Kunsten å fornye et fiendebilde


Både i Norge og blant de allierte fantes krefter som ville ha kommunistene sterkere inn i motstandskampen. Men de senere ledere for arbeiderpartistaten holdt dem utenfor.

Email: nilsolehj@hotmail.com
Publisert: 2018-02-01
Fiende eller forbundsfelle? Den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge
Forfatter: Frode Færøy
Forlag: Dreyer, Norge

NY TID har valgt to forskjellige lesninger av boken om kommunismens historie i Norge.

Allerede i bokens tittel innvarsles en mistenksomhet: Fiende eller forbundsfelle? Og etter å ha lest noen sider i første kapittel, blir det klart at tittelen peker mot holdninger i den borgerlige motstandsbevegelsen i Norge. Kunne kommunistene regnes som allierte, eller måtte de anses som motstandere? Dette er forfatter og historiker Frode Færøys utgangspunkt og overordnede problemstilling. Fiende eller forbundsfelle? er basert på hans avhandling i historie ved Universitetet i Oslo.

Konservative vennligst. I boken pendler Færøy, kapittel for kapittel, mellom tre ulike miljøer: det Oslo-baserte, bestående av Kretsen og Milorg; Londonregjeringen; og de norske offisielle myndighetene i Sverige. I tillegg til disse tre er LO-miljøet i Stockholm nøye studert. 

Gjennom sin nitid refererende tone kartlegger Færøy en rød tråd av holdninger til kommunister i de ulike miljøene. En stor motsetning blir synlig mellom sosialdemokratiske og andre aktører som forfatteren har studert: Sosialdemokratene, enten de befant seg i Kretsen, Milorg, London eller Stockholm, var gjennomført negative til kommunistene, en innstilling de holdt fast ved gjennom hele krigen. Disse var alle unge arbeiderpartifolk som kommer til å bli sentrale i Gerhardsens regjeringsapparat etter krigen. (I bakgrunnen rusler for øvrig også farsfiguren og fortsatt lederskikkelse Martin Tranmæl.)

Britene og amerikanerne ønsker å ta i bruk den kommunistiske motstandsbevegelsen til geriljaopperasjoner i Norge. I begge tilfeller stanser Oscar Torp og Trygve Lie initiativene.

I kontrast står Kretsens borgerlige representanter, de engelske allierte i London, den britiske militære overkommandoen og britiske og amerikanske politikere, som alle er langt mer positive til kommunistene. Britene ønsker tidlig å ta i bruk den kommunistiske motstandsbevegelsen til geriljaoperasjoner i Norge, og etter hvert også amerikanerne. I begge tilfeller er det ministrene Oscar Torp og Trygve Lie som stanser ini-
tiativene. I Kretsen sitter Halvard Lange, og før ham, Einar Gerhardsen, som begge advarer sterkt mot et nærere samarbeid med kommunistene.

Abonnement kr 195/kvartal

Ettpartistaten. Høsten 1942 blir Jens Christian Hauge leder for Milorg. Da blir det, én gang …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?