Kunsten å si nei

18. februar mottok Jarle Bernhoft (35) Statoil-stipendet på én million kroner fra oljeselskapets informasjonsdirektør. Mens Synne Øverland Knudsen (22) ofret sitt eget band for å si nei til Statoil. I likhet med Marlon Brando, Kråkesølv og Sartre vil hun ikke la kunsten gå på akkord med egne prinsipper.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Pris. Den legendariske skuespilleren Marlon Brando (1924-2004) er ikke tilstede på Oscar-utdelingen i Dorothy Chandler-paviljongen i Los Angeles, California, den 27. mars 1973.

Brando er borte i protest. Det historiske øyeblikket inntreffer da en ung Liv Ullmann og en klassisk staut Roger Moore nettopp har kunngjort Brando som vinner av årets mannlige hovedrolle. Rollen som mafiabossen Don Vito Corleone i Francis Ford Coppolas Gudfaren gir Brando en Oscar-statuett han ikke ønsker motta.

SA NEI I: Sacheen Littlefeather sa 27. mars 1973 nei til Oscar-statuetten, på vegne av Marlon Brando. Foto: sacheenlittlefeather.net

Og i Brandos sted går den 26 år gamle apache-kvinnen Sacheen Littlefeather opp på podiet, ikledd tradisjonelle apacheklær. Med en bestemt håndbevegelse avstår Littlefeather å ta i mot prisen. Med fast stemme opplyser hun at Marlon Brando «beklageligvis ikke kan akseptere denne sjenerøse prisen. Årsakene er behandling av indianerne i dagens filmindustri».

En sjokkert verden ser på i vantro. Så: Spredt buing, som blir avløst av en kraftigere applaus i salen. For én måned tidligere hadde urfolksprotesten i landsbyen Wounded Knee, Sør-Dakota, aktualisert rettighetskampen til indianerne i USA.

Marlon Brandos Oscar-avslag blir historisk, og det får følger for hvordan Hollywood framstilte og behandlet urfolk. Da han som en av USAs viktigste skuespillere døde i 2004, sørget amerikanske indianere over urfolksaktivisten Brando.

Bylarm-splittelsen

På Café 33, ved Birkelunden på Grünerløkka i Oslo, sitter et norsk Elverum-band en desemberdag i 2011. Nesten 40 år etter Brandos Oscar-nei er temaet det samme: Skal bandet delta i konkurransen om det gjeve Statoilstipendet 2012? Eller skal de takke nei av politisk overbevisning?

Lite folk og god plass gjør cafeen egnet når hemmelige dilemmaer skal drøftes av alt fra politikere til musikere. Vokalist, multiinstrumentalist og eneste kvinne i Team Me, Synne Øverland Knudsen, stiller et ultimatum til de andre i bandet: Synne Øverland KnudsenHenne eller Statoil-stipendnominasjonen.

– Team Me var et musikkprosjekt jeg satt veldig stor pris på. Det var derfor knallhardt for meg å stille et slikt ultimatum, sier Øverland Knudsen.

SA NEI II: Synne Øverland Knudsen sa nei til å bli nominert til Statoil-pris. Bandet hennes ble splittet. FOTO: TTN

Vi møter henne på en helt annen café i hovedstaden. Hun har hatt sin siste konsert med Team Me. Resten av bandet ønsket å delta i konkurransen om prispengene og mulighetene dette kunne gi. Med Øverland Knudsens bevissthet rundt Statoils rolle og aktiviteter kunne hun ikke akseptere å bli koblet til et slikt selskap. Også Bodø-bandet Kråkesølv (2010) og Bergen-bandet Ungdomskulen (2008) har takket nei til å bli nominert til Statoil-stipendet, i protest mot det statlige selskapets oljevirksomet.

Lørdag 21. februar offentliggjorde juryleder Espen Lind og Statoils informasjonsdirektør at det ble Jarle Bernhoft som ble tildelt millionkronerstipendet for 2012. Team Me fortsetter likevel, men uten Øverland Knudsen:

– Jeg ser ikke på meg selv som en miljøaktivist eller politiker. Min holdning til Statoil og Bylarms samarbeid med oljeselskapet ligger bare naturlig for meg, ut ifra det vi i dag vet om deres virksomhet i forhold til klima- og miljøutfordringer. Det er ingen grunn til at slike holdninger skal forbeholdes eller båssettes som miljøaktivisme.

– Men Team Me fikk ikke stipendet. Hva tenker du nå?

– Min avgjørelse endres ikke av det. Jeg er imidlertid glad for at de nå slipper å bli forbundet med Statoil for evig tid. At de slipper å være deres reklameplakat, sier Øverland Knudsen.

Bandet, som hun var med å starte i 2008, har fått gode kritikker i norsk og internasjonal presse. NME, Q Magazine og Sunday Times har alle beundret den norske sekstetten fra Elverum og Oslo. Konserter verden rundt er allerede på bandets kalender for 2012.

– For meg ser nå kalenderen helt annerledes ut, sier vokalisten. Hun flytter nå fokuset mot skriveprosjekter for film og teater.

Historiske «Nei»

Musikkpriser, litteraturpriser, matematikkpriser, menneskerettighetspriser og filmpriser. Over hele verden deles det ut priser for ulike handlinger. Aktører som utfører modige, grensesprengende og imponerende handlinger premieres. Noen få takker imidlertid nei til premieringene. En handling som noen mener kanskje er enda modigere.

