Kunnskapskampen

Fredag 27. juni trekker Bill Gates seg som Microsoft-sjef, men selskapet gjør stadig nye framstøt. Hvis Microsofts nye dokumentformat blir godkjent, tvinges folk til å kjøpe milliardkonsernets programvare, mener kritikere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Oslo sentrum 9. april i år: En merkelig menneskemasse har stimlet sammen utenfor konferansesenteret Håndverkeren. De har bannere og plakater og roper slagord, men de er litt annerledes kledd enn det tradisjonelle yrkesdemonstrantene pleier å være. Opptil flere har firkantede briller. Når de begynner å marsjere nedover Kristian IVs gate, roper de ikke «Faen ta USA», men «Whats that smell? OOXML!». I stedet for «Israel ut av Palestina» går de med plakater der det står «Nei til stikkontakter med tre hull». Det er datanerdene som har tatt turen ut i dagslys for å demonstrere.

De siste månedene har det både i Norge og internasjonalt pågått en heftig debatt om Microsofts nye dokumentformat, forkortet OOXML, som konsernet ønsker å få godkjent som en global standard. Det norske standardiseringsorganet, Standard Norge, stemte ja, og det så lenge ut til at dokumentformatet skulle bli godkjent av det internasjonale standardiseringsorganet ISO. Men nå har Brasil, India, Sør-Afrika og Venezuela alle levert inn klager på vedtaket om å godkjenne dokumentformatet, og innen 30. juni skal klagene bli lagt fram for ISO. Deretter vil det antakelig komme en avgjørelse i løpet av to måneder.

Til tross for Standard Norges ja har det været heftige protester også i Norge.
– Denne saken handler ikke kun om et dokumentformat. Dette er bare ett av slagene i den pågående kunnskapskampen som vil prege verden i det 21. århundre. Kampen handler om hele kulturarven: kunnskap, medisiner, klimateknologi, film, musikk og litteratur, mener Thomas Gramstad. Han er leder for organisasjonen Elektronisk Forpost Norge, som jobber med juridiske rettigheter i IT-samfunnet.

Stengte dører

Norges kiosk-litteraturdronning, Frid Ingulstad er en av de som har engasjert seg i debatten.
– Hvorfor skal alle tvinges til å måtte ha tilgang på Microsoft-programmer? spør forfatteren. De siste ti årene har hun bruk Linux, som er et gratis alternativ til Microsoft (MS).
– Linux fungerer utmerket. Alle mennesker, og folk i fattige land spesielt, må få muligheten til å oppdage dette, sier Ingulstad.
Hvis du ikke har tilgang på MS-programmer, møter du en rekke stengte dører på internett. Blant annet kan du ikke spille av alt innholdet på NRKs nettsider, og det finnes flere dokumenter på offentlige nettsider du ikke kan lese. Hvis du vil søke jobb i Utenriksdepartementet, må søknaden sendes inn i MS Word. Men de fleste norske databrukere kan få hjelp av bekjente som har tilgang til MS-programmer.

Hvis Microsofts nye dokumentformat blir godkjent, kan problemet bli større, og særlig i fattige land, mener kritikerne. Selv om Linux og andre åpen-kildekodeprogrammer er gratis tilgjengelig er det kostnader knyttet til drift og tilpasning. Når et u-land da skal velge hvilket datasystem det skal satse på, og alternativene til Microsoft innebærer at man ikke kan lese alle dokumentene man trenger, kan dette bli avgjørende for at mange velger Microsoft.
– Kampen står mellom dem som ønsker åpne og frie allmenninger av kultur og kunnskap med lik tilgang for alle, og dem som ønsker makt og kontroll for en liten elite og seg selv. Denne eliten vil begrense tilgangen til kunnskap og kultur med taksameterlignende betalingsformer. Kampen dreier seg om vi skal ha et fritt, åpent, inkluderende og klasseløst informasjons- og nettverkssamfunn, slik internett faktisk ble designet, eller om vi skal innføre et klassedelt informasjonssamfunn som reproduserer og forsterker de klasseskillene som finnes fra før, sier Thomas Gramstad.

Han mener at gigant-korporasjonene i amerikansk medieindustri forsøker å monopolisere kulturarven ved å sperre den inne bak tekniske sperrer og lukkede formater, og omgjør all kunnskap til handelsvarer.
– Kopiering er det som har gitt oss språk, kultur, kunst og samfunn. Dersom araberne ikke hadde «piratkopiert» Aristoteles, kunne det meste av antikkens kultur ha gått tapt, sier Gramstad.

I tillegg til i debatten om programvare finner vi beslektede argumenter i debatter om medisiner, utvikling, klima, film, musikk og litteratur. Få, om noen, mener at alle regler om opphavsrett, åndsverk og patenter skal kuttes ut, spørsmålet er om disse reglene skal skjerpes inn, eller om de skal mykes opp. Eksempelvis vil et viktig spørsmål i klimadebatten framover vil være om det er mulig å få til teknologioverføring og grønn vekst i fattige land uten å endre formuleringene i Trips-avtalen, som regulerer opphavsrett og patenter innen Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

De internasjonale reglene har ikke alltid vært slik de er i dag. Da de såkalte asiatiske tigrene fikk til rask økonomisk vekst og industrialisering på 1980- og 90-tallet, var en viktig årsak teknologioverføring fra USA som en del av USAs strategi for å demme opp mot kommunistblokken. Tidlig i Norges industrihistorie hadde landet industrispioner på offentlige lønningslister. Men nå er vesten i ferd med å trekke stigen opp etter seg, mener kritikerne, gjennom å kjøre knallhard kontroll over et stadig strengere regelverk.

