Kulturmøte på veien

Irshad Manji leter etter det som er å elske i islam. Av Hadia Tajik og Bjørn Djupvik (foto)

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Irshad Manji er en muslimsk opprører i debatten om islam. Nå holder hun på med et dokumentarprosjekt om det man kan elske ved islam, men finner ikke nødvendigvis de svarene hun ville ha.

– For på å finne de sidene ved islam vi kan elske, måtte jeg stille noen grunnleggende spørsmål. Som hvorfor begås så mye vold i islams navn? Hvor er de moderate stemmene som en kritisk masse? Hva betyr egentlig moderat innen islam? Mitt håp var at jeg skulle få høre spennende og utfordrende tanker fra progressive muslimer i blant annet Nederland, Spania, Tyrkia og Yemen. I stedet opplevde jeg to ting. De jeg snakket med unngikk spørsmålet, eller de gav meg late, slagordaktige svar, sier Manji.

Ny Tid-spaltisten var i Norge i forrige uke for å forelese for International League of Religious Socialists.

– Når du spør hvorfor det er så mye vold i islams navn, kan det høres ut som du mener at det er noe som er annerledes ved volden som begås i islams navn sammenlignet med volden som begås i kristendommens navn eller i jødedommens navn. Mener du det?

– Jeg er veldig klar over, og vil gjøre det meget klart i filmen, at det har vært uhorvelig mye vold i kristendommens navn, eller til og med i jødedommens. Men er det bare historiske krefter som har brakt oss muslimer i dag til et sted der vi gjenskaper volden vi kjenner fra inkvisisjonen, eller er det noe annet eller mer? Det er spørsmålet jeg søker å stille.

– Hva ville dine egne svar på spørsmålene vært?

– Det vet jeg ikke, det er derfor de er spørsmål. Men jeg ville i hvert fall ikke sagt at det for eksempel er på grunn av islam at det utøves så mye vold i religionens navn. Det betyr likevel ikke at muslimer bare kan skyve misbruket av religionen fra seg og si: ‘Nei, dette er ikke mitt bord’.

Det har gått tre år siden utgivelsen av Manjis bok Hva er galt med islam? Hun har mottatt en rekke drapstrusler. Hun blir av New York Times betegnet som «Osama bin Ladens verste mareritt». Selv har hun et forsonlig forhold til sin egen religion.

Manji ønsker å gjenoppta tradisjonen for itjehad, kritisk og nysgjerrig nytenkning innen islam. Itjehad utøves i mindre grad nå enn under islams gullalder, mellom årene 900 og 1100. Manji mener at man av politiske årsaker tonet ned utøvelsen av itjehad. Det ble fryktet at nytenkningen kunne føre til uenighet og økt splid mellom muslimer.

Samtidig innser hun at debatten om islam trenger større legitimitet både i offentligheten og i muslimske miljøer. Derfor håper hun å få islamsk reform satt opp som universitetsfag i løpet av de neste ti årene.

– Vi trenger en arena for de kontroversielle spørsmålene. Inkludert spørsmålet: Trenger islam reform i det hele tatt? Kanskje er det Vesten som trenger reform. I så fall: Fantastisk! La oss diskutere dette og gi studenter studiepoeng for diskusjonen. Det vil legitimere debatten om islam dersom den foregår i akademiske kretser.

– Hvis intensjonen med itjehad er å utvikle ditt personlige forhold til din skaper og tolke Koranen på den måten din integritet sier er riktig, så kan ikke jeg si at ‘Du tar feil, du har ikke nok kunnskap’. Men her er det et tveegget sverd. For mange terrorister vil da kunne si: ‘Hei, jeg driver med itjehad nå, og min tolkning fokuseres på verset i Koranen som sier: Hvis du dreper et menneske, dreper du hele menneskeheten – med mindre du dreper som straff for mord og annen grov urettmessighet.’ Og kanskje, kanskje har denne terroristen rett? Kanskje er det dét som er essensen i islam? Hvis jeg noensinne overbevises om det, vil jeg bli nødt til å forlate islam. Men så langt er jeg ikke overbevist.

Manji refereres hyppig til av andre debattanter. Deriblant av den kontroversielle nederlandske eks-politikeren Ayaan Hirsi Ali. Hun har også lånt navnet sitt til det såkalte Manifesto of 12 under karikaturstriden. Manifestet var et opprop mot islamisme som «ny global og totalitær trussel», og ble signert av blant annet Ibn Warraq og Salman Rushdie.

