Kritisk til Gazproms dobbeltrolle

StatoilHydro-partner Gazprom har kneblet Russlands største uavhengige tv-stasjon.
– Har norske myndigheter spurt seg om dette er et selskap vi kan samarbeide med, spør Amnesty-generalsekretær John Peder Egenæs.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Russland havnet i 2008 på 141.-plass av totalt 173 land på indeksen over pressefrihet, blant annet på grunn av de mange uoppklarte drapene på journalister. Men det meste av mediekontrollen foregår mer indirekte, for eksempel gjennom medieeierskapet til StatoilHydros statskontrollerte samarbeidspartner Gazprom.

– Russland fungerer som en korporativ stat som kontrollerer mediene gjennom eierskap, og tyr til vold bare i ekstreme tilfeller. Store selskaper som Gazprom går inn og eier medieselskaper. Gazprom er nærmest heleier i flere medier, og blir sett på som et nyttig instrument for å kontrollere informasjonsflommen, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International.

Onsdag 27. januar holdt Amnesty International en minnemarkering for advokat Stanislav Markelov og journalist Anastasia Baburova, som ble skutt av en maskert mann i Moskva 19. januar i år. Markelov var tidligere advokat for de regimekritiske journalistene Anna Politkovskaya, som ble drept i oktober 2006, og Mikhail Beketov, som ble drept i november i fjor.

Putins regime har tatt lett på de mange drapene på journalister de siste årene. Men Egenæs understreker at russiske myndigheter i hovedsak kontrollerer mediene gjennom mer sofistikerte metoder, blant annet gjennom olje- og gassmonopolet Gazproms sterke posisjon som medieeier.

– Slik jeg ser det har StatoilHydro en begrenset holdning til et selskap som fungerer som et instrument for å kontrollere ytringsfriheten i det russiske samfunnet. StatoilHydro er opptatt av at deres direkte forhold til Gazprom går ordentlig for seg, men har ikke en helhetlig holdning til selskapet. Jeg frykter at det skyldes at den økonomiske vinningen er så stor at StatoilHydro går på akkord med andre prinsipper, sier Egenæs.

Mektig selskap

Gazprom-Media Holding, et datterselskap av Gazprom, er nå Russlands største medieselskap. I 2001 kjøpte selskapet NTV, den eneste uavhengige nasjonale tv-stasjonen, og en av de mest kritiske tv-stasjonene i Russland. Oppkjøpet skjedde under sterke protester, blant annet fra journalister og pressefrihetsorganisasjoner.

Etter at Gazprom-Media overtok NTV, forsvant blant annet satireprogrammet Kukly, som brukte dukker til å karikere Russlands politiske ledere, fra tv-skjermen. Og dette er langt fra det eneste tegnet på at Putins regime utøver svært aktivt medieeierskap gjennom Gazprom: Redaktøren ble sparket da Gazprom Media kjøpte avisen Izvestia, mens alle de ansatte fikk sparken da selskapet kjøpte magasinet Itogi. I dag eier det statskontrollerte selskapet blant annet tre tv-stasjoner, seks radiostasjoner, et forlagshus, flere aviser, en rekke magasiner, et filmproduksjonsselskap og et reklameselskap.

Egenæs mener StatoilHydro må tenke nøye gjennom om følgene av å ha et så tett samarbeid med Gazprom, på grunn av selskapets dobbeltrolle som medieeier. StatoilHydro eier selskapet Shtokman Development Company sammen med Gazprom og franske Total. Selskapet skal etter planen utvinne den første gassen fra det russiske Shtokman-feltet, som er verdens største gassfelt, i 2013.

StatoilHydro ønsker imidlertid ikke å gå i dialog med det russiske statsoljeselskapet angående rollen til Gazproms datterselskaper.

