Kronikk: Slik jeg ser det

Forrige fredag fortalte ambulansesjåfør Erik Schjenken i A-magasinet om tiden etter at han 6. august 2007 forlot småbarnsfaren Ali Farah blødende i en park. Her er Farahs svar.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hei, du Erik Schjenken. Jeg vil si deg noen ting: Hvis du er så lei deg (se hovedsak i Aftenpostens A-magasin, 3. oktober), regner jeg med at du tar deg tid til å lese mine tanker i tiden som har gått siden vi sist møttes. Og at du leser det til siste punktum.

Jeg husker ingenting fra episoden, så det var rart å se bilde av deg. Jeg er ganske redusert, har mye vondt i hodet og store lese- og skrivevansker som resultat av skaden jeg pådro meg.

Likevel har jeg behov for å uttrykke hva jeg tenker om deg. Derfor får jeg hjelp til å skrive dette brevet. Jeg har ikke krefter lenger til å holde følelsene jeg har for deg nede, selv om jeg har prøvd helt siden jeg forstod hva som skjedde.

For meg fremstår du som en selvopptatt mann som leker russisk rulett med livet til andre mennesker og familier. Nå som du nesten er i garnet, så prøver du å framstå som offer?

Du er ikke den eneste som er far! Og jeg tror ikke vi skal konkurrere om traumene etterpå, uansett hva han psykiateren din sier.
Men for å forklare hvorfor jeg, ja, mener at du er en rasist i en større sammenheng: Det er ikke for at jeg ikke tror du ikke har gjort noen noe godt i livet. Tvert imot så lever jo store deler av Vesten på gamle koloniers elendighet.

Kolonitiden fortsetter. Dere lever som grever her. Kanskje er det naturlig, men dere lever også som grever i Afrika og Asia og alle andre steder dere drar også. Selv om dere sjelden lærer dere språket eller integreres i kulturen. Det er sant at også noen svarte lever slik. Noen kinesere, noen arabere, noen pakistanere og så videre, og at noen få hvite er veldig fattige…

Men i forhold til folketallet lever dere relativt sett urimelig grådig, sett i verdensmålestokk. De som er fattige er herved unnskyldt, da de ikke har fått noe av kaken som ble tatt i kolonitiden og som tidligere kolonimakter fortsatt profitterer av. Dere klarte å forhandle dere til et slags narrespill, der man lover frihet og lykke, men forleder inn i uanstendige og brutale kontrakter for å opprettholde kriger og bistand som hånd i hanske.

Og fordi dere har klart å holde generasjoner nede i ettertid, prøver dere fortsatt å bagatellisere våre følelser når vi ytrer at gamle koloniers sønner og døtre må slite mer enn de som har europeisk og nordamerikansk (les regjeringers) identitet og opprinnelse. Det er ikke like stor forskjell som i våre besteforeldres generasjon, eller i våre foreldres generasjon, men fortsatt for stor forskjell til at vi kan la være å prate om det. Og det synes nødvendig at vi ennå kaller denne forskjellen og mangelen på respekt for «rasisme».

Forskjellen og mangelen på respekt kan oppstå i mange varianter. Ikke hele tiden, men veldig mange steder og veldig ofte, blir etterkommere av tidligere såkalte kolonifolk motarbeidet og mistrodd. Hederlige familiefedre, koselige mødre, snille tanter, morsomme onkler, fine søstre og, gode brødre: De har blitt trakassert og manipulert av offentlige myndigheter så vel som privatpersoner. Det er en nedverdigelse for oss alle hver gang det skjer.

Nå har flere av dem blitt det jeg kaller rasister. De klarer ikke se hvite mennesker som individer. Bare som en grå masse. De kritiserer den grå massen for uten kjærlighet å ha gjort oss til evig underdanige. «White trash democracy» er et papirhelvete som dere kaller sosialdemokrati. Et sosialdemokrati som skal innebære rettssikkerhet. Men som jeg og mange av mine brødre og søstre vet ikke gjelder for oss.

Uskreven undertrykkelse.
Fortell meg når en svart mann har fått oppreisning fra en hvit mann som med vilje har slengt dritt og frekkheter og brukt byråkratisk eller fysisk makt? At det så godt som aldri skjer på papiret, betyr ikke at det ikke skjer i virkeligheten. For dere dokumenterer jo bare det dere har interesse av å dokumentere. Det er det som har gjort at mange av mine brødre har blitt aggressive med dertil fullstendig meningsløs adferd.

