Kundera tilbake i Tsjekkia

Dette er ikke den beste boka Milan Kundera har skrevet, men «Ignorance» er fin å ha med på flytur.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den tsjekkisk-franske forfatteren Milan Kundera vil muligens protestere på det selv, men det virker som om hans nye roman er skrevet for å selge bra på flyplasser. Det bør den også gjøre. Ellers er det noe galt med passasjerene.

Du leser den ferdig på fire timer – inkludert distraksjon ved take-off og utpakking av plastikkbestikk. Samtidig trenger du nok noen minutter til å stirre ut av vinduet. På skyene. Mens du varmer opp rødvinen mellom hendene.

I Tsjekkia drikker man øl

«Ignorance» krever ingen dype tanker. Det holder med de vanlige. De man gjerne har når man er ute og reiser. Om det å reise bort for å komme hjem, om fravær og forandring, om hukommelse, eksil, familie…

Og romanen tar utgangspunkt i reisen over alle mytiske reiser: Odyssevs odyssé. Som varte i 20 år. Like lenge har Kunderas hovedperson vært borte fra Tsjekkia.

Ignorance betyr uvitenhet, men også noe i retning av ikke ta hensyn til eller overse. Det er kanskje mest de siste betydningene av ordet Kundera utforsker. Konsekvensen kan bli uvitenhet, men til grunn ligger apati og manglende vitebegjær, eventuelt manglende viteevne.

Dette møter Irena da hun oppsøker Praha igjen etter 20 franske eksilår. Hennes mann drar til Øst-Europa etter murens fall for å drive butikk. Motvillig reiser Irena på besøk til ham. Hun treffer familien og hun treffer venner, men de er ikke interessert i hennes nye liv. De siste 20 årene av hennes liv. De nekter å drikke hennes medbrakte franske kvalitetsvin. I Tsjekkia drikker man øl!

Odysseen

En dag på flyplassen treffer hun en gammel bekjent, en mann hun traff en kveld på byen og aldri glemte. Også Josef er ukjent med sitt nye gamle hjemland etter mange år i eksil (i Danmark). Også han blir en hovedperson i Kunderas roman.

De avtaler å møtes på hans siste dag i byen. Irena bygger opp forventninger. Hun håper Josef skal tilby henne et nytt liv som verken er Paris eller Praha.

Det starter bra. Middag på restaurant og sex på hotellrommet. Forventningene hennes stiger. Men ikke hans. Det viser seg at han ikke en gang husker hva hun heter. Han kaller henne bare «min søster». (I en absurd scene, som foregår samme søndag, har Irenas mann sex med hennes mor.) Han vil tilbake til sin kones grav i Danmark. Med seg på reisen til Tsjekkia har han Homers «Odyseen».

Hjem for hvem?

Boken er altså symbolmettet, selv om Kundera ikke har hatt som mål å følge Odyssevs-myten gjennomført. Josef er en slags Odyssevs, men hans «hjem» ligger ikke i hans gamle hjemland, men i hans eksilland. Det er Irena som har vært borte i akkurat 20 år, som Odyssevs, men hun er forvirret i forhold til hva som er hennes egentlige hjem. (Hun heller til Frankrike).

I den mest vanlige før-homeriske Odyssevs-myten, så blir da heller ikke Odyssevs i Ithaka etter at han har kommet tilbake til sin ventende kone, Penelope. Han reiser videre etter en kort stund. Rastløs, på jakt etter nye erobringer og nye eventyr. I et slikt perspektiv er det mulig Josef er Penelope og Irena Odyssevs som søker tilbake, men som blir skuffet og drar videre.

Verken Irena eller Josef var alene om å føle et visst press fra omgivelsene i 1989 for at de skulle reise «hjem» igjen. Odyssevs-myten er også alle nasjoners myter i og med at den tviholder på ideen om evig troskap til jordsmonnet – langt etter at Athen har falt.

Hjem og eksil

Tsjekkia er Irenas og Josefs Penelope. Men som Kundera riktignok påpeker i romanen: I løpet av sitt korte liv hadde Odyssevs tilbrakt langt flere år i «eksil» enn i hjemlandet. Før han kommer tilbake til Ithaka, har han tilbrakt flere år med sin «elskerinne» Kalypso enn med Penelope. Hadde det ikke vært ektepaktens hellighet, så kunne man like gjerne sagt at Odyssevs hørte hjemme hos Kalypso – kvinnen i hans virkelige liv gjennom syv år.

Så Kundera snur på den homeriske moral og lar det være opp til sine hovedpersoner å velge seg sitt eget «hjemland» og de velger seg Danmark og Frankrike. Tsjekkia er ikke lenger hva det var, så hvordan kan noen forlange av Irena og Josef at de skal være akkurat de samme?

I de første ukene etter emigrasjonen, har Irena mareritt. Hun drømmer at hun blir jaget. Jaget av mennesker med gevær – og ølmugger.

Nostalgi

Selve handlingen er det altså ingenting å utsette på. Den eksisterer knapt. Det er i de reflekterende mellompassasjene at Kundera eventuelt glimter til. Og det er også de essayistiske innslagene som egner seg godt til flyreisen. Der reflekterer forfatteren over begreper som nostalgi, hjemlengsel, hukommelse, uvitenhet, fortid og fremtid med utgangspunkt i musikere og forfattere som Arnold Schoenberg, Franz Kafka og Thomas Mann.

Nostalgi stammer fra de greske ordene nostos og algos, som betyr noe i retning av retur og lidelse. Om ikke selve ordet er kjent for alle i eksil, så er fenomenet utbredt. Men, skriver Kundera, i motsetning til hva vi liker å tro, er nostalgi ikke noe som styrker hukommelsen, men noe som svekker minnet. Virkeligheten nostalgien refererer til, forsvinner gradvis. Det vet de fleste som er rammet av det, og derfor, skriver Kundera, har de fleste en tendens til å gå inn i seg selv og forsvinne i selvmedlidenhet, følelser og fantasier. Selve returen, hvis den blir mulig, blir en ny prøvelse, for minnet om fortiden er utvisket.

Og ingen er interessert i din eksilerfaring. Som Kundera skriver om Odyssevs:

«Gjennom 20 år tenkte han ikke på noe annet enn hjemkomsten. Men straks han var tilbake, skjønte han at livet, selve essensen, sentrum, det kjæreste, lå utenfor Ithaka, i de 20 årene på vandring. Og dette, det kjæreste, hadde han tapt. Han kunne bare beholde minnet ved å snakke om det.»

Har du spist?

Odyssevs er en fremmed når han kommer tilbake. Den eneste måten å overvinne denne avstanden på, er å late som om de siste 20 årene ikke har eksistert.

Den greske filmen «Voyage to Cythera» (Theo Angelopoulos) er en modernisert versjon av Odyssevs-myten. Mannen kommer «hjem» for første gang etter 32 år i russisk eksil, og det første kona spør om er: «Har du spist?» Som om han bare hadde vært ute på en liten spasertur.

En reise med fly er for de fleste ikke like dramatisk, men desto større grunn til å gå innom kiosken på Gardermoen. Den nye folkevandringens tid angår ikke bare de som jobber i passkontrollene. «Ignorance» minner oss om det. Er du heldig, finner du også ut at det er bedre dit du skal enn der du drar fra.

---
DEL

Legg igjen et svar