KRL-seier til liten nytte

KOMMENTAR: Etter dommen i Strasbourg burde det være klart at norske skolebarn trenger et nytt livssynsfag, i tråd med menneskerettighetene.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

[ny dom] Så har det skjedd igjen. Norge dømmes i en internasjonal domstol for faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL).

29. juni fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg at KRL-faget strider mot artikkel 2 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Intet mindre.

Men det burde ikke overraske. Norsk religionsopplæring har lenge vært i strid med internasjonale retningslinjer. I 2004 kritiserte FNs menneskerettighetskomité den manglende fritaksordningen. Og det fra et fag som i teori og praksis, overfor barn ned til seks år, favoriserer én tro – Statens offisielle lære: den evangelisk-lutherske kristendommen.

Det er en historisk dom Strasbourg nå har kommet med. Det er nemlig Norges forsøk på å tilpasse seg en moderne verden som ble satt på prøve. Resultatet ble stryk.

Prestisjenederlaget kunne knapt vært verre. Opplæring i den kristne tro har vært del av norsk skolepensum siden 1739. I 1969 ble det vedtatt at kristendomsopplæringen skulle atskilles fra kirkens forkynning. Men på andre felter gikk historien bakover: Fra 1889 ble det tillatt med fritak fra kristendomsfaget, noe som varte til 1997. Det nye KRL-faget skulle da bli så inkluderende og objektivt at ingen skulle trenge eller få fritak fra det.

En i fin tanke, slik Strasbourg påpeker i sin dom (se cmiskp.echr.coe.int). Men i praksis umulig å gjennomføre. Læreplaner og -bøker fortsetter å reklamere for den evangelisk-lutherske tro. Og barna sikres ikke informasjon på en «objektiv, kritisk og pluralistisk måte», konkluderer Strasbourg.

I praksis er det verre enn på papiret: I dagens norske skole snikinnfører lærere, med formålsparagrafen i hånden, fremdeles én trosretning i små barnesinn. Hvilke forutsetninger har de små for å ta stilling til de vanskeligste spørsmål av dem alle: tro, ikke-tro, livet, døden?

Det overraskende er ikke at verden fordømmer et slikt obligatorisk fag. Ei heller at eksempelvis Indonesias skoler, slik USAs presidentkandidat Barack Obama erfarte på 1970-tallet, ikke tvinger majoritetens religion på minoritetenes barn.

Det overraskende er at så få i Norge ser det mentale overgrep det er mot alle barn – uavhengig av foreldrenes tro – å la staten undervise dem i et «objektivt» fag med underliggende formål om å propagandere for ett livssyn som riktigere enn andre.

Den siste ukas passive politiske reaksjoner har vist at den globale kritikken ikke hjelper. Først hvis Grunnlovens paragraf 2, den kristne formålsparagrafen og gudstjenestene fjernes – etter intern norsk debatt – er det håp om reell bedring. Om flere år.

Det nytter ikke å lappe på en båt som har fått seg et skudd for baugen. Norske barn trenger et helt nytt livssynsfag, i tråd med menneskerettighetene. Inntil videre er KRL-faget Norges tiende landeplage. ■

---
DEL

Legg igjen et svar