De føler ingen trygghet om at noen myndighet skal beskytte dem dersom de opplever mild, moderat eller grov urett. De opplever en slags uskreven undertrykkelse der du ikke kan få skolegang, eller jobb fordi du venter statsborgerskap, at du ikke får statsborgerskap fordi du venter på pass, at du ikke får pass fordi du ikke har papir, at du ikke har papir fordi du kanskje ikke er født i en anerkjent stat, har måttet flykte eller at livet har vært farefullt nok til at man har innsett at man er nødt til å forflytte.

Hvis man ikke har mulighet til å skaffe seg en rimelig sikker inntekt til å stifte familie, så er det jo ikke så rart om man søker tryggheten et annet sted. Da er «rett original» av mindre betydning. Og hva så om det ikke er noen større grunn enn at de, på lik linje med etterkommere av koloniherrer, vil søke lykken i verden? Har vi ikke like mye rettighet som dere til å søke lykke?

Når hvite folk reiser rundt i verden, liker de å få service. De blir ansett som frihetssøkende, gode mennesker, som liker å drikke te rundt omkring i nabolaget. Mens når vi reiser, så blir vi sett på som snyltere og kriminelle, og blir sjelden invitert i et eneste selskap, med mindre dere trenger noen til å vaske gulvene eller lage maten deres. Selv når vi sitter fredelig og spiser vår egen mat, risikerer vi drittslenging.

Nå mener kanskje du, Schjenken, at jeg ikke burde kritisere slikt, ettersom rettsikkerheten i Somalia ikke er noe bedre. Jeg er helt enig i at selv om omstendighetene er som de er, må kolonietterkommere også bestrebe seg på å klare samarbeide seg frem til et levelig system. Likevel håper jeg du forstår at det er litt forskjell på å bygge et godt system, med gode skoler og universiteter, når befolkningen ikke kan brødfø seg selv eller når det nylig har vært krig. Sammenliknet med Norge som har hatt egen grunnlov i 194 år, fred i over 100 år!

Norge har mer enn nok penger til å brødfø sin egen nasjon. Likevel har dere laget et system som gjør det vanskelig å ta seg av sine kjære, og dere velger å sette deres eldre på en skraphaug dere kaller gamlehjem.

Lei av rasisme? Vårt syn på sammenhengen er at dere ved våpenproduksjon, distribusjon, hvitvasking og kapitalisering, sørger for at dere har kontrollen på hva som produseres, distribueres, effektiviseres, men ikke verbaliseres. Dere lager retningslinjer og profiterer på kriser og kriger som dere fortsatt organiserer og finansierer i Asia og Afrika. Ansetter dere selv i NATO, FN, EU og EØS – millionvis av byråkrater og korrespondenter for å opprettholde dette systemet.

Gjemmer dere med bistand, hjelpeorganisasjoner, røde kors med mer. Ikke for at dette ikke er bra i seg selv, men den dekker over hva som må fram i lyset. Og slik opprettholder dere troen på at den hvite mann er snillere og mer godhjertede enn oss afrikanere. Jo da, det hender dere i en og annen avdeling ansetter en og annen kolonial etterkommer i dette enorme apparatet deres. Men i de fleste stillinger og i hvert fall viktige stillinger, ansetter dere, dere selv.

Og nå er du og dine venner lei av at vi prater om rasisme og kolonialisering? At du har lekt helt i Afghanistan og Libanon har jeg ingen problem med å forestille meg.

Jeg har mange hvite brødre og søstre. Jeg mener jeg klarer å se hvite mennesker som individer. Og jeg har ingenting imot hvite mennesker. Men jeg liker ikke dere som er grå. Dere som prøver å holde oss nede, og som blindt profitterer på det systemet dere med hud og hår prøver å beskytte. Dere som alltid mistror oss og kun beskytter hverandre, men aldri oss, uansett hvilken urettferdighet som ligger til grunn.

Dette er en strategi som ikke er til fordel for oss. Dette motarbeider eller på ulike vis sørger for at de som gjør ugjerninger mot oss ikke straffes på samme måte som når mine brødre gjør ugjerning mot dere. Mine hvite brødre og søstre ser selv hvordan dette systemet kontrollerer sånne som meg i bakerste rekke. De ser tydelig hvordan systemet holder Afrika og Asias og i stor grad Sør-Amerikas sønner og døtre (litt avhengig av hudfarge) nede, som annen og tredjerangs borgere enten de er i sitt eget eller andres land.

Fram til jeg var 18 år, var jeg papirløs, ingen beskyttet meg mot noe som helst. Flere ganger kunne jeg bli hentet fra gata til politistasjonen, uten at det var annet enn rutinesjekk. Etniske norske slang dritt til meg, og når politiet kom, var det jeg som ble lagt i håndjern og slengt i glattcelle. Jeg kunne ofte bli dratt til side i tollen for å vente i to og tre timer før jeg fikk fortsette videre.