– Forskning koster

På den andre siden i debatten står de som mener at de siste årenes digitalisering og økte muligheter for kopiering innebærer at reglene må strammes inn. Hvis ikke vil det gå ut over nyskapning og innovasjon. Det mener blant andre Eirik Lae Solberg, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge.
– Retten til verdien av egen innovasjon blir stadig viktigere i et globalisert samfunn. Intellektuelle rettigheter er viktig for at det skal lønne seg for store og små bedrifter å satse på forskning og innovasjon, sier han.

Microsoft forsker for mellom seks og sju milliarder dollar i året, og har tatt til orde for skjerpede internasjonale regler.
– For små og mellomstore bedrifter er kostnadene ved å sikre intellektuelle eiendomsrettigheter i ulike land og jurisdiksjoner ofte uoverkommelige. For Norge som kunnskapsnasjon med mange små bedrifter er intellektuelle rettigheter særlig viktig. Vi tror derfor ikke en generell oppmyking av intellektuelle rettigheter er fornuftig, sier Lae Solberg.

Han avviser også kritikken fra Ingulstad og Gramstad om Microsofts nye dokumentformat.
– OOXML er en åpen standard som er kontrollert av det internasjonale samfunnet, og er kompatibel med milliarder av eksisterende dokumenter lagret i Microsofts gamle dokumentformater. De som bruker programmer som benytter OOXML får dermed både tilgang til informasjonen i sine eksisterende dokumenter og fordelene av et leverandøruavhengig format, som er fritt tilgjengelig for alle, sier han og legger til at formatet også støtter funksjonalitet som er overlegent andre dokumentformater.
– Martha Anderson ved The US Library of Congress har uttalt at en godkjenning av OOXML som en global standard, vil ha store fordeler for biblioteker og andre arkivinstitusjoner i generasjoner framover, sier Lae Solberg.

Alternativ innovasjon

«Datanerdene viser hvordan det er mulig å drive innovasjon på en måte som bryter med markedslogikken», skriver Christian Lundestad ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, ved Universitetet i Oslo i ukas essay på side 36. Her forteller han historien om hvordan åpen kildekode-bevegelsen vokste fram og har gitt skolebarn i Brasil, Peru og India tilgang til avansert datateknologi. Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva har dessuten gått i bresjen for å gjøre Brasil til et foregangsland innen bruk og utvikling av fri programvare, og fattige brasilianere får tilbud om å kjøpe rimelige PC-er, som kjører fri programvare.

Lundestad mener åpen kildekode i dag utgjør en alternativ metode for innovasjon som står i motsetning til patenter og åndsverkrettigheter, som han mener blokkerer for nyskapning.
– Vi må finne løsninger som kompenserer skaperne av verk på måter som er mest mulig uavhengig av antall eksemplarer, sier Thomas Gramstad.

Som eksempler nevner han forhåndsbetaling fra utgiver eller fra kunder basert på «smaksprøver», at skaperen frislipper verket og baserer inntekter på frivillige donasjoner samt på oppføringer av verket, at skaperne danner en sammenslutning som fordeler risiko og belønning mellom deltakerne, stipendier og stiftelser, frivillige mikrobetalingsordninger, sponsing fra bedrifter, skatter og avgifter, statlige og kommunale programmer som fastlønnsordninger og legater, og borgerlønn.

Globalt er nå 60 millioner mennesker smittet med HIV, et virus som det finnes effektiv medisin mot, men som de fleste ikke har tilgang til. Emilie Ekeberg, leder i Attac, mener dette må være utgangspunktet for debatten om opphavsregler og patenter.
– Da blir interessekonflikten mellom legemiddelindustriens opphavsrettigheter og millioner av menneskers liv og helse veldig brutal.

Tilgang til livsnødvendig medisin er en menneskerett, og det er et offentlig ansvar å sikre denne tilgangen, sier Ekeberg.
I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen skal jobbe for en reforhandling av patentregelverket i WTO (TRIPS).
– Samtidig forhandler Norge via vårt EFTA-samarbeid frem handelsavtaler med utviklingsland, som inneholder enda strengere krav til patentbeskyttelse enn TRIPS-regelverket. Det må den norske regjeringen slutte med, samtidig som det må bli åpenhet rundt EFTA-forhandlingene, sier Ekeberg.

Knut Staring ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo jobber sammen med folk i India, Vietnam og flere afrikanske land på et prosjekt om helseinformasjon i Sør. Sammen utvikler de programvare, tilpasser den til lokalt bruk og kurser master- og doktorgradsstudenter.
– Informasjonssystemer er i økende grad en forutsetning for å delta i den globale økonomien, men koster i form av lisenser og konsulenter fra Nord. Heldigvis representerer den meget solide infrastrukturen som er bygget opp over to tiår med fri programvare en reell mulighet for å unnslippe et avhengighetsforhold til dominerende leverandører, sier Staring.

– Ikke minst er det viktig at åpen kildekode fritt kan tilpasses lokale krav og slik danne grunnlag for lokal industri, sier Staring.

I regjeringen er denne tematikken fordelt over flere departementer, men det er Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) som har ansvaret for informasjonsteknologi.
– Bruken av åpne standarder er et sentralt element i regjeringens IKT-politikk, sier Jørund Leknes som er politisk rådgiver for Grande Røys. Regjeringen vil hindre innelåsning til bestemte teknologier og leverandører, og derfor vil det i 2009 bli slutt på at departementer kan legge ut dokumenter kun i Word-format.

– Når det gjelder fri programvare vil jeg peke på at den kanskje største utfordringen er knyttet til kompetanse. Av den grunn har vi derfor bidratt aktivt til å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare – Friprog-senteret, sier Jørund Leknes.
Hvis ISO godkjenner Microsofts nye dokumentformat vil saken ende opp hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og Venstre har nå bestemt seg for å ta saken opp i Stortinget.

---
DEL