Kritisk til Etiopia-samarbeid

Med Erik Solheims besøk til Etiopia denne uka er det diplomatiske forholdet mellom landene normalisert. Det er ikke nødvendigvis av det gode, mener opposisjonsleder.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Jeg er glad for at Norge har normalisert forholdet til Etiopia, men hvis det innebærer at norske myndigheter vil være mindre kritiske til politisk undertrykking, er det grunn til bekymring, sier Hailu Araya til Ny Tid.

Araya er en av lederne i det etiopiske opposisjonspartiet Coalition for Unity and Democracy in Ethiopia, Ny Tid møter ham i forbindelse med utviklingsminister Erik Solheims besøk til Etiopia 17. november. Dette er det første offisielle norske besøket siden seks diplomater ved den norske ambassaden i Addis Abeba ble kastet ut av landet i august i fjor. Etiopiske myndigheter anklaget da Norge for at deres arbeid på Afrikas Horn undergravde Etiopias sikkerhetsinteresser. Etiopiske myndigheter skal ha vært spesielt misfornøyde med at Norge var med og tilrettela et møte om grensekonflikten mellom Eritrea og Etiopia.

Norge svarte på sin side med å fryse bistanden til Etiopia. Selv om forholdet mellom de to landene nå er normalisert, mener Araya at den norske ambassaden fortsatt har en moralsk forpliktelse til å legge press på etiopiske myndigheter for å bedre den politiske situasjonen i landet.

Forsoning

– Jeg forstår ikke hvorfor ambassader bruker millioner av dollar på å opprettholde de diplomatiske stasjonene. Er det egeninteresse som driver dem, er det fordi de står for grunnprinsippene i menneskerettighetserklæringen, eller er det bare en abstrakt tanke om utvikling? Mange vestlige ambassader er åpenbart ikke villige til å gjøre mye for å forsvare friheten vår, sier han.

Solheim mener den diplomatiske krisen mellom de to landene nå er historie.

– Statsministeren ga uttrykk for at forholdet nå er tilbake på skinner. Vi hadde begge en følelse av at dette nå er noe vi har lagt bak oss. Det etiopierne gjorde i fjor, var uakseptabelt, men vi må se framover. Etiopia er et nøkkelland i forhold til stabiliteten på Afrikas horn, understreker Solheim etter et møte med den etiopiske statsministeren Meles Zenawi, som har hatt makten siden 1995.

Utviklingsministeren sier han vil fortsette å ta opp spørsmål om politisk undertrykking og brudd på menneskerettighetene med etiopiske myndigheter.

– I samtalen med Zenawi tok jeg blant annet opp Etiopias lovgivning om frivillige organisasjoner, som begrenser muligheten for finansiering fra utenlandske donorer, sier han.

Feil retning

Norge skal også gjenoppta bistanden til Etiopia. Araya mener bistand er lite effektivt så lenge befolkningen ikke har politisk frihet.

– Utvikling uten frihet betyr veldig lite. Hvis folket ikke er en del av utviklingen, har vi ikke noe demokrati. I løpet av de siste 40 årene har vi mottatt milliarder av dollar i bistand. Vi burde ha kommet mye lenger enn vi har i dag, påpeker opposisjonslederen.

Solheim sier på sin side at økonomisk vekst er en forutsetning for et friere samfunn.

– Økonomisk framgang er nødvendig for å bedre menneskerettighetene. All erfaring viser at økonomisk vekst og politisk frihet henger sammen, understreker han.

Araya mener opposisjonen har fått mindre politisk spillerom siden det omstridte valget i 2005. Han forteller at Coalition for Unity and Democacy jobber med å opprette lokalkontorer i distriktene, men blir motarbeidet av myndighetene. Partimedlemmer blir arrestert når de forsøker å verve nye medlemmer, og politiske støttespillere risikerer sanksjoner fra myndighetene.

Selv om Araya etterlyser internasjonalt press, er han klar på at etiopierne må gjøre størstedelen av jobben selv.

– 99 prosent av kampen er vårt eget ansvar. Én prosent effektivt arbeid fra det internasjonale samfunnet vil være nok.

---
DEL