Kulturell boikott av USA: Appell fra intellektuelle i 70 land

18. Januar 1968

Kjell Cordtsen

Intellektuelle fra 70 land, samlet til kongress i Havanna, oppfordrer forfattere, vitenskapsmenn, kunstnere, lærere og studenter til å intensivere kampen mot imperialismen, og hver på sitt sted delta i kampen for frigjøringen av verdens folk. Dette må, heter det, også innebære en kulturell boikott av USA: avslag på alle invitasjoner, stipend, arbeidsoppgaver og deltagelse i kultur- eller forskningsoppgaver, der hvor en akseptering av slike vil være en støtte, direkte eller indirekte, til USAs politikk og anseelse i verden.

Norske deltakere på, konferansen, som varte fra 4. til 12.januar, var forfatterne Sigbjørn Hølmebakk og Georg Johannesen og filosofen Dag Østerberg.

Hølmebakk (Store norske leksikon 1975)

Fra Sverige deltok blant andre Göran Palm og Göran Therborn, fra Danmark Ivan Malinovski, Asger Jorn og Bente Hansen, fra Tyskland Hans Magnus Enzensberger, fra Frankrike André Gorz og fra Storbritannia Herbert Reed, Robert Blackburn og Arnold Wesker. Ellers var det store delegasjoner fra en rekke øst-europeiske, afrikanske og latin-amerikanske land, og en amerikansk delegasjon som møtte, til tross for de vansker amerikanske myndigheter på forhånd la i veien.

Jean-Paul Sartre var nylig utsatt for et hjerteinfarkt og kunne ikke møte. Men han sendte kongressen et brev der han ga uttrykk for sin solidaritet. Denne solidaritetsfølelsen kom også til å prege konferansen og gi den et mer politisk tilsnitt enn den opprinnelig var tiltenkt.

«Det som slo meg mest, er nettopp denne solidaritet med frigjøringsbevegelsene og de folk som kjemper for sin uavhengighet,» sier Sigbjørn Hølmebakk til Orientering.

«Når man kommer til Sovjet, møter man slagord om fredelig sameksistens. I Latin-Amerika ville et slikt krav være utenkelig. Der er man innforstått med at væpnet kamp, fundamentalt sett, er den eneste mulige vei til frigjøring.

I min kommisjon – den Intellektuelles ansvar i forhold til de underutviklede land – var det da også flere kraftige sammenstøt mellom sovjetiske og latin-amerikanske representanter. De siste bebreidet Sovjet dets kreditter til gerilja-regimene og det de oppfattet som lunkenhet i forhold til den revolusjonære kamp.

Konflikten kom også åpent til uttrykk da kongressen vedtok en erklæring med oppfordring til økt gerilja. Sovjetiske representanter ønsket en tilføyelse: der forholdene ligger til rette for det. Men dette ble avvist; kongressen ønsket ikke en slik tilføyelse.

Det var underlig å se disse sovjet-representantene stå der og forsvare seg. En talte lenge om kommunismens overlegenhet i forhold til kapitalismen. Til slutt måtte dirigenten gjøre oppmerksom på at temaet var sovjetiske intellektuelles ansvar overfor de utbyttede land.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here