KRL-faget

KRL-faget i skolen – kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering – står seg ikke mot menneskerettighetene. Det fastslår FNs menneskerettighetskomité, som har tatt stilling til saken. Ifølge komiteen er fritaksmulighetene for dårlige, og slik de er utformet innebærer de diskriminering av elever som ønsker fritak. Vedtaket i FN-komiteen innebærer at KRL-faget må endres. Det har vært […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

KRL-faget i skolen – kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering – står seg ikke mot menneskerettighetene. Det fastslår FNs menneskerettighetskomité, som har tatt stilling til saken. Ifølge komiteen er fritaksmulighetene for dårlige, og slik de er utformet innebærer de diskriminering av elever som ønsker fritak. Vedtaket i FN-komiteen innebærer at KRL-faget må endres. Det har vært åpenbart for store grupper i det norske samfunnet helt siden faget kom på timeplanen i 1997.

Vi mener det i utgangspunktet var positivt at den gamle kristendomsundervisningen, supplert med fritak og alternativ livssynsundervisning for dem som ønsket det, ble erstattet av et nytt fag som skulle gi elevene kunnskaper om ulike religioner og livssyn. For et flerkulturelt og sekulært samfunn er det viktig at alle som vokser opp får kunnskap om andre livssyn enn det som dominerer i hjemmet. Det bidrar til toleranse og forståelse.

Men det KRL-faget som ble etablert i 1997 var ikke et slikt fag. Tvert imot ble det et fag tuftet på statsreligionen. Foreldre som ikke bekjenner seg til denne, ble avspist med at deres barn i tillegg til kristendommens dominerende plass skulle få en viss orientering om andre livssyn og trosretninger. Blant de tingene som ble beholdt fra kristendomsfaget, var religiøse handlinger og pugging av tekster og salmer. Raust nok har politikerne åpnet for at elevene kan få fritak fra denne delen av undervisningen. Men alle vet at fritaksretten blir illusorisk når lærerne og/eller elevene fra gang til gang skal ta stilling til hvilke deler av undervisningen fritaket gjelder. Det har også FNs menneskerettighetskomité skjønt.

I første omgang må dommen fra FN-komiteen bety at foreldre som ønsker det kan få fullt fritak fra KRL-faget. Denne regelendringen må komme umiddelbart. I neste omgang må KRL-faget legges om, slik at forkynnelse, religiøse handlinger og pugging av tekster og sanger ikke finner sted i klasserommet. Etter vårt syn ville det være best om vi da endte opp med et livssynsfag som var såpass fritt for forkynnelse at en fritaksrett var unødvendig. Vi mener nemlig ikke at foreldrene skal ha noen bestemt rett til å skjerme barna for kunnskap. Men all den tid vi ser at KRL-faget praktiseres på en slik måte at forkynnelse finner sted, mener vi at en full fritaksrett må bestå inntil skoleverket har bestått sekularitetsprøven.

Skolen er et sted for læring og kunnskap, ikke for forkynnelse. Den skal bidra til forståelse og vidsyn, ikke til intoleranse og kunnskapsløshet. Da er det viktig at skoleelevene får undervisning også om ulike tros- og livssynsretninger. Men indoktrinering og forkynnelse har ingen plass.

---
DEL

Legg igjen et svar