– På lik linje med andre internasjonale selskaper forholder vi oss profesjonelt og kommersielt til Gazprom, hvor vi har et godt samarbeid. Som kjent samarbeider vi og franske Total med Gazprom om utbygging av Shtokman-feltet i Barentshavet, og vår dialog er knyttet til kommersielle og tekniske beslutninger som ligger i det prosjektet, og ikke i andre selskaper som Gazprom har eierskap i, skriver informasjonssjef Mari Dotterud i StatoilHydro i en e-post til Ny Tid.

Hun mener StatoilHydro opptrer i tråd med menneskerettighetene.

– Det er det sivile samfunn som driver dialogen med utenlandske myndigheter om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Dette synet støttes også av norske myndigheter, skriver hun.

Amnesty-generalsekretær Egenæs vil ta opp Gazproms dobbeltrolle på et møte med StatoilHydro mandag 2. februar. Han savner mer debatt om Gazproms mange roller i det russiske samfunnet.

-StatoilHydro og norske myndigheter kan ikke diktere russiske myndigheter. Det de kan gjøre er å problematisere Gazproms rolle. Man må være klar over er hvem man inngår samarbeid med, og ha noen tanker om helheten når selskaper har en dobbeltrolle, slik Gazprom har. Har norske myndigheter spurt seg om dette er et selskap vi kan samarbeide med? spør han.

Indirekte kontroll

Elsa Vidal er Russland-spesialist hos den Paris-baserte pressefrihetsorganisasjonen Reporters without Borders. Hun mener Putin-regimets politiske kontroll av tv-stasjonene er blant de største truslene mot ytringsfriheten i Russland i dag.

– Opposisjonelle røster er nå utestengt fra alle nasjonale russiske tv-kanaler. Siden tv er russernes hovedkilde til informasjon, gjør dette tv om til et propagandaverktøy, og fratar russerne en rekke perspektiver, sier Vidal.

Hun sier Gazprom spiller en viktig rolle gjennom sitt tv-eierskap, og forteller at Gazprom-Media-eide NTV kontrollerer informasjonen like strengt som de direkte statseide tv-selskapene.

– Gazprom og staten har et svært tett forhold. Kontrollen er indirekte, men like fullt svært effektiv, sier hun.
Gazprom-Media hevder imidlertid selv at det ikke sensurerer innholdet i de mange tv-stasjonene og publikasjonene. «Selskapets hovedprinsipp er å overvåke business, ikke innhold. Alle medieprosjektene må holde høy kvalitet og ha sin egen nisje. Det er grunnen til at alle Gazprom-Media Holding-prosjektene (informative, analytiske eller underholdende) er etterspurte og populære hos så å si hele befolkningen i dette landet», skriver selskapet på sine nettsider.

Gazprom-Media eier også enkelte mer regimekritiske nisjemedier, slik som radiostasjonen Echo of Moscow. Vidal mener dette er en del av en bevisst strategi fra Putin-regimets side for å legitimere den strenge kontrollen med de store massemediene.

– De gir noe frihet til medier som når en svært liten del av befolkningen, sier hun.

Etterlyser norsk press

Denne uka møtte kulturminister Trond Giske Russlands kulturminister, mens olje- og energiminister Terje Riis-Johansen åpnet den årlige norsk-russiske olje- og gasskonferansen i Moskva. Amnesty-generalsekretær Egenæs mener norske myndigheter bør bli tydeligere på menneskerettigheter overfor sin nabo og samarbeidspartner i øst.

– Norske myndigheter bør konstant ta opp temaet menneskerettigheter, både direkte med Russland og i europeiske fora. Norske myndigheter har underkommunisert på menneskerettighetsområdet i forhold til Russland, sier han.

Egenæs understreker at Amnesty International ikke går inn for noen boikott av Russland, og peker på at det er viktig å ha kontakt med landet. Men han etterlyser en mer helhetlig holdning til utviklingen i Russland fra norske myndigheters side.

-Mens man gjennom 90-tallet så en positiv utvikling i Russland, har vi nå veldig klare indikasjoner på at Russland går i feil retning, sier han.

---
DEL