Kunst på frifot

Gaider til gategalleriene.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[gatekunst] Da russerne inntok Berlin i 1945 manifesterte de seieren ved å skrible ned veggene til den tyske riksdagen. Beskjedene var av typen «Ned med Tyskland» og «Russerne ruler». Tross de noe antityske meldingene pryder mange av disse tagsene fortsatt veggene, for disse ytringene er av historisk interesse, ifølge parlamentet. Det er sjelden «verdens eldste kunstform», graffiti, tilskrives en slik betydning. Som oftest blir det behandlet på linje med fugleskitt og tyggisklaser. Grå vegger må holdes grå, selv om det koster byene flere titalls millioner hvert år.

Men aksepten og populariteten gatekunsten opplever i Berlin er nok ingen start på en legalisering av graffiti. Sin lange tradisjon til tross, vil få anerkjenne det som en viktig uttrykksform. Det er synd, for som nedtegnelsene i Reichstag viser: Dagens tagging kan være morgendagens historie.

Sisyfosarbeid

Skal man dømme etter gatekunstens stigende popularitet vil ikke sisyfosarbeidet i renholdsbransjen bli mindre framover. Plakater, klistremerker, sjablonger og foto er bare noen av midlene som brukes av gatekunstnerne for å feste sitt budskap til veggen.

I boka Sticker City gir Claudia Walde en innføring i disse teknikkene, samtidig som hun vender blikket både bakover og framover i søken etter graffitiens identitet og «klisterkunstens» popularitet. Walde trekker fram den økte tilgangen til tekniske hjelpemidler, som datamaskiner, printere og digitalkameraer, og internetts mulighet for kommunikasjon og sirkulasjon av bilder som avgjørende. Samtidig framhever hun de strengere straffene spraybokstagging har blitt møtt med som en motivasjon for å gå over til mer effektive uttrykksmåter. Klistremerker og plakater tar en brøkdel av tiden å henge opp, risikoen blir dermed lavere.

Når selve utføringen skjer så raskt, blir forberedelsene og budskapet desto viktigere. Å kommunisere med vanlige byborgere er gjerne en hovedmotivasjon for «klisterartister», i motsetning til den mer introverte graffitiscenen. At et betydelig antall jenter driver med «street art», kan også ses i sammenheng med dette, mener Walde. Uttrykkets åpenhet, og det at man ikke må henge med de tøffeste gutta midt på natta for å male en piece, gjør det enklere for jenter å starte opp.

Sticker City er en fin introduksjon til begreper, teknikker og de viktigste utøverne innenfor sjangeren, men den forblir overflatisk, og kommer ikke med ny eller unik informasjon. En mer tydelig fortellerstemme, som selv hadde fotografert kunsten den behandlet, hadde gitt boka større særpreg. Nå blir den bare én i en lang rekke bøker om den nye gatekunsten.

Kreativ utblåsning

Stort mer personlig enn Banksys Wall and Piece kan du derimot ikke få det. Londonbaserte Banksy er et av de største navnene innenfor street art-scenen, og hans ofte svart/hvite sjablonger har blitt et yndet fotomotiv i Londons gater. Nylig er det til og med kommet ut en egen London-gaid til Banksys kunst.

Wall and Piece inneholder ikke lange utredninger eller forklaringer, kommentarene til Banksy speiler hans visuelle uttrykk – de er presise og humoristiske, med en politisk undertone. «Det er ingen unntak fra regelen om at alle tror de er et unntak fra regelen,» fastslår han på en side.

Hans tekster blir en forlengelse av hans kunstneriske prosjekt, som viser seg å gå langt utover plakatkunstens grenser. Det mest grensesprengende kapittelet dokumenterer hans arbeider på muren mellom Palestina og Israel. Motivene av en liten gutt som gliser over å ha malt en taustige over muren, eller ei jente som flyr mot toppen holdende på et snøre med gassballonger er enkle, men sterke.

Banksys stuntkunst har også inntatt blant annet Louvre og Tate Gallery, hvor han har hengt opp egne parodier og kommentarer til kjente malerier. Noen fikk stå i over en uke før de ble oppdaget, og ble tatt for god kunst av publikum. Det er det jo også.

Wall and Piece viser en kunstner som ikke begrenses av materialer eller omgivelser, men som beholder sin karakteristiske, kritiske stemme hvor enn han velger å uttrykke seg. Den bekrefter påstanden om at Banksy er en av 2000-tallets viktige kunstnere.

---
DEL