Kritisk USA-venn

Lettlest og opplysende bok som vil øke din USA-forståelse betraktelig.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den norske hverdagen er i veldig stor grad påvirket av hva som skjer i USA, og de fleste nordmenn har et bevisst eller ubevisst forhold til USA. Gjennom filmer, TV og andre medier, og ikke minst historisk sett, er de fleste nordmenn på en eller annen måte interesserte i USA.

Samtidig er forståelsen av den politiske og samfunnsmessige utviklingen ikke til stede i like stor grad. Vi får med oss hva som skjer, men forstår ikke nødvendigvis hvorfor og hvordan. Det samme kan sies om forståelsen av den amerikanske nasjonalkarakteren. Dette har universitetsprofessor og USA-venn Ole O. Moen satt seg som mål å endre på gjennom sin bok, USA. Annerledeslandet i vest. Tidligere utenriksminister Jan Petersen har også ønsket å fremstille seg selv som en USA-venn, som kan kritisere og være uenig i den politikken som føres av USA fra tid til annen. Denne kritiske uenigheten har Petersen lyktes dårlig med. Moen prøver det samme, og lykkes i mye større grad.

Klassesamfunn

I en relativt lettlest bok gjennomgår Moen de aller fleste aspektene ved USA. Boken er full av fakta og informasjon, og den gjør leseren bedre i stand til å forstå mer av det uforståelige ved USA. Moen tar også for seg motstanden som finnes i gitte segmenter i den amerikanske befolkningen mot særtiltak for grupper som tidligere er blitt diskriminert.

Han setter søkelyset på det hyklerske i dette, da de samme segmentene ikke synes å se noe problem med særtiltak som gavner dem selv. Dette er nemlig ofte folk fra rike familier, som har fått særbehandling gjennom hele livet grunnet sine familieforbindelser, og ofte ender opp med utdannelse fra universiteter de ikke har karaktergrunnlag for å komme inn på – hvis deres akademiske prestasjoner skulle ha avgjort. Det samme kan sies om idrettstjerner som får tilgang til toppuniversiteter, ofte med middelmådige eller elendige karakterer i akademiske fag.

Den sittende presidenten, George W. Bush, og tidligere visepresident Dan Quayle trekkes frem som eksempler på folk som kom inn på toppuniversiteter grunnet familienes forbindelser. Selv om amerikanere ofte liker å se på seg selv som et klasseløst samfunn, i motsetning til for eksempel Europa, så stemmer ikke det alltid. Klassedelingen finnes i USA også, om enn i noe andre former.

Myter og indoktrinering

Moen tar også for seg «indoktrineringen» som amerikanerne utsettes for fra barnsben av, deriblant tanken om USA som den beste blant alle nasjoner, og effekten av dette. De fleste som har vært i USA kan bevitne det nedlatende synet på alt utenfor landets grenser man ofte finner blant ellers vel utdannede mennesker, og mange norske studenter ved amerikanske universiteter har fått spørsmål om man har demokrati i Norge, om det finnes asfalterte veier i Norge, og hvorvidt isbjørner faktisk vandrer rundt i gatene.

I boken tar Moen også for seg flere av mytene som dominerer i virkelighetsforståelsen i USA, deriblant myten om hvor venstrevridd alle massemediene er. Dette og andre trekk som Moen tar for seg er faktisk i en viss grad gjeldende i Norge også, og burde kanskje få noen varsellamper til å lyse hos oss.

I utgangspunktet skal Moen ha ønsket å skrive en innføringsbok på 200 sider, med endte opp med 349 sider. Likevel er det en rekke ting man skulle ønske han hadde gått dypere inn i. Boken gir en grei innledning til opprinnelsen av de ulike tankesmiene med varierende motiver vi finner i USA, og vi får glimtvis innsikt i hvilken makt disse har.

Ensidig kritikk

Det man kan savne er imidlertid en forklaring på hvordan denne makten skapes, nemlig ved hjelp av et kjempemessig nettverk. Forbindelsene disse tankesmiene imellom, og med de industrielle konglomeratene, kunne med fordel ha blitt utdypet mer. En annen sak er at Moens skepsis til den sittende administrasjonen er veldig klar, men kun kritikken fra den amerikanske venstresiden presenteres i boken. Teamet rundt George W. Bush får også sterk fra ultrakonservative som for eksempel Pat Buchanan, noe som ikke kommer frem i boken.

Dette kan som sagt forklares med begrenset plass, og er for så vidt forståelig. Dette er en bok som vil øke din forståelse av USA betraktelig, men den lider av en stor mangel: Det som hindrer den i å bli det oppslagsverket som alle som skal mene noe om USA burde ha på pulten sin, er nemlig noe så enkelt at den mangler et stikkordsregister. Dette ville ha gjort informasjonen langt lettere tilgjengelig.

Shoaib Sultan

Ole O. Moen

«USA. Annerledeslandet i vest»

Cappelen 2005

---
DEL

Legg igjen et svar