Mitt somaliske pass var ikke verdt en dritt noe som helst sted. Forstår du hvor mye tid jeg har brukt, og hvor mye jeg har måttet forsake, for å få et norsk pass? Da jeg var 29 år, kom det endelig.

Hvem er offeret? For første gang opplever du hvordan det er å bli tråkket på av offentlige myndigheter og trakassert av media. I større og mindre grad har jeg opplevd dette mange ganger, uten å ha gjort noe galt. Og ingen skulle brydd seg om jeg som resultat av denne behandlingen tok livet av meg. Jeg tror vi får heise et flagg den dagen noen fra Ullevål sykehus skulle gått ut og forsvart meg offentlig, hvilket ikke har skjedd til den dag i dag.

Derimot blir du nå framstilt som om det er du som er offeret, støttet med psykologer og leger derfra, til tross for at det er du som slenger dritt og forlater meg når jeg er på mitt svakeste.

Sånne som dere slipper å reflektere over at det må være en sammenheng når svarte alltid får skylda hvis det oppstår konfrontasjon mellom en svart og en hvit person? Og at hvis man finner ut at det var den svarte som hadde feil, får han bøter, glattcelle og/eller fengselsstraff? I de tilfellene man finner ut at det var den hvite som hadde feil, får han slippe fri eller får i verste fall en advarsel?

Jeg trodde en rettsstat betydde at så lenge man oppførte seg pent, skulle man få samme type respekt og omtanke fra staten, og at hvite drittsekker ble behandlet på lik linje med svarte drittsekker? Men dere har jo alle en onkel, kompis, foreldre og søsken som enten jobber eller kjenner noen i systemet, eller dere jobber i systemet selv.

For hvordan kunne du ellers komme deg unna med å nekte å ta meg med i ambulansen når jeg holder på å dø fra min livs kjærlighet og nyfødte datter? Du gidder ikke høre på verken sykepleiere eller Kohinoor. I tillegg slenger du med leppa fordi du tror at jeg prøvde å pisse deg ned uten at jeg noen gang har sett deg før?

Hvordan i all verden var det du klarte å passere eksamen? Ikke engang etter jeg ble operert for livstruende hjerneblødning ville du beklage din gjerning med å la være å ta meg med. Vet du hvor mange brødre jeg har, som har sittet inne for langt mindre ugjerning enn den du gjorde mot meg?

Mens hver gang dere nesten blir tatt, er dere utilregnelig i gjerningsøyeblikket, har vært utsatt for mye stress, eller så har dere fått erklært diagnoser dere tilstadighet slipper unna med. Du hadde hatt posttraumatisk stresslidelse? Jeg vet, Insh Allah, ikke hva det betyr, men dearest: I’m sorry about that!

Min løsning. Kan ikke han psykiateren din hjelpe deg å få en ny jobb eller i det minste sosial behandling? Hvis staten betaler oss, kan jeg godt ta med meg et team og undervise deg og de grå grumsete sjefene i folkeskikk og sosial kompetanse. Sosial kompetanse som må has hvis en skal klare seg på egenhånd uten dette systemets beskyttelse.

Lære dere at sann medmenneskelighet handler om alt annet enn selvopptatthet, grådighet, såpeopera og krokodilletårer. Jeg gir deg en broderlig sjanse på å vise «some streetwise mentality» og ikke bare «spoiled boi brutality». Og med dette vil jeg fortelle deg:

Istedenfor å sutre over at har blitt kalt rasist, innrøm for deg selv og alle andre at du ikke bare gjorde en feil, men vær mann nok til å innse at du oppførte deg svært dårlig den dagen. At du gjorde flere fatale feil, som kunne ha kostet livet mitt. At hva som er å høre på lydloggen (se www.tv2.no), er helt uakseptabelt. Dessuten må du be om en oppriktig unnskyldning. Denne dagen må bli et vendepunkt i dine holdninger.

Hvis du vil at vi raskest skal glemme, så må vi ha forsikring om at dette ALDRI kan skje våre barn, og at eventuelt ansvarlige slipper unna med litt hardt mediepress og en advarsel. Og det kan vi bare føle oss trygge på, dersom du viser at du forstår dette! Hvis du forstår dette, vil også andre forstå. Først da kan denne hendelsen føre til noe godt. Ikke bare for oss, men også for mine søstre og brødre og barn.

Vi har forståelse for at det krever styrke og sosial innsikt for å vise ydmykhet og en oppriktig unnskyldning. Men uansett hvor forferdelig legene dine sier at du har det, Erik Schjenken, kan det ikke bli vår familie som skal be dere om unnskyldning, eller beskyldes for å være uforsonlige uten at du har forstått.

Vi er vant til å få skylda, men ett sted må grensa gå!

---
DEL