Av priser utdelt i Norge regnes Nobelprisen som den største. Fredsprisen er bare blitt avslått én gang. Den nord-vietnamesiske generalen, kommunistpolitikeren og diplomaten Le Duc Tho (1911-90) takket i 1973 nei til fredsprisen som ble tildelt både han og USAs utenriksminister Henry Kissinger. Duc Tho påpekte at det ikke var undertegnet noen fredsavtale. To år senere trakk de siste USA-styrker seg ut av Vietnam. Tildelingen i 1973 har senere blitt karakterisert som en helbom av den norske Nobelkomiteen. Onsdag denne uka opplyste Aftonbladet at Sveriges nye stiftelseslov fra 1996 kan gjøre at også den norske Nobelprisen underlegges svensk lov.

Den internasjonale matematikkorganisasjonen IMU deler ut Fieldsmedaljen for matematiske gjennombrudd. Den russiske matematikeren Grigorij Perelman takket i 2006 nei til medaljen av gull. Perelman ble tildelt Fieldsmedaljen for å ha løst det over hundre år gammelt matematiske problemet knyttet til Poincarés formodning. «Verdens smarteste mann», blir han omtalt som, skal ifølge BBC ha gitt følgende begrunnelse for sitt nei: «Jeg er ikke interessert i penger eller berømmelse, jeg ønsker ikke å være på utstilling som et dyr i en dyrehage.»

Den franske filosofen Jean Paul Sartre (1905-1980) sa i 1964 nei til Nobelprisen i litteratur. Hans forklaring var: «Det er ikke det samme hvis jeg signerer som Jean-Paul Sartre, eller om jeg signerer som Jean-Paul Sartre, nobelprisvinner. En forfatter må nekte seg selv å bli forvandlet til en institusjon, selv om det foregår i den mest ærefulle form.»

Den nigerianske forfatteren Chinua Achebe (82) er forfatteren av blant annet Afrikas mest leste roman, Mønsteret Rakner (1958). I november 2011 avslo Achebe å bli «Kommandør av den føderale republikken Nigeria». Avslaget kom i protest mot myndighetene manglende vilje til å stoppe den utbredde korrupsjonen i landet.

Når korrumperte stater deler ut priser til sine borgere påpekes det hvordan prisutdeleren tjener mest på å dele ut utmerkelsene. Nigerianske myndigheter ville knytte Achebes navn til den mer og mer upopulære ledelsen i Afrikas mest folkerike land.

Bylarm og Statoil

Den 17. februar spilte Team Me på bransjefestivalen Bylarm uten sin gamle vokalist og grunnlegger, Synne Øverland Knudsen. Bylarm er festivalen som ble startet i Trondheim i 1998, men som flyttet permanent til Oslo i 2008. Samme år startet millionsamarbeidet med Norges ledende oljeselskap, Statoil, som hvert år siden har sponset unge musikere med én million kroner.

Statoil og Bylarm har bestemt at Statoil-stipendet skal øremerkes til utenlandslansering. Tidligere vinnere er Ida Maria (2008), Mathias Eick (2009), Ingrid Olava (2010) og Kvelertak (2011). Statoil-stipendet inngår i Statoils sponsorsatsing «Morgendagens Helter», som støtter utvikling av talenter innen utdanning, idrett og kultur.

Statoils informasjonsdirektør, Jannik Lindbæk Jr., opplyser til Ny Tid at vinneren av Bylarm-stipendet aksepterer å gi to gratis opptredener over en toårsperiode. Samtidig er det «forventet» at artisten Jarle Bernhoft nå er positiv til å ta betalte oppdrag på eksterne arrangementer i Statoils regi.

– Hvordan forholder Statoil seg til de artistene som takker nei til å delta i konkurransen om stipendpengene?

– Det må naturligvis være opp til den enkelte artist å avgjøre om den ønsker søke nominasjon til Statoil-stipendet, svarer Lindbæk Jr.

– Er det noe disse bandene/artistene har misforstått?

– Jeg vet ikke om noen har misforstått. Stipendet er også en samarbeidsavtale, og det bygger på gjensidig respekt mellom partene, sier Lindbæk.

Synne Øverland Knudsen gjør seg litt andre tanker om samarbeidet mellom Statoil og Bylarm:
­

– Jeg synes dette er et usunt samarbeid. En stor kulturformidler som Bylarm burde ikke gått med på å være et virkemiddel i Statoils renvaskingsstrategi. De er et selskap som ikke er sunt for verden, og som forsøker å skape et bilde av en grønn profil som ikke er reell, sier Øverland Knudsen. Og fortsetter:

– Jeg mener Bylarm har et ansvar for å ikke kreve et skille mellom musikk og politisk engasjement. I ytterste konsekvens, og i dette tilfellet, så kan man si at de med dette samarbeidet var med på å splitte et band…

Malin Kulseth, informasjonskonsulent i Bylarm, mener det er positivt at band og artister engasjerer seg og er bevisste i sine valg.

– Vi tar også våre valg og står inne for dem. Men å påstå at Bylarm har splittet Team Me er, ærlig talt, temmelig søkt, og faller på sin egen urimelighet. Bandet har tatt et aktivt valg om å søke for å kunne bli nominert til stipendet. Dersom de hadde unnlatt å søke, hadde de unngått hele situasjonen, sier Kulseth til Ny Tid.

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 8. februar 24. 2012. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL