Hvor grønt kan egentlig et fond bli når det er bygget opp på inntektene fra fossil olje og gass, for deretter å ha blitt reinvestert i over 9000 internasjonale selskaper på verdens børser?
Det telles penger på Norges Banks nettside. «Oljefondets markedsverdi» faller og stiger med milliardtall i løpet av sekunder. 6 940 613 718 078 et gitt sekund en fredag formiddag i februar. Statens Pensjonsfond Utland ligger altså og vaker et sted tett oppunder syv tusen milliarder kroner.
«Vi ivaretar og utvikler finansielle verdier for fremtidige generasjoner,» er beskjeden fra investorene i Norges Bank. Det hele er oppdelt i aksjeforvaltning, rentepapirer og eiendomsinvesteringer. I februar ble det kjent at fondet som forvalter norske sparepenger trekker seg ut fra 73 selskaper, hvorav 27 er kullrelaterte selskaper. 16 av disse er kullkraftselskaper, mens 11 er kullgruveselskaper. I tillegg er åtte sementselskaper fjernet fra investeringslisten. Dermed ble fondet et mikroskopisk hakk grønnere.
Et lite, grønt skritt. «Dette er viktig fordi man ser at Oljefondet begynner å ta innover seg den ansvarlige etikken man tidligere bare har snakket om at man skal følge. Nå ser vi endelig at pratet etterfølges av reelle handlinger,» sier leder for Greenpeace Norge Truls Gulowsen. «Men dette er bare begynnelsen,» understreker han. «Bare når det gjelder kull har vi funnet over 120 selskaper med en inntektsandel fra kull på 30 prosent eller mer.» Stortinget besluttet våren 2015 at Oljefondet skulle trekke seg ut av alle selskaper som hadde over 30 prosent av inntektene fra kull.
Til Aftenposten sier leder for Oljefondet Yngve Slyngstad at fondets egne utregninger viser at «Oljefondet slipper ut 64 prosent mer enn Norge for øvrig». Mens Norge 2014 slapp ut 52 millioner tonn CO2, sto Oljefondets investeringer i internasjonale selskaper for 87 millioner tonn.
At Oljefondet – verdens største pensjonsfond – nå trekker seg ut av kull, har skapt oppmerksomhet i internasjonale medier. The Guardian gjennomførte i 2015 en lang kampanje for uttrekking av investeringer i fossile industrier inspirert av blant andre den amerikanske klimaaktivisten Bill McKibben. Den britiske avisen skrev 13. februar hvordan fossile industrier nå er i ferd med å tape terreng sammenliknet med selskaper innen fornybar energi.
Ny grønn matematikk. Spesielt kull er en dårlig investering. Michael Liebreich, styreformann i Bloomberg New Energy Finance, sier til den britiske avisen at «verdien av kull stuper i alle land unntatt India». Men prisfallet innen olje og gass blir lagt merke til i internasjonale finansmiljøer. Liebreich snakker om «en ny matematikk» innen energiinvesteringer.
«Jeg tror vi er vitne til at også investorene ser logikken i at dårlig økologi er det samme som dårlig økonomi,» sier Gulowsen i Greenpeace.
Administrerende direktør i Risk Information Group Kjell-Ola Kleiven forteller Ny Tid hvordan miljørisiko stadig blir tatt mer på alvor. «Det er veldig i tiden at Oljefondet nå trekker grønne perspektiver inn i beslutningene rundt investeringen sine. Grønne investeringer er helt klart vår tids boom. Bare se på Tesla som er den mest verdifulle bilfabrikanten i disse dager, selv om den lager relativt få antall biler.» Kleiven forteller at han i sin kundegruppe merker at norske selskaper er blitt grønnere i sin investeringslogikk. Det handler om to ting: «For det første er bedrifter og til dels også stater opptatt av omdømme. I tillegg har flere beslutningstakere fått den nødvendige kunnskapen om at man faktisk er i ferd med å ødelegge jordkloden.»
I tillegg påpeker han at ny teknologi innen fornybar energi gjør at fornybarselskaper prioriteres fremfor de gamle oljeselskapene. «Man nærmest kaster penger etter alt som er grønt for tiden. Om det som regnes som grønt i dag er like grønt om noen år, gjenstår imidlertid å se.»
Statssekretær i Finansdepartementet Paal Bjørnestad (Frp) innrømmer at risiko spiller inn i beslutningsprosessen. «Fondets særtrekk som en langsiktig investor med en bred portefølje av selskaper, innebærer at risiko knyttet til klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan ha betydning for den fremtidige avkastningen av fondet. Klimahensyn har derfor i lengre tid stått sentralt i arbeidet med forvaltningen av fondet.»
8000 selskaper under radaren. Oljefondet investerer altså i 9000 selskaper over hele verden. Det at fondet nå trekker seg ut av 73 av disse, er dermed en relativt mikroskopisk forflytning av penger. Det skal være vel 1000 av de 9000 selskapene som følges tett av Oljefondet gjennom såkalt aktivt eierskap som skal sikre at etikkregler innen miljø, klima, barnearbeid og vannressurser følges.
«Det er dermed 8000 selskaper som går under radaren. Hva som skjer med disse selskapene, vet vi ikke. Det er ikke nok ressurser avsatt og personer ansatt til å følge alle disse investeringene,» sier Gulowsen.
Statssekretær Bjørnestad hevder imidlertid at «de etisk baserte kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse gjelder for hele fondets portefølje». Han viser til at Etikkrådet gir råd til Norges Bank om «observasjon og utelukkelse av selskaper basert på kriteriene».
Greenpeace tror ikke et grønt oljefond er mulig. «Et fullstendig miljøvennlig globalt investeringsfond er nok veldig vanskelig å oppnå. Men med de miljøkravene som allerede ligger der, er det fortsatt mye jobb å gjøre.»
«Fondet må selvfølgelig ut av tjæresand og kull, men neste steg må være ut av olje og gass også.»
Gulowsen
Et fullstendig fossilfritt fond er imidlertid innen rekkevidde, mener miljøorganisasjonen.
«Fondet må selvfølgelig ut av tjæresand og kull, men neste steg må være ut av olje og gass også. Spesielt fordi globale oljeselskaper bruker store ressurser på å drive lobbyvirksomhet for fortsatt oljeutvinning. Men også fordi AS Norge allerede har store verdier investert i oljesektoren gjennom Statoil, arbeidsplasser og så videre. Da blir den økonomiske risikoen mye større av at også nordmenns sparepenger satses i dette markedet,» sier Gulowsen.
Bør frykte korrupsjon. Risikoanalytiker Kleiven tror ikke et fullstendig grønt oljefond er mulig. «Det er umulig å være et fullstendig grønt og etisk prikkfritt globalt investeringsfond. Hovedpoenget til fondet er jo at man skal tjene penger i et kapitalistisk globalt marked. Da vil alltid noe gå galt. Kapitalisme og grønne verdier kan gå hånd i hånd et stykke, men noe vil skjære seg til slutt.»
Han mener man for Oljefondets del bør forstå mer av hvilke markeder de investerer i. «Det er helt riktig at Oljefondet bør bli bevisst på klima- og miljøutfordringer, men jeg mener det ligger en enda større utfordring og venter på dem. Oljefondet har frem til nå hatt lite fokus på korrupsjon. Korrupsjonsrisiko blir den neste store bølgen for Oljefondet å kaste seg på,» mener Kleiven.
