Kroatisk nasjonalistseier truer serbisk mindretall

For tre år siden feide Kroatias sosialdemokrater nasjonalistpartiet HDZ ut av regjeringskontorene. Nå er HDZ tilbake. Det er dårlig nytt, ikke minst for den serbiske minoriteten.

Ny Tid

I november vant HDZ en overbevisende valgseier mot den sittende sosialdemokratiske regjeringskoalisjonen, og denne uken ble HDZ-leder Ivo Sanader invitert av president Stipe Mesic til å danne regjering innen jul.

– Vi var alle svært overrasket, og dypt skuffet over at HDZ er tilbake, sier Gro Lindstad, sjef for Flyktningerådets prosjekter i Kroatia. I Sisak fylke i det østre Kroatia gjenoppbygger Flyktningerådet boliger for kroatiske statsborgere med etnisk serbisk opprinnelse. Over 300 000 etniske serbere ble drevet på flukt fra Sisak-området, kjent som Krajina, under krigene i det tidligere Jugoslavia. Deres eiendeler ble plyndret, deres landsbyer brent. Nå har bosniaker og kroater som flyktet fra Bosnia, flyttet inn serbernes hus. Hittil har bare 100 000 av de serbiske kroatene kommet tilbake, og det internasjonale samfunn har krevd at flyktningene skal få vende hjem.

Grums

Men hjemvendende flyktinger er ikke populære blant kroater flest. Returen og gjenoppbyggingen av serbiske landsbyer går tregt, og blir trenert av kroatiske myndigheter, både regjeringen og særlig de lokale avdelingene av HDZ.

– Det var vanskelig nok som det var under den sosialdemokratiske regjeringen. Jeg tør ikke tenke på hvordan det blir nå, sier Lindstad, som til daglig er skremt over hvor lite den kroatiske regjeringen gjør for hjemvendelsen av flyktninger i forhold til hva den lover.

– Kroatia har de siste årene skaffet seg et dannet rykte internasjonalt, men under overflaten av et moderne EU-søkerland er det fortsatt mye nasjonalistisk politisk grums, sier Lindstad.

Landsfader og etnisk rensing

HDZ var partiet til “landsfader” Franjo Tudjman, som i løpet av borgerkrigen 1991-1995 drev 300 000 serbere ut av Kroatia under gjenokkupasjonen av serbisk-kontrollerte områder. Aksjonen har blitt betegnet som “etnisk rensing”, og Tudjman var svært upopulær i vestlige land for sin fremferd.

HDZ sørget også for å “rense” statsapparatet, blant annet ved fjerne serbiske og bosniske dommere, samt ikke-partilojale dommere. På samme måte gjennomsyret og ensrettet HDZ samfunnet på mange vis. De innførte også lover som tillot etniske kroater som flyktet fra krigen i Bosnia å straffløst overta eiendommene til etniske serbere som flyktet fra Kroatia i frykt for undertrykking eller militærtjeneste. Etter Tudjmans død i 1999 kom “fløyelsrevolusjonen” til Kroatia i 2000 da sosialdemokratene vant et brakvalg. Det internasjonale samfunn pustet lettet ut, Kroatia søkte om EU-medlemskap, og reformene kom som perler på en snor.

Comeback

De færreste internasjonale observatører trodde de skulle få se HDZ igjen. Tre år seinere raser HDZ tilbake inn i politikken med et valgskred. HDZ vant 66 plasser av 153, mens sosialdemokratene, som satt i regjering i tre år, bare beholdt 39. Dermed er den konservative alliansen, som HDZ har samlet, i flertall til å danne regjering, med støtte fra Bondepartiet, som tidligere støttet sosialdemokratene.

Det er imidlertid et reformert HDZ som fremstod under valget. De verste nasjonalistene er kastet ut av partiet, og HDZ har lovet å fortsette å leve opp til EUs krav og landets internasjonale forpliktelser.

Polert front

Lindstad er likevel ikke beroliget.

– For meg er HDZ et parti med polert front, men holdningene i kulissene er de samme. HDZ har forsøkt å virke veldig stuereine, men det er de samme folka som stemmer på dem nå som før, sier Lindstad, som har opplevd mange problemer med høyrevingpartiet på lokalplan i regionen Sisak, hvor Flyktningerådet arbeider.

Da har det vært en fattig trøst at den sosialdemokratiske regjeringen har vært hakket mer velvillig innstilt overfor minoritetenes rettigheter.

– HDZs valgseier er alt annet enn gode nyheter for returen til serbiske flyktninger, sukker Lindstad.

Gjenoppbygning

De etnisk kroatiske landsbyene i Sisak er gjenoppbygget, mens mange av de serbiske bosettingene knapt har fått strøm og vann ennå. Flyktningerådet bygger boliger i de serbiske landsbyene som ble brent ned under krigen, slik at de som flyktet til Serbia 1991-1995 kan vende tilbake.

Organisasjonen driver også Kroatias største fri rettshjelpprosjekt med advokatbistand og veiledning til de tusenvis av serbiske flyktninger som vender tilbake, og krever sin eiendom tilbake fra kroatiske okkupanter som sitter i boligene lovlig inntil rettsapparatet dømmer noe annet. I fjor brukte Flyktningerådet vel 13 millioner på tilbakevending for flyktninger i form av bolig- og rettshjelp.

For sent snart

Lindstad er redd tiden løper ut av vannglasset for tilbakevendingen av serbiske flyktninger.

– Nå er det åtte år siden krigen sluttet, og lenger siden de flyktet. De yngste har allerede begynt å etablere seg i Serbia. Saker i det kroatiske rettsvesen tar årevis, rettsapparatet er på etterskudd med 1,4 millioner uløste saker. Flere og flere gir opp og selger eiendomsretten sin til spottpris til den kroatiske staten, sier hun.

– Kroatia fikk fred, men ennå ikke rettferdighet, sier Lindstad.

Til neste år vil Flyktningerådet fortsette rettshjelpen, og sette inn en siste storoffensiv på boligbygging før de faser ut for godt. Flyktningerådet har bevisst operert prosjektene uavhengig av den kroatiske regjeringen.

Kommentarer
DEL