Kronikk: En hakapik i vårt selbilde

Norges renommé vil ødelegges enda mer hvis Jonas Gahr Støre fortsetter sin kamp mot EUs forbud mot selimport. La oss heller lytte til Amundsen og Nansen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil påprakke folk i Europa produkter fra sel som har vært utsatt for brutal avliving.

Det er slik vi må forstå det når han i sin redegjørelse overfor Stortinget 5. mai varslet at Norge vil ta EUs selhandelsembargo opp med Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Den samme dagen ble det nemlig kjent at EU-parlamentet innførte forbud mot import av kommersielle selprodukter. Støre sa fra Stortingets talerstol:

«Det er en merkbar avstand mellom utsynet hos beslutningstakerne på kontinentet og den virkeligheten kyst- og havressursnasjonen Norge opplever. Vi beklager dette og vi har gjort det klart overfor EU. Jeg har likeledes varslet EUs handelskommissær om at Norge vil vurdere å bringe denne saken inn for WTO.»

Det finns knapt noen næring i Norge, med hensyn til den ringe betydning den har for norsk økonomi, som får så mye politisk og økonomisk støtte, oppmerksomhet og beskyttelse som selslakten. Gang på gang er politikerne på banen for å fronte slakternes og redernes interesser. Det er som at de blindt tror på tesen om at man kan øke fisket ved å holde selbestanden nede.

20 år har gått siden daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg ringte undertegnede og ba om at mitt bildemateriale aldri måtte nå USA, i så fall ville det gå hardt utover Norge. Stoltenberg var ikke alene om å ringe og fremsette trusler.

Når utenriksminister Støre, vel akkompagnert av sine politiske motstandere, nå legger nesen sin i EUs handelsembargo, frykter jeg at Norge må tåle flere konfrontasjoner om det barbari som fant og finner sted på det isdekte hav.

Inspektører støtter krøking

Tiden bør nå være inne for å evaluere om selslakten er verdt prisen. Hvor lenge skal selslakten pågå for å øke selvtilliten i det norske folk? Sist gang politikerne var på banen i et forsøk på å kapre poeng ved å forsvare selslakten, var da avslørende bilder om næringen brente seg fast på netthinnen til folk over hele verden for 20 år siden.

Siden den gang har selslaktforkjemperne lullet seg inn i en tornerosesøvn. 5. mai i år våknet de altså på nytt etter at EU-parlamentet slo en påle tvers gjennom nordmenns selvforherligende bilde om at norsk selslakt foregår på en «human» måte. Det finns lite eller ingen ting som taler i den retningen.

Til forsvar for reder og skipper på «Kvitungen», som for få år siden var tiltalt for å ha sanksjonert mot en brutal fangstmetode, uttalte selslakter Bjørne Kvernmo til avisen Nordlys 8. mars 2007 følgende: «Skal vi fortsette med selfangst, må vi kunne bruke de metodene vi har for å berge den helt marginale økonomien i næringa…»

De «metodene» Kvernmo viser til, kalles krøking. Det anvendes de ganger man ulovlig skyter på sel som oppholder seg i vannet. Skadeskyting er ofte forekommende, og noen kontroll fra veterinær om at dyret er dødt, kan ikke utføres. Dyret blir da heist ombord i en krok festet i munnen og en stålsnare rundt nesehuden.

Kvernmo sa så: «Metoden (dvs. krøking) er helt nødvendig for å i det hele tatt å kunne gjennomføre deler av selfangsten. (…) krøkingmetoden har vært praktisert i full forståelse med inspektørene…»

Spørsmålet etter en slik innrømmelse blir: Hvordan kan man feste lit til inspektørene og deres rapporter?

Nå heter det i EU-parlamentets vedtak at selslakten generelt er for brutal til at EU vil opprettholde import av produkter fra voksen sel. Vedtaket kunne trolig ha vært unngått om norske myndigheter hadde tatt ansvar sist gang de ble kritisert av andre, som de mente ikke kunne skille mellom det emosjonelle og det rasjonelle.

