Kunsten å eldes

Simone de Beauvoir: Om alderdommen. Oversatt av Bente Christensen. Vidarforlaget, 2016

Om alderdommen Oversatt av Bente Christensen

For å få en god og verdig alderdom bør vi fortsette å forfølge mål som gir livet mening.

Den aldrende kvinnen er ikke tydelig til stede i kulturen som en begjærlig figur å identifisere seg med, sier forfatter, kjønnsforsker og feminist Wencke Mühleisen i et intervju på Gyldendals hjemmesider. Hennes siste bok All gjeldende fornuft gir et rom for undringen hun etterlyser – og forsøker å skape en plattform for den type begjær hun mener det er så lite av. Det interessante med romanen er hvordan den skaper en flytsone mellom sakprosa og fiksjon, liv og kunst, hvor leseren selv må lokalisere den som snakker og det som blir sagt.

Men aldring gjelder ikke bare kvinner: Vi blir alle gamle, men det er få forbilder og heltefigurer oppe i åra i populærkulturen. Hvor skal vi se for å lære noe om verdiene ved å bli gammel? Tradisjonelt har de eldre blitt sett opp til på grunn av sin klokskap og fordi de kan høste godene av et langt liv, men nå tyr de fleste til Wikipedia fremfor å søke tilårskommen visdom. Det er få synlige offentlige og kulturelle steder for oss når vi blir gamle – det virker nes-
ten som om alderdommen stort sett bare fører til at vi blir forfalne utgaver av våre unge jeg, en langsom forsvinning hvor vi blir borte både for andre og oss selv.

Innenfra og utenfra. I sin fremragende (og overveldende tykke) Om alderdommen (La Vieillesse, 1970), belyser Simone de Beauvoir alderdommen fra både filosofiens, antropologiens, sosiologiens og biologiens synsvinkel. Jeg kom tilbake til Mühleisens bok flere ganger mens jeg leste de Beauvoirs bok, for det er nettopp den gamles usynlighet som den fr …

Kjære leser. Du har lest over 15 frie artikler, kan vi derfor be deg tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr.

Kjetil Røed
Frilansskribent.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte