at noen, eller noe, beregner mine steg på Jorden. Der, på den andre siden, er også kunsten – som aldri har tålt menneskelig innblanding. Den som seg selv nedprioriterer skal opphøyes, sies det i Thomas-evangeliet. Derfor må appellen lyde: Meld deg ut; vi har hørt det før, og vektige ting kan aldri sies for ofte. (Isidore Ducasse: «Man sier vektige ting når man ikke forsøker å si noe usedvanlig»). Ungdom som eldre: Meld dere ut. Nok er nok. «Vær kysk og ren og jomfruelig» – det er veien. Altså en type regressiv måte å utforske virkeligheten på, og derfor så utilgjengelig i tankesystemet for den moderne verdensborger. Å rette skrittene bakover for å komme fremover krever en åpen holdning til tingene.
For vel et år siden på vårparten døde en original og eneboer, som holdt til i et selvoppført plankebygg nederst i Munkerudveien på Nordstrand. Mannen hadde i rundt 50 år vært en kjent og til dels beryktet skikkelse på Nordstrand – alle barns skrekk i oppveksten – men som i stedet for å gjøre en katt fortred, nærmest løftet dette dyret opp som var han den store trøster og forløser. Det er egentlig ham dette handler om – fordi han meldte seg ut. Hans motstand overfor samfunnsmaskineriet førte blant annet til et navnebytte der han gikk fra å hete Ole-Bjørn Magnussen til Torbjørn Hangårsta. Vårt bekjentskap begynte med at han fikk en kattunge av oss etter å ha lest vår annonselapp på en telefonstolpe i Sæterkrysset.

Kunsten har aldri tålt menneskelig innblanding.

Kompromissløs. Ole-Bjørn skiftet navn i protest mot den konforme virkelighet vi lever i («han går …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.