Latterliggjøringen

Nå er de samme synserne på banen igjen ved å latterliggjøre EU-parlamentarikernes avgjørelse, som de mener kun er fattet på et emosjonelt grunnlag. Det er klinkende klart at de ansvarlige i EU-parlamentet har ansett selslakten for grusom. Med det menes at selene utsettes for altfor store lidelser før de omsider dør. Slakten oppfattes som barbarisk fordi metodene er brutale og uakseptable.

Dette har ikke noe med følelser å gjøre. Det er en saklig vurdering på lik linje med hva en lege eller veterinær måtte mene om lignede forhold i sine yrker. EU legger seg på nåværende tidspunkt ikke opp i om det drives selslakt, men på hvilken måte denne utøves.

Hvordan skulle verden utenfor Norge reagere om man fanget inn nyfødte ulvunger, rådyrkalver eller lam, for så å slå dem ned og la dem ligge for å blø i hjel, eller flådde dem mens det ikke var sikkert at dyrene var helt avlivet?

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland ba verdenssamfunnet om ikke å reagere emosjonelt på selfangstbildene. Ved stadig å henvise til at motstanderne av selslakten reagerer emosjonelt, er dette blitt en del av Norges forsvarstale. Nå har imidlertid EU-fellesskapet lyttet til den «emosjonelle kraften», og de står samlet om å gi til kjenne sin avsky over den brutale virksomheten.

Til grunn for EU-parlamentarikernes vedtak ligger en omfattende dokumentasjon, herunder undertegnedes, som har vært gransket av blant andre EFSA (European Food Safety Authority). Norske myndigheter bør ta seg ad notam EUs konklusjon og ikke neglisjere den gjennom latterliggjøring. Kanskje EUs vedtak kan være med på en holdningsendring hva angår slaktenasjonenes syn på hva mer opplyste mennesker legger i definisjonen «human slakt».

Putin og Nansen

Selv Russland med sine seltradisjoner har forstått hva det dreier seg om. Statsminister Vladimir Putin har sluttet seg til EU-parlamentets konklusjon og kalt selslakten for barbarisk. Også våre nasjonalhelter Fridthjof Nansen og Roald Amundsen, som begge var med på fangstekspedisjoner, ga til kjenne et svært kritisk syn på selslakten generelt. Ved selslakten tar Norge et klart skritt tilbake mot rent barbari.

Jeg har notert meg at det fra norsk side på nytt har blitt sagt at selslakten kan sammenlignes med slakterier på land. Det er i seg selv ille nok, men selslakten generelt er langt verre, den overgår også langt den tradisjonelle jødisk/muslimske kosher/halal-tradisjonen der man skjærer over carotis – hovedpulsåren ved halsen – slik at dyret blør i hjel. Slakt på land foregår i det minste under kontroll av veterinærmyndighet. Dette til tross foregår det ofte ureglementert håndtering og avliving av dyr.

Den norske og canadiske lekmannsavlivingen av sel er på sin side både brutal og upresis. Det er lagt opp til at hver enkelt selslakter skal avgjøre om selen er bedøvet eller død før den flåes. Så selv om det finns såkalte kvalifiserte veterinærer ombord, så er det ikke de som avgjør dette.

Slakt av voksen sel skjer ved at selen beskytes. Uansett resultat skal slakteren ved hjelp av den såkalte hakapiken drive stålpiken inn i hjernen på dyret. Deretter følge opp med slag fra pikenes butte ende. Avslutningsvis skal dyret straks blodtappes, slik at det dør mens det er bevisstløst.

Brenner skinnet

Det er åpenbart at inspektører uten erfaring fra ferdsel på drivende is, ikke makter å kontrollere slakten, som foregår tidvis under ekstreme værforhold og ofte langt fra skutene. Inspektørene forlater sjelden skipet. All slakt foregår på drivisen.

Inntil videre vil altså Støre heller fortsette å subsidiere brenning av selproduktene på fyllinga enn å lytte til EU, Russland og andre lands synspunkter. I 2006 ble det for eksempel i Tromsø brent 10.000 skinn fra grønlandssel, noe som pågikk over to måneder. For dette kalaset betalte staten 16 millioner i støtte for slakt, mottak og destruering.

Grunnen var ifølge i Fiskeridepartementet at det ikke fantes noe marked. Forstå det den som kan.

---
DEL