– Selvsagt finnes det også folk jeg ikke vil bli assosiert med, for eksempel folk som vil se islam dø. Ikke bare nykonservative, altså, men ekstreme ateister ytterst på venstresiden. Jeg er ikke interessert i å helle bensin på bålet til disse. Men jeg vil ikke tie av frykt for at mine ord kan bli brukt til å promotere den type agendaer.

– Samtidig kan det kanskje hevdes at hvis du er for høylytt om slike ting, så bidrar du til å underminere de stille revolusjonene som foregår innenfor de muslimske miljøene?

– Den kjøper jeg ikke. Som historiker og journalist har jeg studert mange bevegelser mot samfunnsendring. Konklusjonen er at de ikke nødvendigvis er lineære. De er rotete og har flere lag. Og de krever alltid katalysatorer som taler der andre tier. Det er ikke folk som meg som vil reformere islam. Det vi gjør er å bryte stillheten, og ved å gjøre det skaper vi et rom utenfor oss selv. Etter oss vil det komme folk som trår inn i det samme rommet, og sier de samme tingene. Kanskje på en mer diplomatisk måte. Disse vil framstå som langt mer spiselige, nettopp fordi de høylytte har hevet terskelen for hvilke muligheter som kan forestilles.

Boka Manji er kjent for kom ut på engelsk i 2003, da med tittelen The Trouble With Islam. Nå har hun endret tittelen til The Trouble With Islam Today for å imøtekomme kritikerne.

– Kritikerne hadde ett poeng de stadig har kommet tilbake til. Nemlig at det ikke er islam jeg kritiserer, men muslimer. Først tenkte jeg: Dette er bare en semantisk lek. For hva er vel religion annet enn de kollektive handlingene til tilhørerne? Med kollektive handlinger mener jeg ikke terrorisme, men det jeg i boka kaller passiviteten til det brede lag av muslimer. I boka bruker jeg også mye plass på å vise hvordan den islamske sivilisasjonen for tusen år siden var ledende i verden med sin nysgjerrighet, kreativitet og innovasjon. Da er det ikke islam det er noe i veien med, men det islam har blitt til i dag.

Hun måtte bruke mye tid på å overbevise forleggerne om å legge til ordet «today» i slutten av tittelen. Det kostet jo penger, Gud forby.

– Jeg skjønner at ikke alle vil være tilfredse med denne endringen. Men selv moren min sa: ‘Ah, mashalla'[«Gud velsigne deg», red.anm.]. Det var bedre’.

Positive til kristne

Ett år etter terroraksjonen mot Londons undergrunnbane er britiske muslimer gjennomgående positive til kristne.

AV Mikal Hem post@nytid.no

En ny undersøkelse fra den anerkjente amerikanske forskningsinstitusjonen Pew Research Center viser at 71 prosent av muslimene i Storbritannia har en positiv oppfatning av kristne, mens 63 prosent av briter generelt er positive til muslimer. Det er en moderat nedgang fra i fjor. I Spania, som også er blitt rammet av terror, er nedgangen kraftigere, fra 46 prosent til 29 prosent. Et stort flertall spanske muslimer, 82 prosent, har et positivt inntrykk av kristne.

De voldsomme sammenstøtene mellom politi og innvandrere i Frankrike i fjor ser ikke ut til å ha påvirket franskmenn i stor grad. 65 prosent av befolkningen er positive til muslimer, og 91 prosent av muslimer er positive til kristne. Det er identisk med tallene fra i fjor.

Undersøkelsen viser at muslimer i Europa i stor grad ser på vestlige som tolerante, ærlige og som respektfulle overfor kvinner.

– Dette er ikke overraskende, kommenterer Anne Hege Grung.

Hun er doktorgradsstipendiat på prosjektet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved Universitetet i Oslo og forsker på forholdet mellom kristendommen og islam.

– Islam som religion har en overveiende positiv holdning til kristendom. Kristne blir sett på som folk av Boken. Respekt for denne religionen er en del av islam, og også muslimer ser på Jesus som en profet, påpeker hun.

Generelt er ikke-muslimske i Vesten mer negative til muslimer enn omvendt. For eksempel mener bare halvparten av ikke-muslimske tyskere at muslimer er ærlige. To av fem ikke-muslimske franskmenn mener at muslimer er arrogante. Vestlige mener i stor grad at muslimer har lite respekt for kvinner.

– Dette er fordi vi kjenner muslimer dårligere enn motsatt, mener Grung.

---
DEL

Legg igjen et svar