Kunsten å holde folket nede

Autoritære statsledere som Putin, Maduro, Assad og Orbán legger stor vekt på å følge landets grunnlov. Nettopp derfor vil de ofte endre den.

Eksempelvis stemte russerne i sommer for en forfatningsendring som gir Putin mulighet til å sitte som president frem til 2036. Nicolás Maduros styre i Venezuela støtter seg på forfatningen fra 1999, som ble innført under forgjengeren Hugo Chávez. I 2012 fikk Syria en ny forfatning som tilsynelatende åpnet opp for demokratisering av landet, til tross for at borgerkrigen da allerede var i full gang. I 2011 fikk Ungarn en ny forfatning som fastslår at det finnes én enkelt ungarsk nasjon med kristne røtter og som har ansvar for alle ungareres skjebne.

Men hvorfor er de autoritære lederne så opptatt av forfatninger når de allerede har så mye makt? Innenfor den liberale forfatningsteorien, som nærmest er enerådende i vår del av verden, fremstår de autoritære forfatningene bare som ren skjønnmaling, og dermed som teoretisk uinteressante. Dette er uheldig, mener den tyske rettsfilosofen Günter Frankenberg, ettersom de autoritære regimene bruker forfatningen aktivt for å skaffe . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal